Bakgrunn, ideer og erfaringer

Innledning og bakgrunn

Universitetsskoler, eller lærerutdanningsskoler, som det også kalles, er en relativt ny idé som nå ikke bare brer seg, men som også har blitt nasjonal lærerutdanningspolitikk gjennom Lærerutdanning 2025 – Strategi for lærerutdanning. Her synliggjøres også tilsvarende satsing på barnehagene, lærerutdanningsbarnehager. Det innebærer at det er stor interesse for erfaringene til de institusjonene som allerede har hatt universitetsskoler i noen år. Ideen oppsto relativt parallelt ved UiT og UiO i 2010, ved UiT ble prosjektet etablert i 2010, de første universitetsskolene var valgt ut i 2011. Universitetsskolene var, sammen med UiTs nye og nyskapende mastergrad for grunnskolelærere, den viktigste grunnen til at UiT sammen med UiO ble tildelt landets første senter for fremragende utdanning (et såkalt SFU), ProTed (Professional Learning in Teacher Education) for perioden 2011-2016, og for en ny periode for 2017-2021. Universitetsskoler er et sentralt utviklingsområde i ProTed, og spredning av erfaringer er del av ProTed sitt mandat. Utarbeidelsen av denne sammenfatningen av idé og erfaringer er en del av dette spredningsarbeidet.

På en konferanse om universitetsskoler i Trondheim 13.11.17, oppsummerte Sølvi Lillejord, direktør for Kunnskapssenter for utdanning, universitetsskoleideen på følgene måte:

Selve ideen

Ideèn om universitetsskoler i Tromsø var inspirert av universitetsklinikken for medisinerstudenter ved UNN i Tromsø. Kom opprinnelig fra de som satt i den første styringsgruppa for prosjektet i 2010 og grunntanken var å bidra til å løfte lærernes kompetanse og bidra til en type lærere hvor forsknings- og utviklingsarbeid skulle bli et viktigere grunnlag for lærernes yrkesutøvelse, og idealet var en utdanning der praktikere og teoretikere utgjorde et reelt partnerskap som lærerutdannere på ulike arenaer.

 

De ulike universitetsskole- og barnehageprosjektene, og erfaringer så langt

Vi vil videre presentere de fire ulike prosjektene som utgjør UiT sin satsing innenfor dette feltet. Disse presenteres ut fra den rekkefølgen de oppsto i, og er

  • Universitetsskoleprosjektet i Tromsø (grunnskolen)
  • Universitetsskoleprosjektet i Alta (grunnskolen)
  • Universitetsskoleprosjektet i Troms (videregående skoler)
  • Universitetsbarnehageprosjektet i Tromsø.

 

    Universitetsskoleprosjektet i Tromsø – USPiT

    Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom UiT – Norges arktiske universitet og Tromsø kommune. Grunnlaget for utviklingen av universitetsskole som modell var at universitetet startet 5-årig integrert lærerutdanning på masternivå høsten 2010.

    Ulike evalueringer pekte på behovet for å utvikle norsk lærerutdanning gjennom høyere faglig nivå, større fordypning i sentrale skolefag, vektlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter og ved å utvikle praksisdelen av lærerutdanningen. Kunnskapsdepartementet signaliserte at en ønsket å stille strengere krav til kvalitetssikring av praksisdelen i lærerutdanningen, og ønsket mer forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, skoler og skoleeiere. Føringene fra kunnskapsdepartementet resulterte blant annet i at det ble utviklet egne emneplaner for praksis i studieplanene for de nye lærerutdanningene ved UiT. Progresjonen i emneplanene ble tilpasset progresjonen i mastergradsløpet.

    Ideèn om Universitetsskole kommer opprinnelig fra de som satt i den første styringsgruppa for prosjektet i 2010 og er inspirert av universitetsklinikken for medisinerstudenter ved UNN i Tromsø. Grunntanken var å bidra til å løfte lærernes kompetanse og bidra til en type lærere hvor forsknings- og utviklingsarbeid skulle bli et viktigere grunnlag for lærernes yrkesutøvelse.

    Mastergradprogrammene stiller krav om at praksis skal fungere som et integrerende element i lærerutdanningen.

    Målsettingen for etablering av universitetsskoler ble innledningsvis formulert todelt;

    • Universitetsskoleprosjektet skal etablere en ny søm innen lærerutdanning, både mellom universitetet, kommune og skoler og mellom teori og praksis.
    • Universitetsskolene skal bidra til å heve kvaliteten på lærerutdanningen og dermed også på grunnskolens undervisning.

    Etter at UiT i samarbeid med Universitetet i Oslo ble tildelt det første senteret for fremragende lærerutdanning (SFU) i 2012 inngår prosjektet som utviklingsområde i ProTed – Senter for fremragende lærerutdanning. En viktig faktor i tildelingen var at Universitetsskoleprosjektet var etablert.

     

    Organisering

    Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune inngikk i mai 2010 en partnerskapsavtale for utvikling og etablering av seks universitetsskoler som modell for utforming og organisering av praksis med fire satsningsområder; Utvikling av praksis, Forsknings og utviklingsarbeid, Nettverk og spredning og Kompetanseutvikling. Partnerskapsavtalen ble i 2011 videreført frem til 31.12.13. Avtalen er nå inne i fase 3, som går ut 31.12.21.

    Et jevnbyrdig samarbeid har vært avgjørende for å lykkes. ILP utgjør navet i prosjektet, og det påfaller ILP er særlig ansvar for forankring og utvikling. Det ble 01.05.11 tilsatt en koordinator for Universitetsskoleprosjektet. Tromsø kommune finansierte i utgangspunktet 50 % av lønnskostnadene, men dette ble etter hvert justert til 25% av lønnskostnadene. I tillegg har Tromsø kommune bidratt med et årlig tilskudd til universitetskolene, – når det har vært mulighet for det i kommunes budsjett.

    Koordinator er ansvarlig for prosjektet, kontakten med universitetsskolene og er sekretær for styringsgruppa. Koordinator har også et tett samarbeid med utdanningens praksiskonsulent. Koordinator er ansatt ved ILP/UiT og prosjektet er faglig forankret hos instituttleder. Studieleder for GLU 1-7 og 5-10 er nærmeste overordnede for koordinator. Evalueringer så lang har understreket viktigheten av koordinatorrollen som bindeledd, pådriver og utvikler i prosjektet.

    Styringsgruppen

    Styringsgruppen er et dialogforum for samarbeidspartene der det tas prinsipielle avgjørelser. Styringsgruppens oppgave er å ha et strategisk blikk på prosjektet og sikre at prosjektet holder seg til mål, oppgaver og progresjon. Videre skal gruppen sikre en klar ansvarsfordeling mellom UiT – Norges arktiske universitet og Tromsø kommune, samt reforhandle aktuelle avtaler. Styringsgruppen skal bidra til å initiere tiltak for å skaffe økonomiske midler til prosjektet. Eventuelle midler til kommende prosjekter skal fordeles av styringsgruppa.

    Styringsgruppa har følgende sammensetning:

    • Dekan HSL- fakultetet
    • Instituttleder ILP
    • Studieleder ILP, GLU 1-7 og 5-10
    • Leder ProTed ved UiT – Norges arktiske universitet
    • Kommunaldirektør – Tromsø kommune
    • Skolefaglig rådgiver – Tromsø kommune
    • Politisk oppnevnt representant
    • Representant for Rektorforum
    • Studentrepresentant
    • Prosjektleder for USPiT

    Prosjektets faser og veien videre


    Fase 1: 2011 – 2013
     

    • Etablering av rektorforum
    • Etablering av praksisforum på hver av Universitetsskolene
    • Utvikling av Veiviser for praksis
    • Utvikling av koordinators rolle i prosjektet
    • Tilknytning til ProTed – Senter for fremragende lærerutdanning
    • Mange små og noen store prosjekt – de fleste knyttet til aksjonsforskning

    Fase 2: 2014 – 2017

    • Håndbok for praksisopplæring – et verktøy for alle praksisskolene
    • Utvikling av ulike emnehefter, – punktpraksis, bacheloroppgaven osv.
    • Studentenes progresjon i FOU-arbeid

    Fase 3: 2018 – 2021

    Styringsgruppen bestemte at vi først skulle ha en dialog med de 8 universitetsskolene om de ønsker å være med videre, i forhold til reviderte målsettinger og forventninger. Vi gjennomførte derfor personalmøter på alle universitetsskolene og alle skolene ga tilbakemelding om at de ønsket å være med videre.

