Vold og seksuelle overgrep
Vahágahttem ja sevsalasj illastibme
De siste årene har vold og seksuelle overgrep fått mye oppmerksomhet nasjonalt og også lokalt i store deler av Sápmi. Justis- og beredskapsdepartementet har lansert «Frihet fra vold»- en ny Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner for perioden 2021-2024. For første gang ble det inkludert egne tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner i samiske miljø.
Foto: Mostphotos/ Igor Stevanovic
Skrevet av
Astrid M. A. Eriksen
Postdoktor, Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet
Vold og seksuelle overgrep
Norske undersøkelser viser at vold og seksuelle overgrep er et betydelig samfunnsproblem, men disse undersøkelsene inkluderer ikke samer som egen gruppe (1). Derimot viser funn fra Helse- og levekårsundersøkelsen i fleretniske områder- SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen, at vold og seksuelle overgrep er et betydelig problem blant samer og ikke-samer som bor i de samme geografiske områdene. I SAMINOR 2 rapporterer en høy andel både samer og ikke-samer om vold og seksuelle overgrep både i barndom og i voksen alder (2). Det er også en tydelig kjønnsforskjell i typen vold alle kvinner og menn utsettes for; kvinner er langt mer utsatt for seksuell- og partnervold enn menn (3, 4).
Fig. 1. Voldsutsatthet i barne- og ungdomsår blant kvinner og menn og samer og ikke-samer (10).
Fig. 2. Voldsutsatthet i barne- og ungdomsår blant kvinner og menn og samer og ikke-samer (10).
Forklaringen på disse bekymringsfulle funnene er ikke enkelt å finne. Det er derimot helt i tråd med internasjonale studier, som viser at urbefolkninger er mer voldsutsatt enn majoritetsbefolkningen i sine respektive land. Verdens Helseorganisasjon (WHO) fremhever at det ikke én faktor, men summen av flere faktorer som bidrar til økt voldsutsatthet for enkelte grupper.
WHO anvender egne forklaringsmodeller for å forklare vold i nære relasjoner, spesielt mot kvinner, med bakgrunn i forhold på samfunnsnivå, i nærmiljøet, i parforholdet og individuelle faktorer (5). Kanadiske forskere anvender kolonialiseringsteorien for å forklare økt voldsutsatthet for urbefolkningen globalt. I samisk sammenheng innebærer dette at langvarig fornorskning og diskriminering har stor betydning for negative holdninger og handlinger som kan manifestere seg i nærmiljøet, i parforhold og hos hvert enkelt individ. Denne historiske diskrimineringen av samene, der samene ble regnet som tilhørende en lavere klasse, kan ha ført til økt voldsutsatthet. Faktorer i nærmiljøet kan f.eks. være høy arbeidsledighet, etniske konflikter mellom grupper og en «machokultur».
I tillegg kan det bidra til manglende tillit til profesjonelle, samt manglende oppfølging fra helse- og sosialtjenester og politi. Dette har også vært fremhevet, f.eks. i en politirapport fra 2017 (6).
De senere årene har flere samiske voldsutsatte stått fram i media (7). Årsaker til denne uønskede ukultur er mange. Noen forklaringsfaktorer på at vold aksepteres er blant annet den Læstadianske forsamlingen, en konservativ og patriarkalsk religiøs bevegelse med interne retningslinjer for å håndtere uønsket atferd. Gjennom sine egne interne regler har bevegelsen ikke støttet godt nok opp om de voldsutsatte (7, 8). Dette har, ifølge samiske voldsutsatte, hatt betydning for manglende håndtering og varsling av vold og seksuelle overgrep. Mangelen på sosial støtte fra storfamilien, norm om å være sterk og tåle alt, og redselen for etnisk diskriminering er også faktorer som har vært fremhevet av voldsutsatte samiske kvinner (9, 10). Én av faktorene som WHO fremhever i parforhold er et patriarkalsk kjønnsrollemønster og opposisjon, altså at det å yte motstand til et «etablert» patriarkalsk kjønnsrollemønster er en risikofaktor for partnervold.
Mange studier viser en sterk sammenheng mellom voldsutsatthet og dårlig helse som f.eks. angst- og depresjonsplager, post-traumatisk stress, lav livskvalitet, kroniske smerter, samt fysiske skader og også død. Vold i nære relasjoner blir et sentralt tema i neste befolkningsundersøkelse – SAMINOR 3.
Fig. 3. Noen faktorer som kan påvirke voldsutsatthet og taushet om vold.
© Astrid M.A Eriksen.
Referanser
- Thoresen S, Hjemdal OK. Vold og voldtekt i Norge : en nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2014. Report No.: 1/2014.
- Eriksen A, Hansen K, Javo C, Schei B. Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian journal of public health. 2015;43(6):588-96. https://doi.org/10.1177/1403494815585936
- Eriksen A, Hansen K, Schei B, Sørlie T, Stigum H, Bjertness E, et al. Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health. 2018;77(1):1508320. https://doi.org/10.1080/22423982.2018.1508320
- Eriksen AMA, Melhus M, Jacobsen BK, Schei B, Broderstad A-R. Intimate partner violence and its association with mental health problems: The importance of childhood violence – The SAMINOR 2 Questionnaire Survey. Scandinavian journal of public health. 2021. https://doi.org/10.1177/14034948211024481
- Mikton CR, Butchart A, Dahlberg LL, Krug EG. Global Status Report on Violence Prevention 2014. Am J Prev Med. 2016;50(5):652-9. https://doi.org/10.1016/j.amepre.2015.10.007
- Vangen T. Overgrepene i Tysfjord- erfaringer og funn fra politiets etterforskning. Politiet. Nordland politidistrikt; 2017.
- Berglund E, Henriksen T, Amdal H, Heatta K. Den mørke hemmeligheten. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3A5gX/ den-moerke-hemmeligheten. Verdens Gang (VG). 2016, accessed 26.01.2021.
- Berglund Ho. Kvinne fortalte predikant om overgrep- ble ikke hørt. Verdens Gang. 2016.
- Eriksen AMA. Omfang av vold og overgrep blant samer og ikke-samer, i Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. In: Bredal A, Eggebø, H, Eriksen, A., editor. Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge, Oslo: Cappelen Damm; 2020.
- Eriksen A. «Breaking the silence» : interpersonal violence and health among Sami and non-Sami – a population-based study in Mid- and Northern Norway. Tromsø: UiT The Arctic University of Tromsø, Faculty of Health Sciences, Department of Community Medicine; 2017. https://hdl.handle.net/10037/11290
FNs bærekraftsmål
Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Skrevet av
Astrid M. A. Eriksen
Postdoktor, Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet
3 God helse og livskvalitet: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
Mange studier viser en sterk sammenheng mellom voldsutsatthet og dårlig helse som f.eks. angst- og depresjonsplager, post-traumatisk stress, lav livskvalitet, kroniske smerter, samt fysiske skader og også død.
4 God utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
På grunn av voldens potensielt alvorlige konsekvenser risikerer voldsutsatte barn og ungdom å bli fratatt muligheten for utdanning og livslang læring.
5 Likestilling mellom kjønnene: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet
Unge jenter og kvinner er spesielt utsatt for seksuell vold, og grov fysisk partnervold, samt å bli drept av sin nåværende eller tidligere partner. Dette bremser kvinners utvikling og likestilling, og dermed kvinners stilling i samfunnet. Overordnet bremser dette samfunnet utvikling både globalt, nasjonalt og lokalt.