INNLEDERE

INNLEDER

Mari Elken

Mari Elken er forsker 2 og stedfortredende forskningsleder for Høyere utdanning ved NIFU, samt førsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesser handler om organisering og styring av høyere utdanning på institusjonelt, nasjonalt og europeisk nivå, med særlig fokus på kvalitet i høyere utdanning. Hun har blant annet vært prosjektleder for et NFR-finansiert prosjekt om kvalitet i norsk høyere utdanning (QNHE, 2015-2018), og leder nå for tiden et NFR-finansiert Yngre Forskertalenter-prosjekt om organisasjonsstruktur (COUPLING, 2021 – 2025). Hun leder også arbeidspakken i evalueringen av Strukturreformen. I tillegg til dette har hun også lang erfaring med oppdragsprosjektet og var blant annet prosjektleder for evalueringen av innføringen av utviklingsavtaler, og flere organisasjonsevalueringer. Hun er medlem av Akademiet for Yngre forskere.

ABSTRACT:

Styring av kvalitet – mål, aktører og praksis i norsk UH-politikk

Kvalitet i høyere utdanning har vært en av de sentrale overskriftene i norsk UH-politikk for flere tiår. Men hva betyr det i praksis? Hva menes det med kvalitet i den sammenheng og hvilke kvaliteter framheves det i styringspraksis? Hvilke aktører deltar i å forme og implementere nasjonal politikk om kvalitet i høyere utdanning? Hvilke spenningsforhold skaper dette? Denne presentasjonen skal bidra med overordnet ramme av landskapet på systemnivå og diskutere spenningene som oppstår i forsøk på å styre utdanningskvalitet gjennom virkemidler på nasjonalt nivå.

INNLEDER

Ingvild M. Larsen 

Ingvild Marheim Larsen er viserektor for utdanning og studiekvalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun begynte som viserektor ved USN i august 2020 og kom da fra Kunnskapsdepartementet der hun var fagdirektør for analyse i avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid. Tidligere har Ingvild Marheim Larsen vært forsker og forskningsleder ved NIFU (Nordisk institutt for studier av forskning og utdanning). Hennes forskningsinteresser har særlig vært knyttet til styring og ledelse av universiteter og høyskoler og evaluering av reformer i UH-sektoren. Hun har også vært ansatt ved Oslo Met (da Høgskolen i Oslo). Hun har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

ABSTRACT:

Utdanningskvalitetsarbeid på institusjonsnivå – i spenningsfeltet mellom overordnede politiske føringer og lokal autonomi

Universiteter og høyskoler inngår i en tradisjon der autonomien står sterkt. Samtidig er storparten av alle universiteter og høyskoler i Norge organisert som statlige forvaltningsorgan etter loven og finansieres i hovedsak av offentlige midler. Også private høyskoler i Norge finansieres i stor grad over statsbudsjettet. Statlig styring av UH-sektoren i må ses i lys av det. Organisering og finansiering gjør at staten har et stort ansvar for at universiteter og høyskoler frambringer kunnskap og kompetanse som samfunnet er avhengig av. Samtidig vet alle at kvalitet i utdanning ikke kan vedtas av overordnet myndigheter, men må skje i utdanningsinstitusjonene og at ansvaret primært ligger der. I tillegg til den personlige faktoren hos studentene og underviseren, er rammene som legges av institusjonene selv og statlige føringer avgjørende for kvaliteten på utdanningen. De ulike nivåene i styringen kan spille på lag og forsterke hverandres kvalitetsarbeid, eller det kan oppstå motsetninger. I dette innlegget vil jeg se nærmere på arbeidet med utdanningskvalitet i spenningsfeltet mellom den lokale autonomien og overordnede statlige føringer.