    På bakgrunn av dette, og behovene vi så i forhold til å styrke samarbeidet med grunnskolen, har styringsgruppa valgt å gå for en utvidelse av prosjektet med 1-2 ungdomsskoler i Tromsø. Fra skolestart 2018 ble prosjektet utvidet med 2 ungdomsskoler hvilket gir totalt 10 universitetsskoler.

     

    Revidert målsetting for prosjektet

    • Universitetsskoleprosjektet skal bidra til å utvikle samarbeid om hele lærerutdanningen i samsvar med utviklingen av grunnskolen.
    • Universitetsskoleprosjektet skal bidra til å utvikle partnerskap om sammenhengen mellom skolens satsningsområder, FOU i lærerutdanningen og studentenes oppgavearbeid.
    • Universitetsskoleprosjektet skal utvikle bærekraftige strukturer som danner grunnlag for en permanent driftsfase etter prosjektperioden.

    Valg av universitetsskoler

    I desember 2010 gikk det ut invitasjon til skolene om å bli universitetsskoler. Det var ønskelig å rekruttere fire barneskoler og to ungdomsskoler. Det ble skissert kriterier som var utviklet i en prosess hvor de involverte var Universitetet i Tromsø, Tromsø kommune, Universitetet i Oslo og rektormøte i Tromsø kommune.

    Bakgrunnen for kriteriene var at det forelå ulike evalueringer som viste at det var et klart behov for forbedring av norsk lærerutdanning gjennom et høyere faglig nivå, større fordypning i sentrale skolefag, vektlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter og ved å utvikle praksisdelen av lærerutdanningen. Kunnskapsdepartementets forslag til kompetansekrav ble også vektlagt av gruppen som utarbeidet kriteriene høsten 2010.

     

    1. Skolens forhold til samfunnsmandatet
    • Hvordan ser skolens samfunnsmandat ut?
    • Beskriv skolens samarbeid med hjemmene med særlig vekt på innovativt arbeid
    • Har skolen samarbeid med andre skoler eller andre samfunnsaktører?
    1. Skolen som foregangsskole
    • Hvordan synliggjøres skolens samfunnsmandat i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid?
    • Beskriv skolens faglige og pedagogiske utviklingsarbeid de siste årene
    • Beskriv kort ett eller flere prosjekter dere er spesielt fornøyd med
    1. Skolens kompetanse i dag
    • Skoleleders kompetanse
    • Antall ansatte med master, kompetanse i fag og manglende kompetanse
    • Hvor mange ansatte har 15 studiepoeng eller mer i pedagogisk veiledning
    • Har skolen en egen plan for kompetanseutvikling
    1. Skolen som praksisskole
    • Har skolen en holdning til å integrere studenter i skolens aktiviteter utover klasserommet?
    • Har skolen erfaring med utprøving av nye/alternative praksisformer?
    1. Forskning og utviklingsarbeid
    • Har skolen tidligere hatt samarbeid med høgskolen/universitetet om FOU-arbeid?
    • Hvordan ser skolen på at de ev. kan være arena for FOU-arbeid for UiTs studenter og lærere?
    • Hvordan ser skolen på at de ev. kan samarbeide med UiT om felles konkrete FOU-prosjekter knyttet til arbeidsplass?
    • Har skolen i dag planer om felles FOU-prosjekt?  
    1. Begrunnelse for søknad
    • Hvorfor søker skolen om å bli universitetsskole?
    • Hvorfor bør dere være en av skolene som plukkes ut?
    1. Behandling av søknaden internt på skolen
    • Hvordan har skolen behandlet søknaden for å bli en universitetsskole?
    • Er søknaden drøftet i hele kollegiet?
    • Er søknaden behandlet i alle skolens organer?
    • Vil dere si at søknaden er godt forankret i skolen?

     

    Det kom inn 12 søknader fra skoler – fem ungdomsskoler, seks barneskoler og en kombinertskole. Utvelgelsen ble gjennomført i et samarbeid mellom UiT og Tromsø kommune, og ble kvalitetssikret av styringsgruppa for universitetskoler ved Universitetet i Oslo. Følgende skoler ble valgt: 

    • Bjerkaker skole (1.-7.trinn)
    • Gyllenborg skole (1.-7.trin)
    • Workinnmarka skole (1.-7.trinn)
    • Storelva skole (1.-10.trinn)
    • Langnes skole (8.-10.trinn)
    • Sommerlyst skole(8.-10.trinn)

    Høsten 2013 bestemte styringsgruppa at det var ønskelig å videreføre prosjektet i en fase 2 for perioden 01.01.14 – 31.12.17 med utvidelse til 8 skoler. Her var det en noe enklere søknadsprosess uten ekstern vurdering. Følgende nye skoler ble valgt: 

    • Fagereng skole (1.-7.trinn)
    • Solneset skole (1.-7.trinn)

    Høsten 2017 ble det gjennomført en evaluering av prosjektet i styringsgruppa og i rektorforum for universitetsskolene. Styringsgruppa konkluderte med at den ønsket å bevare kontinuiteten ved å gi de 8 skolene mulighet til å bli med videre i en fase tre, uten å gå igjennom en ny søkeprosess. Det ble gjennomført personalmøter på alle universitetsskolene med deltakelse av koordinator. Alle skolene ønsket å være med videre i fase 3 ut fra reviderte målsettinger i perioden 01.01.18 – 31.12.21.

    Ut fra et behov for å styrke samarbeidet rundt lærerutdanningen for 5. – 10. trinn valgte styringsgruppa å utvide prosjektet med 1-2 ungdomsskoler. De 4 ungdomsskolene i Tromsø, som ikke er med i prosjektet, ble invitert til å søk. Det ble gjennomført personalmøter og intervju på aktuelle skoler og følgende nye skoler ble valgt:

    • Kroken skole (8.-10.trinn)
    • Tromstun skole (8.-10.trinn)

     

    Forventninger til universitetsskoler

    Dette punktet er innarbeidet i samarbeidsavtalen med Tromsø kommune og vil samtidig bidra til å utvikle samarbeidet med universitetsskolene.

    Forslag:

    • Skolen legger til rette for et gjensidig samarbeid om forsknings og utviklingsarbeid basert på ønsker og behov fra begge parter.
    • Skolen bidrar aktivt til rekruttering og tilrettelegging for praksislærere.
    • Lærerne ønsker å samarbeide med lærerutdanningen om praksisopplæring, metodisk samarbeid eller FOU- prosjekter.
    • Skolen utvikler sin kompetanse innenfor veiledning generelt og spesielt inn mot studentenes masternivå.

    Universitetsskolene

     

    Bjerkaker skole

    Bjerkaker skole er en barneskole med ca. 370 elever og 58 ansatte for skoleåret 2018-2019.

    Skolen ligger nydelig til på den sørlige delen av Tromsøya og har et flott uteområde og fine friluftsområder i umiddelbar nærhet. Skolen er organisert med både klasserom og baser og det legges opp til et tett teamsamarbeid på trinnene. Skolens utviklingsarbeid har de to siste skoleårene vært skriving og skriveglede. De har også egne avdelinger for praktisk- estetiske fag og flere pedagoger med høy kompetanse i kunst -og håndverk. Skolen skal være en trygg og inkluderende skole og har et sterkt fokus på å skape samhold, trivsel og et godt læringsmiljø for alle elever.

