Identitetsbygging

Mange beskrivelser av samer har, særlig tidligere, vært preget av forenklede fortellinger og stereotypiske beskrivelser. I virkeligheter er samer ulike og hva som er viktig for en sames identitet kan være noe annet enn det som er viktig for en annens. Dette gjelder også for hvilke deler av samisk kultur som er viktig for ulike personers identitetsbygging. For noen er samisk språk viktig, for andre er språk mindre viktig. For noen er det viktig å bruke kofte, for andre er koftebruk mindre viktig. Det er like mange ulike måter å være samisk på som det finnes samer.

Flere samiske kulturer

Kulturelt og sosialt sett er det uklart i hvor stor grad det er mulig å snakke om én samisk kultur. På den ene sida er det en uttalt og samlende ide om samisk kultur. På den andre sida er det slik at samene lever på ulike steder, med ulike språk, og med varierende grad av kulturelle særtrekk. En viktig side ved dette er det yrkesmessige mangfoldet: Samene arbeider innafor en lang rekke næringer. Reindrifta står i en særstilling, men bærer med seg et paradoks: Under ti prosent av samene er knyttet til reindrifta. Og reindrifta er den eneste næringa som utelukkende er samisk.

Kultur handler også om bosted. De fleste mennesker som tilhører urfolk i verden, bor i urbane strøk, skriver urfolksforskeren Jeffrey Sissons. Selv om vi ikke har sikre tall for situasjonen i Sápmi/Sábme/Saepmie, er det klart at et økende antall samer bor i dag i byer, bynære strøk og store bygder. Tromsø, Alta, Trondheim og Oslo er viktige og voksende samebyer. Utdanning, jobb og kultur bidrar til denne utviklingen. Samene i byene opplever både muligheter og utfordringer. Identitet kan bli viktig på en annen måte enn på bygda. Byene kan også gjøre det mulig å samles og organiseres på nye måter. Finnes det en bysamisk kultur? Det er vanskelig å si, men noe vil skje med de samiske samfunnene med den økende urbaniseringen.

Språklig mangfold

Navnene Sápmi/Sábme/Saepmie viser til de tre offisielle språkene (i Norge) nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. De tre variantene av samisk er anerkjent som ulike språk, og står lenger fra hverandre språklig sett enn norsk, svensk og dansk. De tre språkene er heller ikke likestilte i praksis. Nordsamisk er i en helt annen situasjon enn både lulesamisk og sørsamisk, med langt flere brukere. I tillegg til disse tre språkene, finnes det flere andre samiske språk, som enten er på kanten av å være utrydda i Norge (som pitesamisk og skoltesamisk) eller snakkes av et fåtall i henholdsvis Sverige (umesamisk), Finland (enaresamisk) og Russland (kildinsamisk). I Norge har fornorskningen ført til at det største språket blant samene er norsk, og til at det er stor variasjon når det gjelder mulighet og evne til å snakke samisk.

Språkmangfoldet er nært knyttet til geografi. Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk blir i utgangspunktet snakket i ulike områder. Den geografiske mobiliteten gjør samtidig at dette ikke lenger er like selvsagt. Språkmangfoldet henger til dels også sammen med kultur. Reindrifta er en viktig arena for å snakke og bevare samiske språk. For eksempel er det sørsamiske familier som nesten bare snakker sørsamisk når de arbeider med reinen. I det nordsamiske området er reindrifta i hovedsak samisktalende. De sjøsamiske områdene er alle sterkt prega av fornorskningen i den grad at veldig mange sjøsamer har mista det samiske språket.

Mangfoldet til tross – samene er fortsatt ett folk. Om det finnes samer som også ser seg som norske (eller svenske, finske eller russiske), reduserer det ikke samene som folk.