Om konferansen

7. og 8. februar, 2022

Kvalitet i utdanning har over tid vært i fokus, befestet blant annet gjennom Stortingsmeldingen 16 Kultur for kvalitet (2016-17) og gjennom Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» (2019). Det forventes tydelige strategiske grep, samt et kollegialt ansvar for utdanningskvalitet på alle nivåer ved universitet og høyskoler. Institusjonene er forpliktet til å jobbe systematisk for å sikre gode betingelser for studenters læring. Samtidig rettes det kritikk mot uklar ordlyd i forskrifter og retningslinjer, og det er pekt på utfordringer for hvordan dette skal operasjonaliseres i sektoren. Andre er kritiske til individuelle insentivstrukturer og tilbud om kursing av den enkelte. Dette fordi det kan gi en slagside mot et personorientert fokus på utvikling og styrking av utdanningskvalitet og dermed gå på bekostning av kollegiale fellesskap, der institusjonelle og kulturelle aspekter ved undervisningspraksiser løftes frem.

Utvikling og styrking av kvalitet i utdanningene synes å ha fått nye vilkår. Gjennom konferansen ønsker vi å skape en arena for diskusjon om hvordan sektoren har respondert på endringene. Følgende tema vil bli inkludert og diskutert gjennom keynotes, presentasjoner og gruppesesjoner bli diskutert:

Kvalitetssystemene og derav også evalueringer skal brukes til kvalitetsutvikling: «Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet» (Tilsynsforskriften §4-1). Noe som også presiseres i Stortingsmelding 16, Kultur for kvalitet. Hvordan utvikle et kvalitetssystem som fremmer studenters læring? Hva innebærer egentlig det?

Forskriften for ansettelser og opprykk for undervisnings- og forskerstillinger er endret og kravene til utdanningsfaglig kompetanse skjerpet. Det er flere som både må og som også ønsker å kvalifisere seg som underviser. Kurs- og utdanningsmiljøene som skal bidra til kvalifisering av faglig ansatte utfordres både med tanke på antallet som ønsker ulike former for kvalifisering og på type tilbud som etterspørres. Hvordan har disse skjerpede kravene blitt håndtert? Hvordan møtes behovet for kvalifisering av undervisere både på basisnivå og for videre kvalifisering?

Merittering av de ansattes undervisningskompetanse er et annet grep som myndighetene har pålagt institusjonene å satse på. Hva har denne satsningen ledet frem til? Er det først og fremst bedre lønn og symbolsk heder og ære man står igjen med, eller er merittering et substansielt bidrag til bedre undervisning og bedre læring for studentene? Vi vet noe om det nå og satsningen trenger å bli diskutert.

Spørsmålene er mange. Vi ønsker at konferansen kan hjelpe oss videre på veien mot mer kunnskap og nye erkjennelser om hvordan kvalitetsarbeidet i sektoren har tatt og i framtida bør ta form. Velkommen!