     

    Fagereng skole

    Fagereng skole er byens nyeste barneskole og har flott beliggende på sørvestsiden av Tromsøya. Her har de nærhet til folkeparken, lysløype, Bak-Olsen skitrekk, skolehagen på Holt, fjæra og sentrum. Skolen åpnet i 2006 og har inneværende skoleår 317 elever fra 1. til 7. årskull. I tillegg huser skolen egen tegnspråkklasse tre dager i uka som er underlagt PPT. Skolen er bygget med baser som kalles læringsrom. Læringsrommene i første etasje benyttes også av skolefritidsordning til 1.-4. trinn, før og etter undervisningstid. Skolen har en pedagogisk profil med sterkt fokus på elevenes mestring gjennom trivsel, trygghet og læring.

     

    Gyllenborg skole

    Gyllenborg skole er Tromsøs eldste barneskole og ligger midt i Tromsø sentrum. Skolen ble innviet 31. august i 1900, og het da Tromsø Folkeskole. Steinskolen, hvor de holder til i nå, ble bygd i 1909 og fullført i 1921.

    Skolen, som har rundt 350 elever, er organisert i tradisjonelle klasser med to til tre paralleller pr. trinn. Mange av elevene har røtter i andre kulturer og over 50 nasjoner er representert ved skolen. På skolens skolefritidsordning går det ca. 190 elever fra 1. – 4. trinn. Gyllenborg skole har lange tradisjoner for å satse på læringsmiljø. Skolen skal være en trygg og inkluderende skole og har et sterkt fokus på å skape samhold og et godt læringsmiljø for alle elever.   

     

    Kroken skole

    Kroken skole er en ungdomsskole med for tiden 220 elever og 25 lærere fordelt på tre paralleller pr. trinn. Skolen ligger i bydelen Kroken på Tromsøs fastlandsside. I tilknytning til skolebygget er det idrettshall, gymsal og offentlig bibliotek, samt nær tilgang til fine naturområder og alpinanlegg. Lærerne jobber i trinnvise team med fokus på elever, læring, samarbeid og trivsel. Skolen har skoleåret 2018-2019 hovedsatsningsområdene lesing og klasseledelse, og bruker blant annet systematisk kollegabasert observasjon og veiledning som verktøy i lærernes profesjonsutvikling.

     

    Langnes skole

    Langnes skole er en fremtidsrettet skole med Langneseleven i fokus, der skolens visjon er «Vi skaper rom for hele mennesket«. Skolen ligger vest på Tromsøya, og har 420 elever på 8.-10. trinn. Skolen rekrutterer elever i fra Mortensnes, Workinnmarka, Hamna og Solneset skole. Langnes skole åpnet høsten 2004, og er tilrettelagt fleksibelt i forhold til pedagogiske og organisatoriske modeller. Skolen er organisert i sju læringsbaser, hver med plass for inntil 80 elever. På hver base er det et komplementert lærerteam på 5-7 lærere. Undervisningen foregår i aldersblandete grupper, 8. til 10. trinn, der vi har stort fokus på tilpasset opplæring. Undervisningspersonalet ved skolen jobber tett i team og i fagseksjoner på tvers av læringsbasene, der kollektive læringsprosesser og skolebasert kompetanseutvikling er helt sentralt.

     

    Solneset skole

    Solneset skole er en 1 – 7 skole med ca. 200 elever og rundt 30 ansatte. Skolen ligger i bydelen Hamna og har både fjæra og skogen i umiddelbar nærhet. Dette legger til rette for et aktivt uteliv både i skole- og SFO tida. Sosial kompetanse ligger som basis for hele skolens virksomhet.  Solneset er en dysleksivennlig skole og satser på digital kompetanse (IKT) som grunnleggende ferdighet.

     

     

    Sommerlyst skole

    Sommerlyst skole ble tatt i bruk høsten 2017 og har rundt 540 elever fordelt på 7 klasser og 24 grupper. Skolen har i tillegg Nordvesten som er et tilbud til elever med psykisk utviklingshemming, samt en avdeling for elever med autisme. Skolen har rundt 80 ansatte som jobber med elever, deriblant pedagoger, assistenter og miljøterapeuter. I tillegg til digitale ferdigheter og tilpasset opplæring, er skolen midt i et arbeid som er kalt «Ny organisering». Her jobbes det blant annet med å prøve ut ulike måter å organisere undervisningen på, og klassebegrepet har blitt fjernet på to av tre trinn. De har også parallellagt fag og forsterket basisfagene med en ekstra lærer.

     

    Storelva skole

    Storelva skole er en kombinert barne- og ungdomsskole lokalisert i naturskjønne omgivelser sentralt på Kvaløya. Skolen har ca. 400 elever fordelt fra 1.-10. trinn og 55 ansatte. Ca. 100 barn deltar på skolefritidsordningen.

    Skolen bygger sin pedagogiske praksis på et sosiokulturelt læringssyn der dialog og refleksjon står sentralt. Videre er de utviklingsorientert og innovativ og er opptatt av hver enkelt elevs faglige utvikling og sosiale trivsel.

     

    Tromstun skole

    Tromstun skole ligger sentralt på fastlandet og er en ungdomsskole med ca. 420 elever fordelt på 17 klasser. Skolen har også innføringsklasse for elever som er nyankommet til Norge. Skolen har rundt 60 ansatte inkludert halvparten av morsmålslærerne i kommunen. Disse ambulerer mellom skolene i Tromsø. Tromstun skole flyttet inn i nytt bygg november 2011. Bygget er fleksibelt tilrettelagt når det gjelder pedagogiske og organisatoriske modeller. Skolen er organisert i seks læringsområder og har plass for inntil 90 elever på hvert område. Skolens hovedsatsing er tilpasset opplæring og digitale ferdigheter i alle fag.

     

    Workinnmarka skole

    Workinnmarka skole ligger sentralt på Tromsøya med et uterom som er flott tilrettelagt for lek og læring. Skoleåret 2018/2019 har skolen ca 260 elever fordelt på 1.-7. trinn. Elevene er organisert i to klasser på hvert trinn. Skolen er solid forankret i nærmiljøet og foreldrene er aktive medspillere i utviklingen av et godt skolemiljø. Deres visjon er trygghet, trivsel og toleranse i en åpen og inkluderende skole der faglig og sosial utvikling står sentralt.

     

    Satsningsområder

     

     Utvikling av praksis

    Samarbeidet mellom universitetet og skolene har medført grundige utviklingsprosesser og etablering av et omfattende rammeverk rundt praksisutdanningen i form av godt strukturerte møtearenaer for rektorer og praksislærere, samt veiledningsmateriell i forhold til progresjon i studiet og i forhold til spesielle emner.

    Dette har i stor grad vært utviklet i samarbeid med Universitetsskolene for etter hvert å ha blitt tatt i bruk av alle praksisskolene.

    Det jobbes også med utvikling av nye praksisformer som punktpraksis, utenlandspraksis og trinnovertakelse.

     

    Forskning og utviklingsarbeid

    Samarbeidet med Universitetsskolene har vært viktig for å få gjennomført et stort antall FOU- prosjekter som har involvert forskere, studenter og tilsatte ved skolene.

    Vi arbeider med å utvikle god progresjon i studentenes FOU-arbeid med målsetning om at studentene skal oppleve en forskende tilnærming fra første dag i studiet. Dette harmonerer godt med det utviklingsarbeidet som foregår i skolen. Vi ser tendenser til at dette gir en bedre inngang til læreryrket – jfr. forskergruppe som følger nyutdannede lærere. (referanse?)

     

    Nettverk og spredning

    Universitetsskoleprosjektet har bidratt til å styrke kontakten mellom Tromsø kommune og UiT på alle nivå. Nasjonalt er universitetet i front når det gjelder etablering av femårig integrert lærerutdanning.

