Universitetsskoleprosjektet i Tromsø (USPiT)

Universitetsskoleprosjektet i Tromsø er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Universitetet i Tromsø. Når prosjektet startet i 2011 ble Tromsø først i landet med universitetsskoleprosjekt. Det er knyttet til Master i lærerutdanning for 1.-7. tinn og 5.-10.trinn. I utgangspunktet skulle prosjektet være i perioden 01.01.2011 – 31.12.2013 men ble utvidet med fase II for perioden 01.01.2014 – 31.12.2017 og deretter fase 3 for perioden 1.1.2018 – 31.12.2021.

Universitetsskoleprosjektet i Tromsø samarbeider i dag med Universitetet i Oslo, Oslo kommune og Akershus kommune som har universitetsskoleprosjekt for lærerutdanning av lærere for 8.-10.trinn.

 

Bakgrunn

Universitetsskoleprosjektet baserer seg på ideen om at det skal stilles høyere krav til samhandlingen mellom universitetets lærerutdanning og universitetsskolene, enn til andre praksisskoler. Målet er å etablere et tett samarbeid mellom kommunen, universitetet og skoler som styrker skolens aktivitet og dermed også lærerutdanningen, og at dette skal styrke den opplæringen elevene får. Status som universitetsskole krever kvalifisering i samsvar med fastsatte kriterier. Kunnskapsnivået i Norge må heves. Det forutsetter at kompetansenivået i grunnskolen og videregående skole løftes. Dette tilsier en kvalitativt bedre lærerutdanning som utvikler norsk skole og er attraktiv for ungdom. Det gjelder ikke minst i Nord-Norge, hvor utdanningsnivået tradisjonelt har vært lavere enn i resten av landet, hvor søkningen til lærerutdanning er redusert, og hvor behovet for å erstatte lærere som pensjoneres er betydelig. Ulike evalueringer peker på behovet for å utvikle norsk lærerutdanning. Det må skje gjennom et høyere faglig nivå, større fordypning i sentrale skolefag, vektlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter, og ved å utvikle praksisdelen av lærerutdanningen. En bedre lærerutdanning krever bedre kvalitet på praksis, og det fordrer bedre samhandling mellom praksis og den teoretiske delen av utdanningen. Kunnskapsdepartementet stiller derfor strenge krav til kvalitetssikring av praksisdelen av lærerutdanningen, og vil ha et mer forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, skoler og skoleeiere.

 

Leder: Jan Fredrik Skogdal
Status: Aktivt
År: 2011-2013, fase II: 2014-2017
Utviklingsområde: 2

 

Fokusområder

Universitetsskoleprosjektet har fire fokusområder:

Utvikling av praksis
For universitetsskolene betyr dette at flere lærere blir praksislærere og at flere klasser får besøk av studenter som skal ha praksis.

For studentene betyr det varierte praksisformer og at deres bacheloroppgave skal skrives på grunnlag av aksjonsforskning/læring i tett samarbeid med praksisfeltet.

Skolerelatert forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid)
Fagansatte ved lærerutdanningen skal bruke universitetsskolene som arena for praksisnære forsknings- og utviklingsarbeider. De skal samarbeide tett med skolen og trekke studentene med i arbeidet.

Fagansatte ved lærerutdanningen skal bringe forskning inn i universitetsskolene for å undervise og veilede, og lærerne skal kunne komme inn i lærerutdanningen for å undervise om praksis.

Kompetanseutvikling
Skolens praksislærere, de som tar imot studenter som skal ha praksis, skal ha formell kompetanse i veiledning av studenter. Det er ønskelig at en eller flere av praksislærerne på sikt skal ha master i veiledning.

Skolens praksislærere skal ha formell kompetanse i de fagene de underviser og veileder i.

Det er ønskelig at en eller flere av skolens lærere på sikt skal ha mastergrad i sentrale skolefag.

Nettverk og spredning
Ved hver av universitetsskolene etableres et praksislærerforum som ledes av rektor. Intensjonen er at studentene skal oppleve en enhetlig praksis uansett praksislærer.

Mellom universitetsskolene etableres rektorforum for å sikre enhetlig praksis for studentene uansett skole, samordning av kompetanseutvikling og FoU-arbeid og spredning av kunnskap og erfaringer.

 

Prosjektdeltakere:

Ved oppstarten i 2011 ble praksisskolene i Tromsø invitert til å søke om å delta på prosjektet. Av 17 skoler var det 12 som søkte, og etter en uavhengig kvalitetsvurderingsprosess ble 6 skoler tildelt status som universitetsskole fra høsten 2011. Høsten 2013 ble prosjektet utvidet med to skoler etter en noe enkeler søknadsprosess uten ekstern vurdering. 

Høsten 2017 ble det gjennomført en evaluering av prosjektet i styringsgruppa og i rektorforum for universitetsskolene. Styringsgruppa konkluderte med at den ønsket å bevare kontinuiteten ved å gi de 8 skolene mulighet til å bli med videre i en fase tre, uten å gå igjennom en ny søkeprosess. Det ble gjennomført personalmøter på alle universitetsskolene med deltakelse av koordinator. Alle skolene ønsket å være med videre i fase 3 ut fra reviderte målsettinger.

Ut fra et behov for å styrke samarbeidet rundt lærerutdanningen for 5. – 10. trinn valgte styringsgruppa å utvide prosjektet med 2 ungdomsskoler. 

Bjerkaker skole
Fase 1 – 3

 

 

Fagereng skole
Fase 2 – 3

Gyllenborg skole
Fase 1 – 3

Kroken skole
Fase 3

Langnes skole
Fase 1 – 3

Solneset skole
Fase 2 – 3

Sommerlyst skole
Fase 1 – 3

Storelva skole
Fase 1 – 3

Tromstun skole
Fase 3

Workinnmarka skole
Fase 1 – 3