INNLEDER

Tone D. Solbrekke

Tone Dyrdal Solbrekke er professor i pedagogikk ved Institutt for Pedagogikk og leder av Senter for læring og utdanning, LINK, Universitetet i Oslo. Hun er gjesteprofessor ved Örebro Universitet, Högskolepedagogiske Centrum. Hun har lang erfaring som universitetspedagog og utdanningsleder. Solbrekkes senere forskning omfatter studier av profesjonelt ansvar og hvordan politisk styring av, og ledelse i, høyere utdanningsinstitusjoner, påvirker utdanningsledelse og undervisningspraksiser. Hun var forskningsleder av det nylig avsluttede NFR-finansierte prosjektet ‘Formation and Competence Building of University Academic Developers’. https://www.uv.uio.no/iped/forskning/publikasjoner/nye-publikasjoner/solbrekke-leading-higher-education.html

ABSTRACT:

Kvalitetsutvikling av høyere utdanning: Universitets- og høgskolepedagogers roller og ansvar

Er tittelen på denne konferansen: «Utdanningskvalitet i endring? Mellom realiteter og idealer» kun et retorisk spørsmål, eller er det mulig å svare på det? Utgangspunktet i denne innledningen, er at svaret på et slikt spørsmål kommer an på hvem som definerer hva som er god kvalitet, og hvilken realitet og hvilke ideal vi ønsker å fremme. Ved hjelp av en diskursiv dekonstruksjon av ulike styringslogikker som er i spill i dagens høyere utdanningsfelt, vil jeg hevde at alle aktører i høyere utdanning må fremforhandle ‘legitime kompromisser’ i spenningen mellom ‘moralsk og faglig’ versus ‘juridisk og økonomisk’ logikker. Min påstand er at en analytisk dekonstruksjon av disse logikkene kan være til hjelp for å se hvilke logikker som ligger til grunn når vi som utdanningsledere, undervisere og administrativt ansatte definerer kvalitet og handler i praksis. Bevissthet om dette, kan hjelpe oss til å finne ‘legitime kompromisser’ for handlinger.

INNLEDER

Line Wittek

Line Wittek er professor i pedagogikk ved Institutt for Pedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun har skrevet en rekke publikasjoner om undervisning, læring og undervisningskvalitet i lys av sosiokulturelle perspektiv på læring. Som forsker har hun vært særlig opptatt av høyere utdanning som kontekst, og hun har vært involvert i flere forskningsprosjekter som har studert akademisk skriving, vurdering, veiledning og kollegaveiledning som praksis. Wittek har vært spesielt opptatt av studenters læring innenfor disse praksisene, men også læreres læring og profesjonelle utvikling. Hun er forskningsleder for det pågående PETS-prosjektet som gjør dybdestudier av systematisk kollegaveiledning i ulike fagmiljøer i høyere utdanning https://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/wittek-kollegaveiledning-i-undervisning-og-veiledning/index.html 

ABSTRACT:

Å utvikle undervisning gjennom kollegial praksis

Vitenskapelig ansatte jobber langt mer enn hva normalarbeidsdagen tilsier. Likevel har de økt sin forskningsproduksjon samtidig som de fortsatt bruker svært mye av sin tid på undervisning. Kravene til kvalitet i undervisningen har alltid vært høye, det nye er at kvalitet skal tilstrebes gjennom kollegialt samarbeid. Økte krav til effektivisering kombinert med økte krav til samarbeid og dialog oppfattes av mange som et paradoks. De som har deltatt i kollegaveiledning vet at det tar tid – tid som vi egentlig ikke har. Det tar tid å etablere tillitt og det tar tid finne en god form på dialogen. Likevel vil jeg argumentere for at man sparer tid og øker mulighetene for å lykkes med kvalitetsarbeid ved å samarbeide. Fra den internasjonale forskningslitteraturen vet vi imidlertid at noen former for samarbeid er bedre egnet enn andre til å utvikle både praksiser og de personene som deltar i dem. Dette vil bli utdypet i denne sesjonen.

INNLEDER

Klara Bolander 

Klara Bolander Laksov er professor i pedagogikk med fokus på høyere utdanningspedagogikk ved Stockholms universitet. Hun er også direktør for Senter for universitetslærerutdanning. Forskningen hennes fokuserer på å bedre forstå sammenhengen mellom universitetslæreres engasjement i pedagogisk utviklingsarbeid og de institusjonelle kulturene de opererer innenfor, og hva som påvirker disse. Hun har studert disse problemstillingene både i en generell universitetsutdanningskontekst og med et spesifikt fokus på helseklinikker, hvor studenter og lærere deltar i utdanning. Klara Bolander Laksov har også et sterkt nasjonalt og internasjonalt engasjement for pedagogiske utviklingsspørsmål, og er en av redaktørene i International Journal for Academic Development. https://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/wittek-kollegaveiledning-i-undervisning-og-veiledning/index.html