    Vi har et ansvar for å dele våre erfaringer med resten av landet, samtidig som vi utvikler nettverk og spredning lokalt. Interessen for Universitetsskoleprosjektet er økende, noe som også har sammenheng med nasjonal satsning på utvikling av partnerskap – jfr. Lærerutdanning 2025 – nasjonal strategi for lærerutdanning. Det siste året har vi hatt besøk av flere institusjoner hvor også vertskommunene har vært representert. Avdeling for oppvekst og utdanning har deltatt på deler av møtene og vi har inkludert besøk på universitetsskoler.

    Høsten 2017 tok UiT initiativ til etablering av en koordinatorgruppe for Universitetsskolene i Tromsø, Universitetskolene i Troms, Universitetsbarnehagene i Tromsø og Universitetsskolene i Alta. Vi ønsker å skape en arena for erfaringsdeling og felles kunnskap om lærerutdanning i et helhetlig skoleløp fra barnehage til videregående skole.

     

    Kompetanseutvikling

    Hensikten med dette utviklingsområdet var i utgangspunktet å legge til rette for etter- og videreutdanning for praksislærere. Samtidig har staten utviklet ordninger som ikke uten videre har vært mulig å samkjøre med dette prosjektet.

    Resultatet er at vi har fått flere lærere med bedre fagkompetanse i sentrale skolefag, noe som både skolen og lærerutdanningen profiterer på.

    Universitetet har også bidratt sterkt i forhold til videreutdanning av skoleledere gjennom rektorskolen og master i skoleledelse. Dette er et viktig bidrag i forhold til å skape utviklingsorienterte og forskende skoler.

    Vi har også hatt god søkning på studiet «Master i fagdidaktikk for lærere». I forhold til veiledning av masterstudenter er det et mål å få flest mulig erfarne praksislærere til å ta denne utdanningen.

    Noen erfaringer så langt

    I fase 1 var det en omfattende søkeprosess med mange kriterier, krav til omfattende kartlegging av personalets kompetanse og ekstern vurdering av søkere.

    I fase 2 og 3 har vi valgt en mindre omfattende søkeprosess hvor søknadsskjema er tenkt som et grunnlag for intervju/ samtale mellom søkerskole og gruppe nedsatt av styringsgruppa i prosjektet.

    Koordinator har en sentral rolle i prosjektet i forhold å legge til rette for gode samarbeidsprosesser og en systematisk utvikling av prosjektet. Det er viktig å sørge for best mulig kontinuitet ved endring av roller.

    Rektorforum har vært et sentralt møtepunkt mellom praksisfelt og campus med rom for erfaringsdeling, presentasjon av nye prosjekt og utviklingsarbeid. Det avholdes i snitt 6 møter pr. studieår.

    Prosjektet har vektlagt at ting som utvikles skal, så langt det er mulig, deles med hele praksisfeltet. Det siste året har vi etablert et forum for alle praksislærere hvor vi møtes en gang pr. halvår. Samtidig jobbes det med å utvikle praksisforum på den enkelte universitetsskole.

    Prosjektet har en tydelig plassering som et av fem utviklingsområder i ProTed – Senter for fremragende lærerutdanning. Vi ønsker å jobbe videre med samhandling med de ulike fagseksjonene samtidig som vi ønsker å bidra til å skape en helhetlig lærerutdanning.

    Utviklingsprosesser tar tid!

    Prosjektet vårt har, etter hvert, fått en tidsramme på 10 år. Det tar tid å utvikle gode strukturer som legger til rette for involvering, samhandling og kollektiv utvikling.

    Folk slutter eller bytter roller, dette krever systematisk oppfølging av den enkeltes rolle.

    Til toppen av siden

    Universitetsskoleprosjektet for master i grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 i Alta
    (USP i Alta 1-7 og 5-10)

    USP i Alta 1-7 og 5-10 er et samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune og UiT – Norges Arktiske Universitet for perioden 2015-2019. UiT og Alta kommune vil i fellesskap ha ansvar for prosjektet, og skal på sine respektive områder arbeide for at prosjektet lar seg gjennomføre. Universitetsskoleordningen er etablert for å styrke samarbeidet om den femårige integrerte lærerutdanningen for grunnskolen trinn 1-7 og 5-10 som gis ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), UiT ved campus Alta. Målet er at partnerskapet skal bidra til å videreutvikle og å fornye praksis i de samarbeidende institusjonene, samt å styrke samarbeidet mellom skoleeier, universitetet og praksisskoler. Gjennom et forpliktende samarbeid med felles fokus på utvikling av lærerstudentenes praksis og forskning i skolen, legges det rette for at partene skal få ny kunnskap. Hovedmålet med dette er å styrke elevenes opplæring i skolen.

    Ordningen med Universitetsskoler skal styrke integrasjonen mellom lærerutdanningen og skolen. Den skal bidra til å sikre at studentene gjennomfører praksis med høy kvalitet og som er godt kvalitetssikret. Det skal gjennomføres forsknings- og utviklingsprosjekter hvor studenter, forskere og skoleansatte deltar. Samarbeidet skal legge til rette for kompetanseheving i skolene.

     

    Organisering

    Alta kommune og UiT – Norges arktiske universitet har gjennom sine respektive roller et felles ansvar for at ordningen gjennomføres i henhold til de rammer som er trukket opp. UiT har et særlig ansvar for koordinering og daglig drift gjennom en universitetsskolekoordinator. Overordnede beslutninger tas av styringsgruppen. Andre fora i ordningen etableres ved behov.

     

    Styringsgruppen

    Styringsgruppen har det overordnede ansvaret for prosjektet, og skal være et dialogforum for universitetsskoleprosjektets samarbeidspartnere der det tas prinsipielle avgjørelser. Styringsgruppen skal ha minst et møte hvert semester. Gruppen kan invitere andre til å delta på sine møter. Prosjektkoordinator har sekretærfunksjon og ansvar for å kalle inn til og forberede saker i samarbeid med lederen av styringsgruppen.

     

    Styringsgruppens ansvar og oppgaver

    • Overordnet strategisk ansvar og skal sikre at mål, oppgaver og progresjon ivaretas
    • Sikre en klar ansvarsfordeling mellom UiT og kommunen, samt reforhandle eventuelle avtaler
    • Utvikle en plan for ordningen, foreta årlig godkjenning av aktivitetsplaner, avgi rapport og videreutvikle planer
    • Utforme avtaler med universitetsskoler, avgjøre lengden på avtaleperioder, antallet universitetsskoler, utvalgskriterier og utvalgsprosess

     

    Styringsgruppens sammensetning

    • Instituttleder ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Tromsø (Leder)
    • instituttleder ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Alta
    • Studieleder for master i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og 5-10
    • Prosjektkoordinator (sekretær)
    • Faglærer ILP
    • Studentrepresentant ILP
    • Kommunalleder Alta kommune
    • Kommunal rådgiver
    • Rektor v/ Universitetsskole
    • Politisk representant

     

    Prosjektets faser og veien videre

    Fase 1

    2014

    • I forbindelse med pilot master i grunnskolelærerutdanning 1-7 kommer ønsket om et universitetsskoleprosjekt i Alta.
    • Styringsgruppa USP i Alta etableres og universitetsskolekoordinator blir tilsatt i en 50% stilling.
    • Styringsgruppa vedtar å starte to universitetsskoler i Alta.


    2015

    • Søknadsskjema for universitetsskoler lages og invitasjon om å søke om å bli universitetsskole blir sendt ut til skolene i Alta kommune.
    • Partnerskapsavtale mellom Alta kommune og UiT – Norges arktiske universitet inngås og er gjeldende i perioden 2015-2019.
    • Det gjennomføres intervjuer og to av skolene velges ut til å bli universitetsskoler.
    • Rektorforum og praksisforum etableres og gjennomføres.

