OBLIGATORISKE SAMLINGSDATOER FOR KURSÅRET 2022-2023

Oppstartsamlinger høsten 2022:

 Oppstartsamlingene gjennomføres fysisk i Tromsø, Narvik og Alta. Alle deltakere må delta på én av oppstartsamlingene

Campus Narvik: Deltakere fra Campus Narvik og Harstad bes holde av 9. september 2022. Klokkeslett kommer. 

Campus Tromsø: Deltakere fra Campus Tromsø bes holde av tidsrommet 08.30 til 15.30 både 13. og 15. september. Du vil bli tildelt dato og klokkeslett når mentorer og mentorgruppene er på plass. Denne oversikten vil vi ha klar tidlig på høstsemesteret 2022.

Campus Alta:  Deltakere fra Campus Alta og Hammerfest bes holde av 19. september 2022. Klokkeslett kommer. 

Midtveissamlinger 2023:

Midtveissamlingene gjennomføres fysisk i Tromsø, med mulighet for digital deltagelse. Alle deltakere må delta på én av samlingene.

24. januar 2023, kl. 08.30-11.30
ELLER
24. januar 2023, kl. 12.30-15.30
ELLER
30. januar 2023, kl. 08.30-11.30
ELLER
30. januar 2023, kl. 11.30-15.30 (Engelsk)

Avslutningskonferanse 2023:

Alle bes holde av 20. april 2023 – denne konferansen vil foregå på Zoom.

Hva vil jeg lære i dette kurset?

Ved gjennomført kurs vil du kunne videreutvikle din egen kunnskap, dine ferdigheter, og din kompetanse som underviser i høyere utdanning. Følgende 

læringsutbyttebeskrivelser er designet for å støtte deg i denne videreutviklingen. 

Kunnskap 

 – Kjenne til aktuelle nasjonale og lokale styringsdokumenter knyttet til undervisning i høyere utdanning. 

 – Kjenne til ulike læringsteorier og læringsdesign. 

 – Kunne forklare forskjellen på instruksjonsparadigmet og læringsparadigmet. 

 – Kunne forklare betydningen av å ha sammenheng mellom læringsutbytte, læringsaktiviteter, og vurdering for studentenes læring. 

 – Kunne forklare hvordan å fasilitere studentenes læringsprosess. 

 – Kunne forklare de tre vurderingsformene (diagnostisk, formativ, summativ). 

Ferdigheter 

 – Kunne aktivisere studenter ved hjelp av varierte undervisnings- og veiledningsformer (f.eks. forelesning, seminar, webinar, diskusjonsgrupper, laboratorieøvelser, prosjekter, veiledning og vurdering). 

 – Kunne utvikle og kritisk anvende studentevalueringer og kollegaveiledninger for å fremme studenters læring. 

 – Være i stand til å kritisk analysere egen og andres universitetspedagogiske kompetanse samt tilnærming i møte med studentene. 

 – Kunne begrunne og utvikle eget perspektiv på læring og valg i undervisning på bakgrunn av relevant teori, fagdidaktikk og forskning om læring i høyere utdanning.  

 – Kunne arbeide systematisk med utvikling av relevante læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder basert på faglige mål og studentenes ulike forutsetninger. Dette både individuelt og sammen med kolleger. 

Generell kompetanse 

 – Kunne dokumentere evalueringer og utvikling av egen universitetspedagogiske kompetanse.

Får jeg godskrevet timer for å ta dette kurset?

Vi refererer til UHR sine nasjonale veiledende retningslinjer: “Deltakere på slike tiltak, må regne med minst 150-200 timer arbeid for å utvikle den ønskede kompetansen. Institusjonene bør derfor avsette tilstrekkelig tid til dette arbeidet på de ansattes arbeidsplaner.” Det er din leder som bestemmer hvor mange timer du får godskrevet for å delta på kurset. Det er på nåværende tidspunkt ingen sentrale bestemmelser på UiT om hvor mange timer man kan få godskrevet, eller om at kursdeltakere skal få godskrevet timer i det hele tatt. VI anbefaler at du snakker med din nærmeste leder om å få noen av de 200 timene regnet i din undervisningstid.

Burde jeg ta dette kurset eller lage en pedagogisk mappe?

Du vil få godkjent din universitetspedagogiske basiskompetanse enten du fullfører dette kurset eller utvikler en pedagogisk mappe som blir godkjent. Det er Result som godkjenner gjennomføring av kurset, og det er din egen enhet som oppretter en komité for godkjenning av den pedagogiske mappen.

I tidligere år har utviklingen av en pedagogisk mappe vært en del av kurset, men det er det ikke lenger. Det snakkes noen ganger om ‘pedagogisk mappekurset’, dette finnes ikke mer. Det er selvfølgelig mye overlapp mellom det som skal stå i en pedagogisk mappe og arbeidskravene i kurset. Grovt forenklet kan man si at pedagogisk mappe kan være mer relevant for undervisere med veldig lang undervisningserfaring. Med det sagt er det flere veldig erfarne undervisere som velger å ta kurset og enkelte nye undervisere som foretrekker å utvikle pedagogisk mappe. Det er spesifikke krav til utformingen av en pedagogisk mappe. Disse kan du lese mer om her. For de som jobber på Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK) finnes det egne retningslinjer for mappen. Disse finner du her under punkt 4.5.8 og 4.5.9. 

Ettersom både kurset og pedagogisk mappe gir dokumentasjon av din universitetspedagogiske basiskompetanse er det administrativt sett ingen forskjell på disse med tanke på opprykk til førstekompetanse. Et argument for å velge å lage en pedagogisk mappe er at du vil ha erfaring med å lage en slik mappe – dette er vurderingsformen for opprykk til førstekompetanse og til merittert underviser. Noen miljøer tilbyr også støtte til utvikling av en pedagogisk mappe. Grunner til å ta kurset er at man følger et pedagogisk forløp, får støtte på veien, og at det primære målet med kurset er at du vil kunne videreutvikle deg som underviser i fellesskap med andre etter kurset – dette siste poenget er relatert til to av de tre pedagogiske kriteriene for opprykk til førstekompetanse. 

Kan jeg som har bistilling på UiT ta kurset over flere år?

Ja, dersom du har en bistilling på UiT Norges Arktiske Universitet kan du velge om du vil gjennomføre kurset på 1, 2, eller 3 år. Det foreslås å ta utviklingsprosjektet til sist. I påmeldingen vil du bli spurt om du vil jobbe med utviklingsprosjektet dette studieåret eller senere – dette så vi vet hvor mange kursdeltakere behøver støtte av mentor til utviklingsprosjektet. 

Hva innebærer det pedagogiske utviklingsprosjektet?

Det pedagogiske utviklingsprosjekt er kjernen i kurset og det skal brukes ca. 70 timer til dette. Det er ikke helt ulikt fra et lite forskningsprosjekt – man tar utgangspunkt i et spørsmål og jobber systematisk for å svare på dette. Utviklingsprosjektet skal aller helst være nært knyttet til din egen praksis og det skal være relatert til studenters læring. Man kan for eksempel starte ved å tenke over om det er noe du ønsker å utprøve som du har tenkt på i lengre tid eller som du har lært om i kurset, eller om du ser et område med forbedringspotensiale basert på egne observasjoner eller via studentevalueringer.

Eksempler fra tidligere prosjekt: 

Utprøvning av nye undervisningsmetoder for større studentaktivitet 

Lage digitale læringsressurser 

Utvikle kurs for andre lærere, for eksempel undervisningsassistenter 

Nærmere samarbeid med studenter i utforming av undervisning og vurdering 

Revisjon av studie- eller emneplan