Et historisk blikk på reiseliv

Mot siste halvdel av 1800-tallet ble enkelte sommerboplasser for en rekke svenske reindriftssamer populært som turistmål. Spesielt sameleire nært beliggende til havet ble attraktive, og lokalbefolkningen stilte med hest og kjerre for å frakte skuelystne tilreisende fra turistbåt til leir. To av de mer kjente leirene i norsk Sápmi rundt forrige århundreskifte var sommerboplassen til Könkämäsamene i henholdsvis Tromsdalen og på Lyngseidet. Sameleirene her var et møtepunkt for mange kulturer, for hit kom alt fra amerikanske kvinner med blått hår og ekstravagante kjoler, til lokale smågutter med snekkerbukse og sixpence. Til og med den svenske kong Oskar II besøkte sameleirene, i Tromsdalen i 1873 og 30 år senere på Lyngseidet.

Det var ikke bare i Troms samer tok i mot turister. I Norge fantes det leire fra Finnmark i nord til Oppland i sør. Leirene lengre sør i landet var gjerne plassert utenfor høyfjellshotell, hvor hotelleieren selv inviterte reindriftsfamilier ned sommerstid for å tiltrekke turister. I tillegg til leire, var det vanlig med levende utstillinger. Da reiste reindriftsfamilier til byer som Paris og Hamburg for å vise frem sin kultur. Felles for leirene og utstillingene var at det var reindriftssamer som var representert, da de sto for det som for mange var omtalt som en såkalt «autentisk samisk kultur». 

Det er delte meninger om de levende utstillingene og sommerboplasser som turistattraksjoner. Noen forskere hevder at samene ble utnyttet og tvunget inn i noe de egentlig ikke ønsket å være del av. Andre forskere hevder at bildet var mer nyansert, og argumenterer for at mange av samene tok aktivt del i å forme en næringsvei som ga økonomiske gevinster og opplevelser for seg og sin familie. 

Tromsø Museum har en postkortsamling med samiske motiver som i stor grad dokumenterer samiske leire i Sápmi, i tillegg til utstillinger i utland. Postkortsamlingen som består av rundt 3500 postkort dokumenterer noe av det samiske reiselivet fra 1867 frem til 2010.