     

    2016

    • ILP, Campus Alta starter opp med master i grunnskolelærerutdanning 5-10 denne høsten og behovet for en universitetsskole på ungdomstrinnet melder seg. Etter en ny søkerrunde, intervjuer og utvelgelse får Alta Ungdomsskole status som universitetsskole og er gjeldende i perioden 2016-2019.
    • Universitetsskolekoordinator slutter i sin stilling på UiT.

     

    2017

    • Ny universitetsskolekoordinator tilsettes i midten av august.
    • Sammensetningen av styringsgruppa endres da mange nye ansatte har kommet til.
    • Koordinatormøter etableres og koordinator for USP i Alta 1-7 og 5-10 deltar sammen med koordinatorer for USPIT 1-7 og 5-10, USP i Tromsø 8-13 og universitetsbarnehage i Tromsø.
    • Et enda bedre samarbeid med universitetsskolene utvikles da samarbeidet er tettere enn det noen gang har vært.
    • Faglærere på ILP, campus Alta lager undervisningsopplegg så studentene må ut i praksisfeltet mange ganger i løpet av et studieår.
    • Det avholdes møte i styringsgruppa, rektorforum gjennomføres, praksismøter og praksisforum blir gjennomført. I tillegg har universitetsskolekoordinator jevnlig kontakt med praksislærere, rektorer og studenter.

     

    2018

    • Arbeidet med et tett samarbeid med universitetskolene fortsetter.

     

    Utviklingsområder:

    • Etablere dialogforum på tvers av universitetsskolene der praksislærere, studenter, faglærere på UiT, universitetsskolekoordinator og studieleder deltar.
    • Bedre samarbeidet mellom faglærer på UiT og praksislærer.
    • Bruke digitale hjelpemidler i oppfølging av studenter
    • Vurdere utvidelse av antall universitetsskoler utenfor byen

     

    Valg av Universitetsskoler

    UiT – Norges arktiske universitet vedtok våren 2015 å etablere to universitetsskoler i Alta etter modell fra universitetsskoleprosjektet i Tromsø. 14 grunnskoler i Alta fikk tilbudet om å søke og høsten 2015 kom det inn 4 søknader.  De skriftlige søknadene ble supplert med en oppfølgingssamtale med søkerskolene. Oppfølgingssamtalene ble utført slik at skolene skulle få anledning til å utdype punkter i søknaden sin. Leder fra ProTed, koordinator for master i grunnskolelærerutdanning 1-7 campus Alta samt universitetsskolekoordinator i Alta deltok på samtalene sammen med rektor, inspektør, tillitsvalgt og praksislærere. Det ble samtidig satt ned en vurderingskomite fra ProTed-gruppa i Tromsø. ProTed- gruppa vurderte søknadene og gjorde en innstilling i henhold til de kriteriene som var satt for å bli universitetsskole:

     

    1. Utviklingsarbeid
    • Beskriv skolens faglige- og pedagogiske profil og utviklingsarbeid de siste årene.
    • Beskriv kort et prosjekt dere er spesielt fornøyd med.
    1. Samarbeid
    • Har skolen samarbeid med andre skoler eller samfunnsaktører i lokalmiljøet?
    • Lokalt- hvilke og om hva:
    • Nasjonalt- hvilke og om hva:
    1. Skolen som praksisskole
    • Er skolen praksisskole? Hvis ja; hvor mange praksislærere har skolen dette studieåret?
    • Hvor mange lærere med videreutdanning i veiledning har skolen?
    • Har skolen erfaring med utprøving av nye/ alternative praksisformer? Beskriv eventuelle prosjekter
    • Hvordan vurderer personalet at hele skolen skal kunne bidra i studentenes praksisopplæring?
    1. Forsknings og utviklingsarbeid
    • Har skolen tidligere hatt samarbeid med høgskolen/Universitetet om forsknings og utviklingsarbeid? Nevn hvilke og litt om skolens erfaringer:
    • Hvordan ser skolen på at man kan samarbeide med UiT (studenter/lærere) om konkrete FoU prosjekter?
    • Har skolen planer i dag om felles FoU prosjekter med UiT?
    1. Personalets kompetanse
    • Skolen må sende inn oversikt over personalets kompetanse.
    1. Begrunnelse
    • hvorfor ønsker skolen å bli en universitetsskole?
    1. Forankring
    • Beskriv den interne beslutningsprosessen for å søke om å bli Universitetsskole

     

    To grunnskoler (1.-7.trinn) fikk høsten 2015 status som universitetsskole for perioden 2015-2019. Høsten 2016 var det ved campus Alta oppstart av master i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.  I forbindelse med oppstarten ønsket styringsgruppa å utvide antall universitetsskoler. Denne gangen var det skoler med elever på 5.-10.trinn som kunne søke. Søkeprosessen og vurdering var tilnærmet lik første runde.  To ungdomsskoler søkte og i mars 2016 fikk en av ungdomsskolene fikk status som universitetsskole.

     

    Universitetsskolene

     

    Elvebakken skole

    Elvebakken skole ligger på østsiden av Alta, ikke langt fra Alta lufthavn og ved enden av Sandfallet. Skolen, som er en 1.-7. skole, har 265 elever skoleåret 2017/2018. På 1.-4.trinn er det en klasse på hvert trinn og på 5.-7.trinn er det inneværende skoleår tre paralleller. Skolen har skolefritidsordning der 30 barn har et fritidstilbud.  Totalt på skolen – med lærere og fagarbeider – er de ca. 40 ansatte. Skolen har en stor satsning knyttet til bruk av læringsbrett (iPad) 1:1 i undervisningen. Satsningen er et samarbeid med ILP ved UiT i Alta. Andre satsningsområder er klasseledelse og klassemiljø, mestring i Alta skolen (MIA) og digital didaktikk.

     

    Gakori skole

    Gakori skole sto ferdig høsten 1983. De første årene var det en 1.-4- trinnskole, med kun 3 klasserom. Skolen ble etter hvert utbygd (1995) og i 2008 var skolen ferdig utbygd slik den står i dag. Gakori skole er en baseskole med 301 elever skoleåret 2017/2018, og ca. 70 av dem har plass i SFO. Hvert trinn har i år fra 38 til 50 elever og 4-5 lærere. Noen trinn har egne skoleassistenter. I tillegg har skolen personalet i SFO, som følger opp elever med spesielle behov på ulike trinn i skoletiden. Hvert trinn har en trinnleder. Skolen har 34 lærere (inkludert samisk-/finsklærere), og 4 som jobber i administrasjonen. Skolen deltar i kommunalt utviklingsarbeid (Mestring i Altaskolen – MiA) og i SkoleVFL (nettbasert kompetanseheving i vurdering). Skolen ligger på vestsiden av Alta by.

     

    Alta Ungdomsskole

    Alta Ungdomsskole åpnet for det første kullet i 1967. Skolen er en 8-10 skole som har 450 elever skoleåret 2017/2018. Skolen er organisert i tre team på hvert trinn, og hver klasse har 28- 30 elever. Inneværende skoleår har skolen ca 70 ansatte og et ressursteam. Teamet består av flere baser; elever med store fysiske og psykiske utfordringer, elever med behov for særskilt og generell tilrettelegging i fag, elever med angst og skolevegring samt elever med store atferdsmessige utfordringer. Satsningsområder er SkoleVFL (Vurdering for læring), mestring i Alta skolen (MIA), samt at elevene skal ha et godt og trykt læringsmiljø.

    Skolen ligger ca midt i Alta by og midt mellom de to andre universitetsskolene.

     

    Noen erfaringer så langt

    • Koordinator spiller en veldig viktig rolle i prosjektet. I Alta gikk den første koordinatoren over i en annen jobb og ny koordinator kom til. Prosjektet hadde da pågått i ca 3 år Dette har nok gjort at prosjektet ikke utviklet seg så raskt som ønsket. Nye kontakter måtte knyttes, nye samarbeidsarenaer måtte opprettes og all informasjon om prosjektet så langt måtte studeres av ny koordinator. Alt dette tar tid!
    • Rektorforum har vært et godt møtested. Forumene holdes ute på de ulike universitetsskolene og går på rundgang. Her deles kunnskaper og erfaringer mellom de ulike skolene samt UiT. Dette har vært en arena der godt samarbeid og gode relasjoner har blitt skapt.
    • Samarbeid med koordinatorer for universitetsskoler og universitetsbarnehage i Tromsø har vært veldig nyttig. Alle kan lære av hverandre!