ABSTRACT:

Pedagogiskt ledarskap handlar om att ha en pedagogisk vision, skapa kontaktytor och nätverk inom och mellan institutioner, och att utveckla akademiskt lärarskap. I denna presentation tar jag utgångspunkt i de problembilder som pedagogiska ledare identifierat för pedagogiskt utvecklingsarbete på institutionsnivå. Med hjälp konkreta exempel samt egen och andras forskning försöker jag belysa de teman av utmaningar som finns i det pedagogiska ledarskapet. Jag kommer sedan att gå vidare med en framtidsvision för att beskriva hur det skulle kunna vara. Frågan är hur man kommer dit? Jag hoppas kunna generera förslag och kanske några verktyg som ska inspirera till fortsatt diskussion vid ert universitet.

INNLEDER

Torben K. Jensen 

Torben K. Jensen er specialkonsulent ved SDU-Universitetspædagogik, Syddansk Universitet (Danmark) og før det leder af Center for Undervisning og Læring på School of Business and Social Sciences, Aarhus Universitet gennem 17 år. I samme periode har han har været koordinator og fagansvarlig for adjunktuddannelsen i universitetspædagogik på AU. Endvidere har han været én af hovedarkitekterne bag bl.a. AU’s undervisningsportefolie-ordning,  Edu-it strategi, og digitale kursusevaluering og stod i en årrække for det nationale kursus for studieledere. Forskningen har været centreret om studiet af kvalitet i læring og trivsel blandt studerende og ph.d.-studerende med afsæt i survey-data og kursusevalueringsdata.

ABSTRACT:

Ledelsens rolle i udvikling af pædagogiske kompetencer

Universitetet er et komplekst juridisk, økonomisk, politisk og kulturelt system, og ønsker man at ændre praksis – f.eks. at udvikle undervisning og undervisningskompetencer – må man ’stå på fire ben’: regler, ledelsesopbakning, viden og videndeling. Det er som bekendt vanskeligt at stå på fire ben (jævnfør Bambi på isen). I oplægget vil jeg gennem tre danske cases diskutere omstændighederne – og især ledelsens rolle – omkring vellykket pædagogisk kompetenceudvikling. Endvidere vil jeg – med afsæt i nogle observationer af kompleksitetsstigningen i universitetsundervisningen – argumentere for, at ledelse og ledelsesopbakning i fremtiden bliver endnu mere afgørende.

INNLEDER

Torgny Roxå 

Torgny Roxå är docent vid Lunds universitets (Sverige) och har mer är 30 års erfarenhet av pedagogisk utveckling. Hans forskning är inriktad på strategisk förändring av undervisningskulturer inom högskoleorganisationer. Han har organiserat och undervisat inom flera utvecklingsaktiviteter för pedagogiska utvecklare i Sverige och internationellt. Tillsammans med Katarina Mårtensson fick han priset för årets artikel 2017 i The International Journal for Academic Development. För närvarande är han engagerad i det iEarth (Center for Integrated Earth System Science Education), ett SFU-initiativ i Norge. 

ABSTRACT:

Hur man utvecklar ett universitet: så mycket mer än att bara utbilda och belöna lärare 

Ett universitet är ett socialt system där medarbetare är tränade i olika praktiker som ofta vilar i olika epistemologiska grundantagande. Detta gör att varje förändringsprocess blir kaotisk. De som är satta att leda förändring i denna miljö behöver utveckla sin repertoar av förändrings-taktiker. De behöver också utveckla sin förmåga att förstå hur olika initiativ ser ut när de anammas av medarbetare på olika ställen i organisationen, och det måste träna sig i tålamod. – Det händer ofta att ledare klagar över detta. Det finns ett talesätt som säger: ”Det är som att valla katter”. Ingenting kunde vara mera fel. Istället vittnar sådana uttalanden om brist på förståelse för den organisation man är satt att leda. Den här korta presentationen diskuterar ovanstående samt introducerar ”En full hand i pedagogisk utveckling”, samt snuddar vid det som mer och mer börjar kallas Holistic Academic Development.