Kjønn og likestilling i politikken

Samepolitikken er et område der kjønn og likestilling har spilt og spiller en rolle. Brurskanken Samiske Kvindeforening, stiftet i 1910 på initiativ fra Elsa Laula Renberg, arrangerte Samemøtet i 1917, og samiske kvinner spilte sentrale roller i Alta-saken. Men da Sametinget åpnet i 1989 og i de neste periodene, var det ganske så mannsdominert. I 2001 startet et prosjekt som skulle sørge for at flere kvinner ble aktive og valgt inn i samepolitikken. Dette fikk positive konsekvenser. I 2005 var halvparten av sametingsrepresentantene kvinner. Nå ble også Aili Keskitalo valgt inn som president, som første kvinne. Likestilling i representasjon til tross, var det fortsatt slik at likestilling og kjønnstematikk ikke var prioriterte områder i samepolitikken.

Innafor forskninga på urfolkstematikk har en lang rekke forskere begynte å kreve at forskninga skal skje på  urfolks premisser. På norsk er «urfolksmetodologi» blitt betegnelsen på en egen form for tankesett og refleksjon rundt forskninga sine metoder. Sentrale trekk er at forskninga skal skje på urfolks egne premisser, støtte urfolks interesser og bruke urfolks egne språk og begreper. Betoninga av urfolk og urfolksidentitet kan imidlertid se ut til å gi mindre plass til andre størrelser, som kjønn. Dette er blitt kritisert av forskere. Det har også blitt merket at kjønnsdimensjonen har blitt noe tilsidesatt i den samiske rettighetskampen, hvor for eksempel kvinner har verget seg mot å ta opp kvinnekampen og å risikere å skape splittelser innad i den samiske bevegelsen i en kritisk periode.