    Eksterne lenker:

    Nytt prosjekt skal løfte Tromsø- skolene og lektorutdanningen – iTromsø 17. januar 2017

    Til toppen av siden

    Universitetsskoleprosjektet for lektorutdanning trinn 8-13 (USP 8-13)

    USP 8-13 er et samarbeid mellom fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved UiT – Norges arktiske universitet og Troms fylkeskommune. Universitetsskolene skal være HSLs partnere i et gjensidig samarbeid for å styrke forskning og utviklingsarbeid i skolene og heve kvaliteten på praksis for HSLs studenter. Avtalen gjelder fra 31. august 2016 til 31. august 2019.

    Ordninga med universitetsskoler skal styrke integrasjonen mellom lektorutdanningen og skolen. Den skal bidra til å sikre at studentene gjennomfører praksis med høy kvalitet som er godt kvalitetssikret, at det gjennomføres forsknings- og utviklingsprosjekter hvor studenter, forskere og skoleansatte deltar, og at det innenfor samarbeidet skal legges til rette for kompetanseheving i skolene. Herunder ligger også at UiT Norges arktiske universitet vil bidra til at universitetsskolene utvikler seg som lærende organisasjoner med profesjonelle aktører – i tråd med Troms fylkeskommunes strategiplan for videregående opplæring.

    Organisering

    Troms fylkeskommune og UiT – Norges arktiske universitet har gjennom sine respektive roller et felles ansvar for at prosjektet gjennomføres i henhold til de rammer som er trukket opp. UiT – Norges arktiske universitet har et særlig ansvar for koordinering og daglig drift gjennom en prosjektkoordinatorstilling som partnerne finansierer i fellesskap. Overordnede beslutninger tas av styringsgruppa. Andre fora i prosjektet etableres etter behov med tilslutning fra styringsgruppa.

     

    Styringsgruppa

    Styringsgruppa har det overordnete ansvaret for prosjektet, og skal være et dialogforum for universitetsskoleprosjektets samarbeidspartnere der det tas prinsipielle avgjørelser. Styringsgruppa skal ha minst ett møte hvert semester. Gruppa kan invitere andre til å delta på sine møter. Prosjektkoordinator har sekretærfunksjon og ansvar for å kalle inn til og forberede saker i samarbeid med lederen av styringsgruppa.

    Styringsgruppas ansvar og oppgaver:

    • Overordnet strategisk ansvar for prosjektet, og skal sikre at mål, oppgaver og progresjon ivaretas
    • Sikre en klar ansvarsfordeling mellom UiT – Norges arktiske universitet og Troms fylkeskommune, og reforhandle aktuelle avtaler
    • Utvikle en plan for prosjektperioden, foreta årlig godkjenning av aktivitetsplaner, avgi rapport og videreutvikle planer for prosjektet
    • Utforme avtale med universitetsskoler, avgjøre lengden på avtaleperioder, antallet universitetsskoler, utvalgskriterier og utvalgsprosess.
    • Ta initiativ til tiltak for å skaffe økonomiske midler til prosjekter. Eventuelle midler til ulike delprosjekter fordeles av styringsgruppa

     

    Styringsgruppas sammensetning:

    • Prodekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (leder)
    • Prosjektkoordinator (sekretær)
    • Studieleder ved lektorutdanning for trinn 8-13 og PPU
    • Representant fra yrkesfagene
    • Fylkesutdanningssjefen, Troms fylkeskommune
    • Representant for rektorkollegiet i TFK
    • Studentrepresentant

     

    I hver av de tre universitetsskolene har USP 8-13 også en praksiskoordinatorstilling på 20%. I tillegg til å organisere praksis på lik linje med praksiskoordinatorene i de andre partnerskapsskolene, har praksiskoordinatorene i USP 8-13 skolene ansvar for å sette i gang og organisere utviklingsarbeid i skolene og lede skolens praksisteam.

     

    Prosjektets faser og veien videre

    Selv om planen var å bruke de to første fasene til utelukkende å få på plass strukturer og definer og avklare roller, ble de første FoU-prosjektene satt i gang i prosjektets 2. fase. På dette tidspunktet hadde vi ennå ikke fått på plass koordinatorer i skolene og all planlegging gikk gjennom prosjektkoordinator og rektorer. Dette synliggjorde hvor viktig det er med en koordinator på hver skole, som kan ta kontroll på prosjekter lokalt og justere aktiviteten på skolene.

     

     

    Det videre fokuset vil være å forsterke satsingen på FoU i skolene og samtidig utvikle skolenes kompetanse på dette området, samtidig som vi utvikler samarbeidet med næringslivet gjennom universitetslærebedriftene.

     

    Valg av universitetsskoler

    Styringsgruppa sendte ut en invitasjon til å søke på status som universitetsskole til alle de videregående skolene i Troms. Universitetsskolekoordinator fikk også presentere prosjektet i Troms fylkeskommunes rektormøte, med alle rektorene i fylket til stedet. Styringsgruppa ønsket at en av skolene skulle være fra utenfor Tromsø, samt at minimum en av skolene skulle ha yrkesfaglig studieretning.

    Skolene fikk en relativ kort søknadsfrist og tydelige kriterier for innholdet i søknaden. Dette for å sørge for relativt kortfattede søknader med konkret innhold.

     

    Kriteriene

    Styringsgruppa ønsket primært skoler med et tydelig utviklingsfokus og en forståelse av universitetsskoleprosjektet som et samarbeid med fokus på samskapt utvikling. Videre la vi vekt på skolenes evne og motivasjon til å være kunnskapsdeler og formidler i resten av fylket. Til slutt var det viktig for styringsgruppa at skolene skulle tydeliggjøre sine forventninger til hva deltakelsen i et slikt prosjekt vil kunne bety for skolen og hva skolen forventer av UiT. Det var også viktig å få fram skolenes samarbeid med næringslivet for å kunne sikre utviklingsarbeid i overgangen mellom skole og næringsliv.

     

    1. Utviklingsmotivasjon
    • Gjør rede for allerede pågående og tidligere FoU-arbeid.
    • Kommenter hvordan skolen systematisk jobber med skoleutvikling.
    1. Veiledningskultur og kompetanse
    • Beskriv hvordan skolen jobber med praksisstudenter
    • Kommenter skolens kompetanse på veiledning. Hvor mange lærere har veiledningskompetanse?
    • Gjør rede for hvordan skolen ønsker å utvikle seg på dette feltet.
    1. Samarbeidskultur
    • Hvordan jobber skolen med å sikre en kollektiv organisering der man utvikler kunnskap, erfaringer og kompetanse med hverandre, herunder:
      • Hvordan sikrer skolen samarbeid på tvers av faglag, avdelinger/tverrfaglige team etc.?
    1. Samarbeid med næringslivet
    • Gjør rede for skolens samarbeid med yrkeslivet/næringslivet.
    • Hvordan følger skolen opp elever som er utplassert?
    1. Beskriv hvordan skolen systematisk arbeider for å:
    • Gjøre fellesfagene relevant for elevene (herunder bl.a. FYR)
    • Koble fellesfag og programfag (herunder bl.a. tverrfaglig samarbeid)
    1. Beskriv hvilke forventninger skolen har til UiT, og hva man har forventninger om skal komme ut av samarbeidet.

