VIKTIG INFORMASJON TIL DEG SOM DELTAKER

Hva vil jeg lære i dette kurset?Ved gjennomført kurs vil du kunne videreutvikle din egen kunnskap, dine ferdigheter, og din kompetanse som underviser i høyere utdanning. Følgende læringsutbyttebeskrivelser er designet for å støtte deg i denne videreutviklingen.

Kunnskap

• Kjenne til aktuelle nasjonale og lokale styringsdokumenter knyttet til undervisning i høyere utdanning.
• Kjenne til ulike læringsteorier og læringsdesign.
• Kunne forklare forskjellen på instruksjonsparadigmet og læringsparadigmet.
• Kunne forklare betydningen av å ha sammenheng mellom læringsutbytte, læringsaktiviteter, og vurdering for studentenes læring.
• Kunne forklare hvordan å fasilitere studentenes læringsprosess.
• Kunne forklare de tre vurderingsformene (diagnostisk, formativ, summativ).

Ferdigheter

• Kunne aktivisere studenter ved hjelp av varierte undervisnings- og veiledningsformer (f.eks. forelesning, seminar, webinar, diskusjonsgrupper, laboratorieøvelser, prosjekter, veiledning og vurdering).
• Kunne utvikle og kritisk anvende studentevalueringer og kollegaveiledninger for å fremme studenters læring.
• Være i stand til å kritisk analysere egen og andres universitetspedagogiske kompetanse samt tilnærming i møte med studentene.
• Kunne begrunne og utvikle eget perspektiv på læring og valg i undervisning på bakgrunn av relevant teori, fagdidaktikk og forskning om læring i høyere utdanning.
• Kunne arbeide systematisk med utvikling av relevante læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder basert på faglige mål og studentenes ulike forutsetninger. Dette både individuelt og sammen med kolleger.

Generell kompetanse 

• Kunne dokumentere evalueringer og utvikling av egen universitetspedagogiske kompetanse.

Får jeg godskrevet timer for å ta dette kurset?

I «Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger» (sak S23/22 fra universitetsstyret), står det «Tid til å oppfylle krav til utdanningsfaglig kompetanse, inntil 200 timer, trekkes fra total arbeidstid før fordeling mellom utdannings- og FoU-tid.» Vi anbefaler derfor at du snakker med din nærmeste leder om å få så mye av dette kurset som mulig inn i din arbeidsplan.

Burde jeg ta dette kurset eller lage en pedagogisk mappe?

Du vil få godkjent din universitetspedagogiske basiskompetanse enten du fullfører dette kurset eller utvikler en pedagogisk mappe som blir godkjent. Det er Result som godkjenner gjennomføring av kurset, og det er din egen enhet som oppretter en komité for godkjenning av den pedagogiske mappen.

I tidligere år har utviklingen av en pedagogisk mappe vært en del av kurset, men det er det ikke lenger. Det snakkes noen ganger om ‘pedagogisk mappekurset’, dette finnes ikke mer. Det er selvfølgelig mye overlapp mellom det som skal stå i en pedagogisk mappe og arbeidskravene i kurset. Grovt forenklet kan man si at pedagogisk mappe kan være mer relevant for undervisere med veldig lang undervisningserfaring. Med det sagt er det flere veldig erfarne undervisere som velger å ta kurset og enkelte nye undervisere som foretrekker å utvikle pedagogisk mappe. Det er spesifikke krav til utformingen av en pedagogisk mappe. Disse kan du lese mer om her. For de som jobber på Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK) finnes det egne retningslinjer for mappen. Disse finner du under punkt 4.5.8 og 4.5.9 i samme dokument.

Ettersom både kurset og pedagogisk mappe gir dokumentasjon av din universitetspedagogiske basiskompetanse er det administrativt sett ingen forskjell på disse med tanke på opprykk til førstekompetanse. Et argument for å velge å lage en pedagogisk mappe er at du vil ha erfaring med å lage en slik mappe – dette er vurderingsformen for opprykk til førstekompetanse og til merittert underviser. Noen miljøer tilbyr også støtte til utvikling av en pedagogisk mappe. Grunner til å ta kurset er at man følger et pedagogisk forløp, får støtte på veien, og at det primære målet med kurset er at du vil kunne videreutvikle deg som underviser i fellesskap med andre etter kurset – dette siste poenget er relatert til to av de tre pedagogiske kriteriene for opprykk til førstekompetanse.

Kan jeg som har bistilling på UiT ta kurset over flere år?

Ja, dersom du har en bistilling på UiT Norges Arktiske Universitet kan du velge om du vil gjennomføre kurset på 1, 2, eller 3 år. Det foreslås å ta utviklingsprosjektet til sist. I påmeldingen vil du bli spurt om du vil jobbe med utviklingsprosjektet dette studieåret eller senere – dette så vi vet hvor mange kursdeltakere behøver støtte av mentor til utviklingsprosjektet.

Hva innebærer det pedagogiske utviklingsprosjektet?

