UNIPED-100 KURS

UNIVERSITETS­PEDAGOGISK
BASISKOMPETANSE

Er du ansatt på kvalifiseringsvilkår? Har du lyst til å utvikle deg som underviser?

Kurs for universitetspedagogisk basiskompetanse gir deg verktøy for å videreutvikle deg som underviser, og tilfredsstiller kravet til kvalifisering og dokumentasjon av universitetspedagogisk basiskompetanse.

Alle som fullfører kurset oppnår pedagogisk basiskompetanse som er et krav for alle undervisere ved UiT Norges arktiske universitet.

Påmelding for KURS 2024-2025 er nå åpen. Påmeldingsfrist er 26. april 2024 kl. 12:00.

OBLIGATORISKE SAMLINGSDATOER FOR KURSÅRET 2024-2025

 

Oppstartsamlinger høsten 2024:

Oppstartsamlingene gjennomføres fysisk i Tromsø, Narvik og Alta. Alle deltakere må delta på én av oppstartsamlingene

Campus Tromsø: Deltakere fra Campus Tromsø bes holde av tidsrommet 08.30 til 15.30 både 24. og 26. september. For deltakere på engelsk: TBD. Du vil bli tildelt dato og klokkeslett når mentorer og mentorgruppene er på plass. Denne oversikten vil vi ha klar tidlig på høstsemesteret 2024.

Campus Alta:  Deltakere fra Campus Alta og Hammerfest bes holde av 18. september 2024. fra kl. 10.00 til 14.00.

Campus Narvik: Deltakere fra Campus Narvik og Harstad bes holde av 19. september 2024 fra kl. 10.00 til 14.00.

Midtveissamlinger 2025:

Midtveissamlingene gjennomføres fysisk i Tromsø, med mulighet for digital deltagelse. Alle deltakere må delta på én av samlingene.

28. januar 2025, kl. 08.30-11.30
ELLER
28. januar 2025, kl. 12.30-15.30
ELLER
30. januar 2025, kl. 08.30-11.30
ELLER
30. januar 2025, kl. 12.30-15.30 (Engelsk)

 

Avslutningskonferanse 2024:

Alle bes holde av 23. april 2024, kl. 08.00-16.00 – denne konferansen vil foregå på Zoom.

 

Avslutningskonferanse 2025:

Alle bes holde av 23. april 2025, kl. 08.00-16.00 – denne konferansen vil foregå digital.

 

FORUTSETNINGER FOR Å DELTA

UNDERVISER/VEILEDER

Kurset er for ansatte som underviser, veileder eller har undervisningsledelse under kursperioden. Kurset og arbeidskravene tar utgangspunkt i egen undervisning, veiledning eller undervisningsledelse.

Vi har et eget kurs for PhD stipendiater på norsk og engelsk. Vi har også eget kurs for forskningsveiledning.

OPPMØTE

For å få godkjent kurset, er det en forutsetning at man er til stede på den tildelte oppstartsamlingen, én midtveissamling, og på den avsluttende konferansen. 

 

 

OMFANG: 200 timer

Kursets omfang (arbeidsmengde for deltaker) er 200 timer. Dette inkluderer samlinger, canvasmoduler og workshoper, for – og etterarbeid til disse, samt innlevering av arbeidskravene.

VIKTIG INFORMASJON TIL DEG SOM DELTAKER

Hva vil jeg lære i dette kurset?

Ved gjennomført kurs vil du kunne videreutvikle din egen kunnskapdine ferdigheter, og din kompetanse som underviser i høyere utdanningFølgende 

læringsutbyttebeskrivelser er designet for å støtte deg i denne videreutviklingen. 

Kunnskap 

 – Kjenne til aktuelle nasjonale og lokale styringsdokumenter knyttet til undervisning i høyere utdanning. 

 – Kjenne til ulike læringsteorier og læringsdesign. 

 – Kunne forklare forskjellen på instruksjonsparadigmet og læringsparadigmet. 

 – Kunne forklare betydningen av å ha sammenheng mellom læringsutbytte, læringsaktiviteter, og vurdering for studentenes læring. 

 – Kunne forklare hvordan å fasilitere studentenes læringsprosess. 

 – Kunne forklare de tre vurderingsformene (diagnostisk, formativ, summativ). 

Ferdigheter 

 – Kunne aktivisere studenter ved hjelp av varierte undervisnings- og veiledningsformer (f.eks. forelesning, seminar, webinar, diskusjonsgrupper, laboratorieøvelser, prosjekter, veiledning og vurdering). 

 – Kunne utvikle og kritisk anvende studentevalueringer og kollegaveiledninger for å fremme studenters læring. 