     

    Neste steg i utvelgelsesprosessen var skolebesøk og intervju med utgangspunkt i søknadene og fokus på søknadens forankring i lærerkollegiet. 5 av 10 søkerskoler ble plukket ut på bakgrunn av søknadene. Styringsgruppa satte ned en intervjugruppe med en representant fra TFK, universitetsskolekoordinator, en studentrepresentant og studieleder for lektorutdanninga trinn 8-13. Besøkene ble gjort unna i desember 2016 og januar 2017. Intervjugruppa skrev så en innstilling som ble behandlet i styringsgruppa og skolene ble valgt ut i slutten av januar 2017.

     

    Universitetsskolene

    Kvaløya videregående skole

    Kvaløya videregående skole ligger i naturskjønne omgivelser på Storelva og har i overkant av 500 elever og 100 ansatte. Skole er en kombinert videregående skole med undervisning innenfor programområdene studiespesialisering, påbygging til generell studiekompetanse og bygg- og anleggsteknikk. I tillegg har skolen en egen avdeling for elever som trenger hverdagslivstrening. Partnerskapsavtaler, samarbeid med det lokale næringslivet og satsning på entreprenørskap gjør undervisningsarbeidet virkelighetsnært.

     

    Bardufoss videregående skole

    Bardufoss videregående skole ligger i Midt-Troms og har om lag 500 elever fordelt på følgende utdanningsprogram: studiespesialisering, idrettsfag, bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, medier og kommunikasjon, elektrofag, helse- og oppvekstfag og flyfag (landslinje). I tillegg har skolen tilbud innen hverdagslivstrening, påbygging til generell studiekompetanse og voksenopplæring.

    Skolen flyttet inn i et helt nytt skolebygg høsten 2018, og vår visjon er at vi skal skape en fremtidsrettet skole med samhold og entusiasme.

     

    Breivang videregående skole

    Breivang videregående skole ligger nært universitetet nordøst på Tromsøya, tett ved flere sentrale idrettsanlegg. Vi utgjør til sammen omlag 350 elever fordelt på fire forskjellige utdanningsprogram: Service og samferdsel, Design og håndverk, Studieforberedende med medier og kommunikasjon og Studieforberedende med kunst design og arkitektur. Vi har stor tro på samarbeid og er organisert i tverrfaglige team som ivaretar elevens helhetlige læring. Våre verdier er engasjerendeinkluderende og utfordrende.

     

    Universitetslærebedriftene

    Alle de tre universitetsskolene har fått i oppdrag å invitere inn en bedrift som de ønsker å utvikle et nærmere samarbeid med.

    En universitetslærebedrift vil være en bedrift som ønsker å ha fokus på utvikling av samarbeidsformer mellom skole, bedrift og lektorutdanningen. Veien fra lærerutdanner ved UiT til den virkeligheten yrkesfagelevene møter i arbeidslivet er lang. For å kunne utdanne nye lærere som ser mulighetene og utfordringene ved tverrfaglig arbeid og relevans, er det nødvendig å skape en naturlig kunnskapsutveksling på alle nivåer.

    I et arbeid med å utvikle samarbeidet med en universitetslærebedrift vil fokuset være delt. Fokuset på det tverrfaglige arbeidet i skolen er viktig, men like sentralt er det å sørge for at tematikken og kjennskap til opplæringsformer og ulike arbeidsmåter blir behandlet i lærerutdanningen. Videre vil et slikt samarbeid også kunne bidra til økt fokus på gjensidig kunnskap om elevene og lærlingenes utfordringer.

    Til toppen av siden

    Universitetsbarnehageprosjektet i Tromsø (UbiT)

    Universitetsbarnehageprosjektet (UbiT) er det nyeste av prosjektene i rekken. Det er et samarbeid mellom UiT – Norges arktiske universitet og Tromsø kommune i perioden 01.01.2017-01.01.2021. Prosjektet er plassert ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL). Prosjektet har ansatt en prosjektkoordinator i 50% stilling. Det skal årlig utarbeides en rapport om prosjektet.

     

    Bakgrunn

    Utgangspunktet for prosjektet er muligheten for kvalitetsheving både i barnehagelærerutdanningen og i barnehagene. Det er viktig med et velfungerende samarbeid mellom barnehagelærerutdanningen og praksisbarnehagene med et felles mål for utdanningen. Tanken bak universitetsbarnehageprosjektet er at det skal stilles høyere krav til samhandlingen mellom barnehagelærerutdanningen ved UiT og universitetsbarnehagene enn til øvrige praksisbarnehager. Samtidig skal dette prosjektet komme alle praksisbarnehager til gode, ved at for eksempel nye former for praksis prøves ut i universitetsbarnehagene før det overføres til de andre barnehagene.

    Formålet med Universitetsbarnehageprosjektet er å etablere et tett og forpliktende samarbeid mellom UiT, barnehager og barnehageeiere. Gjennom prosjektet skal nye metoder for praksis, FoU-arbeid, utveksling av kompetanse og samarbeid prøves ut og dette skal igjen føre til en bedre barnehagelærerutdanning og bedre barnehager.

     

    I forkant av prosjektoppstarten ble det etablert en arbeidsgruppe som utredet igangsettelse av et universitetsbarnehageprosjekt. Denne gruppen besto av representanter fra UiT – Norges arktiske universitet, Tromsø kommune, Alta kommune, RSK Finnmark, Studentsamskipnaden og private barnehager representert ved IBID. Gruppen hadde flere møter i løpet av 2015. Arbeidsgruppen dro nytte av de erfaringer som ILP og Tromsø kommune hadde gjort seg med universitetsskoleprosjektet (USPiT).

     

    Organisering

    UiT og Tromsø kommune inngikk i 2017 en partnerskapsavtale. Et jevnbyrdig samarbeid vektlegges, men ILP har et særlig ansvar for fremdrift og utvikling av prosjektet.

     

    Styringsgruppa

    Prosjektet har en egen styringsgruppe. Styringsgruppa har det overordnede ansvaret for prosjektet. Den skal være et dialogforum for prosjektets samarbeidspartnere, hvor prinsipielle og overordnede avgjørelser tas. Det skal avvikles møter minst én gang hvert semester. I oppstartsfasen var det imidlertid behov for flere og tettere møter. Styringsgruppa har anledning til å invitere andre relevante deltakere til møtene. Prosjektkoordinator har sekretærfunksjon og er ansvarlig for å kalle inn til møter og forberede saker i samarbeid med styringsgruppas leder.

     

    Styringsgruppas ansvar og oppgaver:

    • Styringsgruppa har overordnet strategisk ansvar for prosjektet
    • Styringsgruppa skal sikre at det jobbes mot fastsatte mål, samt at oppgaver og progresjon blir ivaretatt
    • Styringsgruppa har ansvar for å sikre en klar arbeidsfordeling mellom partene- Tromsø kommune og UiT Norges arktiske universitet, samt reforhandle aktuelle avtaler
    • Styringsgruppa har hovedansvaret for evaluering av prosjektet underveis i prosessen
    • Styringsgruppa skal godkjenne avtale med universitetsbarnehagene, samt avgjøre antall universitetsbarnehager, lengde på avtaleperioden, utvalgskriterier og utvalgsprosess
    • Styringsgruppa har ansvar for å iverksette tiltak for å skaffe og fordele økonomiske midler i prosjektet
    • Styringsgruppa skal påse at universitetsbarnehagene blir brukt som arena for forsknings- og utviklingsarbeid

     

    Styringsgruppas sammensetning:

    • Instituttleder ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), leder av styringsgruppa
    • Studieleder ved barnehagelærerutdanningen (BLU)
    • Prodekan for utdanning, HSL- fakultetet
    • Praksiskonsulent ved barnehagelærerutdanningen (BLU)
    • Representant fra fagmiljøet/FoU-feltet
    • Studentrepresentant barnehagelærerutdanningen (BLU)
    • Vara for studentrepresentant
    • Avdelingsdirektør, Avdeling for oppvekst og utdanning, Tromsø kommune
    • Seksjonsleder for barnehage, Tromsø kommune
    • To representanter fra universitetsbarnehagene
    • To vara for representantene for universitetsbarnehagene

     

    Prosjektkoordinator er sekretær for styringsgruppa.