Det pedagogiske utviklingsprosjekt er kjernen i kurset og det skal brukes ca. 70 timer til dette. Det er ikke helt ulikt fra et lite forskningsprosjekt – man tar utgangspunkt i et spørsmål og jobber systematisk for å svare på dette. Utviklingsprosjektet skal aller helst være nært knyttet til din egen praksis og det skal være relatert til studenters læring. Man kan for eksempel starte ved å tenke over om det er noe du ønsker å utprøve som du har tenkt på i lengre tid eller som du har lært om i kurset, eller om du ser et område med forbedringspotensiale basert på egne observasjoner eller via studentevalueringer.

Eksempler fra tidligere prosjekt: 

• Utprøvning av nye undervisningsmetoder for større studentaktivitet
• Lage digitale læringsressurser
• Utvikle kurs for andre lærere, for eksempel undervisningsassistenter
• Nærmere samarbeid med studenter i utforming av undervisning og vurdering
• Revisjon av studie- eller emneplan

IMPORTANT INFORMATION FOR YOU AS A PARTICIPANT

What will I learn in this course?
By completing this course, you will be able to further develop your own knowledge, skills, and competence as a teacher in higher education. The following learning outcomes are designed to support you in this development:

Knowledge

• Be familiar with relevant national and local governing documents related to teaching in higher education.
• Understand various learning theories and learning design.
• Be able to explain the difference between the instruction paradigm and the learning paradigm.
• Be able to explain the importance of aligning learning outcomes, learning activities, and assessment for student learning.
• Be able to explain how to facilitate students’ learning processes.
• Be able to explain the three forms of assessment (diagnostic, formative, summative).

Skills

• Be able to engage students using varied teaching and guidance methods (e.g., lectures, seminars, webinars, discussion groups, lab exercises, projects, supervision, and assessment).
• Be able to develop and critically use student evaluations and peer feedback to enhance student learning.
• Be able to critically analyse your own and others’ university teaching competence and approaches to working with students.
• Be able to justify and develop your own perspective on learning and teaching choices based on relevant theory, subject didactics, and research on learning in higher education.
• Be able to systematically work on developing relevant learning outcomes, learning activities, and assessment methods based on academic goals and students’ diverse needs, both individually and collaboratively with colleagues.

General Competence

• Be able to document evaluations and the development of your own university teaching competence.

Will I be credited with hours for taking this course?

In the «Guidelines for the allocation of working hours for employees in teaching and research positions» (case S23/22 from the University Board), it states: «Time to meet the requirements for educational competence, up to 200 hours, is deducted from the total working hours before allocation between teaching and R&D time.» We therefore recommend that you discuss with your immediate supervisor how much of this course can be included in your work plan.

Should I take this course or create a teaching portfolio?

You will have your basic university teaching competence approved whether you complete this course or develop a teaching portfolio that is approved. Result is responsible for approving the completion of the course, while your own unit establishes a committee to approve the teaching portfolio.

In previous years, the development of a teaching portfolio was part of the course, but this is no longer the case. Sometimes people refer to the «teaching portfolio course,» but this no longer exists. Of course, there is significant overlap between what should be included in a teaching portfolio and the course requirements. Simply put, a teaching portfolio may be more relevant for educators with extensive teaching experience. That said, many experienced educators choose to take the course, and some new educators prefer to develop a teaching portfolio. There are specific requirements for the format of a teaching portfolio, which you can read more about here. For those working at the Arctic University Museum of Norway and Academy of Arts (UMAK), there are specific guidelines for the portfolio. These can be found under sections 4.5.8 and 4.5.9 in the same document.

Since both the course and the teaching portfolio provide documentation of your basic university teaching competence, there is no administrative difference between them in terms of promotion to associate professor competence. An argument for choosing to create a teaching portfolio is that you will gain experience in creating such a portfolio – this is the assessment format for promotion to associate professor competence and for becoming a recognised teacher. Some environments also offer support for developing a teaching portfolio. Reasons to take the course include following a pedagogical process, receiving support along the way, and the primary goal of the course: to enable you to further develop as a teacher in collaboration with others after the course – this last point is related to two of the three pedagogical criteria for promotion to associate professor competence.

Can I, as an adjunct at UiT, take the course over several years?

Yes, if you are an adjunct at UiT The Arctic University of Norway, you can choose to complete the course over 1, 2, or 3 years. It is suggested to complete the development project last. During registration, you will be asked whether you want to work on the development project this academic year or later – this is so we know how many course participants need mentor support for the development project.
What does the pedagogical development project involve?

The pedagogical development project is the core of the course, and approximately 70 hours should be allocated to it. It is somewhat similar to a small research project – you start with a question and work systematically to answer it. The development project should ideally be closely linked to your own practice and related to student learning. For example, you could start by considering whether there is something you want to try out that you have been thinking about for a long time, learned about in the course, or identified as an area for improvement based on your own observations or student evaluations.

Examples from previous projects:

• Testing new teaching methods to increase student engagement.
• Creating digital learning resources.
• Developing courses for other teachers, such as teaching assistants.
• Collaborating more closely with students in designing teaching and assessment.
• Revising a study or course plan.