 – Være i stand til å kritisk analysere egen og andres universitetspedagogiske kompetanse samt tilnærming i møte med studentene. 

 – Kunne begrunne og utvikle eget perspektiv på læring og valg i undervisning på bakgrunn av relevant teori, fagdidaktikk og forskning om læring i høyere utdanning.  

 – Kunne arbeide systematisk med utvikling av relevante læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder basert på faglige mål og studentenes ulike forutsetninger. Dette både individuelt og sammen med kolleger. 

Generell kompetanse 

 – Kunne dokumentere evalueringer og utvikling av egen universitetspedagogiske kompetanse.

Får jeg godskrevet timer for å ta dette kurset?

I ‘Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger’ (sak S23/22 fra universitetsstyret), står det “Tid til å oppfylle krav til utdanningsfaglig kompetanse, inntil 200 timer, trekkes fra total arbeidstid før fordeling mellom utdannings- og FoU-tid.” Vi anbefaler derfor at du snakker med din nærmeste leder om å få så mye av dette kurset som mulig inn i din arbeidsplan.

 

Burde jeg ta dette kurset eller lage en pedagogisk mappe?

Du vil få godkjent din universitetspedagogiske basiskompetanse enten du fullfører dette kurset eller utvikler en pedagogisk mappe som blir godkjent. Det er Result som godkjenner gjennomføring av kurset, og det er din egen enhet som oppretter en komité for godkjenning av den pedagogiske mappen.

I tidligere år har utviklingen av en pedagogisk mappe vært en del av kurset, men det er det ikke lenger. Det snakkes noen ganger om ‘pedagogisk mappekurset’dette finnes ikke mer. Det er selvfølgelig mye overlapp mellom det som skal stå i en pedagogisk mappe og arbeidskravene i kurset. Grovt forenklet kan man si at pedagogisk mappe kan være mer relevant for undervisere med veldig lang undervisningserfaring. Med det sagt er det flere veldig erfarne undervisere som velger å ta kurset og enkelte nye undervisere som foretrekker å utvikle pedagogisk mappe. Det er spesifikke krav til utformingen av en pedagogisk mappe. Disse kan du lese mer om her. For de som jobber på Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK) finnes det egne retningslinjer for mappen. Disse finner du under punkt 4.5.8 og 4.5.9 i samme dokument. 

Ettersom både kurset og pedagogisk mappe gir dokumentasjon av din universitetspedagogiske basiskompetanse er det administrativt sett ingen forskjell på disse med tanke på opprykk til førstekompetanse. Et argument for å velge å lage en pedagogisk mappe er at du vil ha erfaring med å lage en slik mappe – dette er vurderingsformen for opprykk til førstekompetanse og til merittert underviser. Noen miljøer tilbyr også støtte til utvikling av en pedagogisk mappe. Grunner til å ta kurset er at man følger et pedagogisk forløp, r støtte på veien, og at det primære målet med kurset er at du vil kunne videreutvikle deg som underviser i fellesskap med andre etter kurset – dette siste poenget er relatert til to av de tre pedagogiske kriteriene for opprykk til førstekompetanse. 

Kan jeg som har bistilling på UiT ta kurset over flere år?

Ja, dersom du har en bistilling  UiT Norges Arktiske Universitet kan du velge om du vil gjennomføre kurset  1, 2, eller 3 år. Det foreslås å ta utviklingsprosjektet til sist. I påmeldingen vil du bli spurt om du vil jobbe med utviklingsprosjektet dette studieåret eller senere – dette så vi vet hvor mange kursdeltakere behøver støtte av mentor til utviklingsprosjektet. 

 

Hva innebærer det pedagogiske utviklingsprosjektet?

Det pedagogiske utviklingsprosjekt er kjernen i kurset og det skal brukes ca. 70 timer til dette. Det er ikke helt ulikt fra et lite forskningsprosjekt – man tar utgangspunkt i et spørsmål og jobber systematisk for å svare på dette. Utviklingsprosjektet skal aller helst være nært knyttet til din egen praksis og det skal være relatert til studenters læring. Man kan for eksempel starte ved å tenke over om det er noe du ønsker å utprøve som du har tenkt på i lengre tid eller som du har lært om i kurset, eller om du ser et område med forbedringspotensiale basert på egne observasjoner eller via studentevalueringer.

Eksempler fra tidligere prosjekt: 

Utprøvning av nye undervisningsmetoder for større studentaktivitet 

Lage digitale læringsressurser 

Utvikle kurs for andre lærere, for eksempel undervisningsassistenter 

Nærmere samarbeid med studenter i utforming av undervisning og vurdering 

Revisjon av studie- eller emneplan