     

    UbiT-forum

    Det er etablert et forum bestående av fagleder/styrer fra alle seks universitetsbarnehagene og enhetslederne for de kommunale barnehagene. Studieleder, praksiskonsulent og koordinator er også en del av denne gruppen. I tillegg er leder for IBID (Ideelle barnehager) og seksjonsleder for barnehage i Tromsø kommune med i forumet. Målsettingen er at de skal møtes oftere enn styringsgruppa og drive faglig utviklingsarbeid. Etter utvelgelsen av barnehagen var det behov for mange og tette møter i UbiT-forum.

     

    Valg av universitetsbarnehager

    Alle barnehager lokalisert i Tromsø kommune, som UiT hadde praksisavtale med på utlysningstidspunktet, fikk invitasjon til å søke om deltakelse i universitetsbarnehageprosjektet. Invitasjonene ble sendt ut per e-post. Vedlagt invitasjonen lå et søknadsskjema og skjema for kompetanseoversikt. Barnehagene fikk i overkant av én måneds søknadsfrist.

     

    Bakgrunnen for utvelgelsen:

    1. Forsknings- og utviklingsarbeid

    • Beskriv barnehagens forhold til FoU-arbeid
    • Gjør rede for barnehagens FoU-fokus

    2. Motivasjon til deltakelse

    • Gjør rede for barnehagens motivasjon til å delta i dette prosjektet
    • Hvordan er søknaden forankret i personalgruppa?

    3. Veiledningskultur og kompetanse

    • Hvor lenge har barnehagen vært praksisbarnehage?
    • Beskriv hvordan barnehagen arbeider med praksisstudenter
    • Si noe om hvordan barnehagen ønsker å utvikle seg videre på dette området
    • Hvordan jobber barnehagen med egen kompetanseutvikling internt i egen organisasjon og eksternt?

    4. Erfaringsdeling

    • Hvilken praksis har barnehagen i forhold til samarbeid og erfaringsdeling?

    Beskriv hvordan dere tenker å dele kunnskap og erfaringer fra UbiT med andre barnehager

    5. Forventninger

    • Gjør rede for barnehagens forventninger til UiT og hva man ønsker skal komme ut av samarbeidet

    Det ble etablert en ekstern gruppe bestående av tilsatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet), som vurderte søknadene og laget forslag til innstilling. Søknadene ble anonymiserte før de ble videresendt til den eksterne gruppa, men informasjon om eierforhold og beliggenhet var synlig. Den endelige utvelgelsen ble foretatt av styringsgruppa. Det ble valgt ut seks barnehager som fikk status som universitetsbarnehage, derav tre kommunale barnehager og tre private barnehager. Det var på forhånd tatt en avgjørelse i styringsgruppa på at minst tre av barnehagene skulle være kommunale, da kommunen er deleier i prosjektet og bidrar til finansieringen.

    Bakgrunnen for at vi valgte en ekstern gruppe til å vurdere søknadene er at det ble en rydding prosess og det kunne ikke stilles spørsmål om habilitet.

    Det kom inn 13 søknader fra barnehagene, av disse var fem kommunale og åtte private. I desember 2017 ble følgende barnehager valgt ut:

    • Lunheim barnehage (kommunal)
    • Fjellvegen barnehage (kommunal)
    • Reinen barnehage (kommunal)
    • Gimle studentbarnehage (privat)
    • Bukkespranget Naturbarnehage AS (privat)
    • Tusseladden friluftsbarnehage (privat)

     

    Barnehagene

     

    Lunheim barnehage

    Lunheim barnehage ble etablert i 1980. Det er en kommunal barnehage med fire avdelinger. Den har 54 barn og 14 ansatte. Barnehagen er lokalisert på fastlandssiden i Tromsø og er en del av Fastlandet Nord barnehager. Enheten har de siste 4 årene hatt felles fokus på vennskap og sosial kompetanse. Fokusområde for de neste to årene vil være språk og helsemessig god utvikling (psykisk og fysisk helse).

     

    Fjellvegen barnehage

    Fjellvegen barnehage er kommunal og har fire baser. Barnehagen har 69 barn og 16 ansatte. Den er også lokalisert på fastlandssiden i Tromsø og er en del av Tromsøysund barnehager. Fjellvegen barnehages faglige fokus er på språk/mangfold, fysisk aktivitet og kosthold/måltid. De er opptatte av læringsmiljøet i barnehagen- først og fremst ved å sikre høy kompetanse og god pedagogisk ledelse hos personalet.

     

    Reinen barnehage

    Reinen barnehage er den tredje kommunale barnehagen og er i likhet med de to andre kommunale barnehagene lokalisert på fastlandssiden i Tromsø. Barnehagen har fem avdelinger med totalt 87 barn og 21 ansatte. Barnehagen er en del av Tromsøysund barnehager. Reinen barnehage ha valgt å fordype seg i fagområdet kropp, bevegelse og helse. Leken står sentralt.

     

    Gimle studentbarnehage

    Gimle studentbarnehage har fire avdelinger og er lokalisert nord på Tromsøya. Barnehagen har 62 barn og 17 ansatte. En av avdelingene er forbeholdt barn med samisk bakgrunn. Her får barna utvikle sitt samiske språk og oppleve stolthet over kulturen sin. Barnehagen har et stort og variert uteområde som brukes til lek, utforskning og fysisk aktivitet hver dag hele året. Gimle studentbarnehages fokusområde for 2016- 2018 er miljø og bærekraftig utvikling, digitale verktøy, lek og vennskap og omsorg.

     

    Bukkespranget Naturbarnehage AS

    Bukkespranget Naturbarnehage AS er en privat barnehage med 52 barn fordelt tre avdelinger og 14 ansatte. Den er lokalisert i bydelen Hamna nord på Tromsøya. Barnehagens hovedsatsningsområder er naturfagene med vekt på friluftsliv og realfag, samt fysisk aktivitet og helse, med vekt på kosthold. Barnehagen har gjennom noen år jobbet med utvikling av det samiske fokuset.

     

    Tusseladden friluftsbarnehage

    Tusseladden friluftsbarnehage på Kvaløysletta er en foreldredrevet barnehage med i alt seks avdelinger. Barnehagen har 90 barn og 23 ansatte. Barnehagen har to store naturlekeplasser i umiddelbar nærhet med til sammen fire lavvoer, og legger særlig vekt på friluftsliv og utelek. I tillegg står arbeidet med å skape en barnehage preget av likeverd sentralt. Gjennom ulike prosjekter som Tegn til Tale, kunst og kreativitet, Menn i Barnehage, flerkulturelt arbeid og pedagogisk ledelse, søker de å skape en barnehage som tar vare på mangfoldet og utfordrer både barn og voksne på likeverd og medvirkning.

     

    Noen erfaringer så langt

    Vi opplevde at utlysnings- og utvelgelsesprosessen tok lengre tid enn forventet. Det var mange involverte parter i denne prosessen og det var vanskelig å finne tid for å møtes. Vi hadde et mål om å sende ut invitasjon til å søke på prosjektet før sommeren 2017, men denne gikk ut først i slutten av september samme år.

    Vi brukte mye tid i forkant av utlysningen på å informere barnehagene som UiT har praksisavtale med om UbiT. Det skjedde både på ulike møter på universitetet, ute i barnehagene og på ledermøte med enhetsledere for de kommunale barnehagene. Barnehagene opplevde dette som positivt og det var med på å skape en forståelse for hva det ville innebære å bli med i prosjektet.

    Koordinator er ansatt i 50% stilling og har en sentral rolle i prosjektet. Vår erfaring er at det i perioder ikke er tilstrekkelig da det er mange arbeidsoppgaver knyttet til stillingen. Spesielt i forbindelse med utlysnings- og utvelgelsesprosessen var det hektisk. Vi løste dette ved at koordinatorstillingen i en periode ble utvidet til 100%.

    Til toppen av siden