duodji/duodje/duedtie
Duodji/duodje/duedtie beskriver både det å skape noe og det som blir laget. Duodji er på nordsamisk, duodje er det lulesamisk begrepet og duedtie brukes på sørsamisk. På norsk kan begrepet oversettes til å sløyde, mens det som lages kan oversettes til sløyd eller samesløyd. Andre oversettelser er håndverk og brukskunst.
Innhold

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Om duodji/duodje/duedtie
Det er vanlig å skille mellom hard- og myk duodji/duedtie, hvor hard referer til sløyd i tre eller bein, mens myk refererer til sløyd i stoff og skinn. Tradisjonelt har det vært mannen som har hatt ansvaret for hard sløyd, mens myk sløyd har vært kvinnens domene.
Duodji bruker i stor grad naturmaterialer som skinn, pels, tre, røtter, horn og bein, til å lage forskjellige gjenstander. Reinsdyret ble mye brukt til duodji, for tradisjonen er å bruke alle deler av dyret. Andre tradisjonelle materialer som har vært brukt er glassperler, tinn, og ull. Av alle disse ressursene laget man blant annet klær, sko, kjøkkenutstyr og utstyr til transport som ski og pulk. Form og farger varierer fra distrikt til distrikt, og kan også være preget særlige tradisjoner innen den enkelte slekt. Dette ser man blant annet på klesplagg som gákti/gappte/gåptoe.
Duodji/duodje/ duedtie som næring
kunst
Duodji/duodje/ duedtie som kunnskapssystem
I tillegg til å være håndverk, kan duodji/duodje/duedtie også beskrives som et kunnskapssystem. Her kan du kort høre hva arkeologen og museologen Liisa-Ravna Finbog mener med det.
Myksløyd
Samisk håndverk av materialer som skinn, pels og ull kalles på norsk for myksløyd. Det sys kofter, veves belter, strikkes votter, veves tepper og sys kommager og skaller. I tillegg til at produktene sys, dekoreres de gjerne med perle- og tinntrådbrodering, dekorering med garn og bånd og frynsing. Noen håndverkstradisjoner finnes over store deler av Sápmi/Sábme/Saepmie, mens andre er mer stedsspesifikke.
RElevante lenker
- Aajege – sørsamisk språk- og kultursenter har laget flere temahefter som har en målsetning om å stimulere til økt bruk av sørsamisk hverdagsspråk, samt ivareta samiske tradisjoner. Her finner du blant annet hefte om å sy kaffepose.

Foto: Torun Olsen / Nordlige Folk
Greneveving er en veveteknikk samene har brukt siden 600-tallet og som har vært særlig viktig i Nord-Troms. Greneveving er veving av store tepper av ull som ble brukt både innendørs og som lávvuduk. Du kan lese mer om greneveving og andre former for myksløyd på nettsiden Nordlige folk.
Gákti/Gáppte/Gapta
Kofta er samenes tradisjonelle klesdrakt. Det geografiske området koftene er fra bestemmer hvordan koftene sys. Til en viss grad sammenfaller områdene for kofter og de samiske språkene. For eksempel kan man skille mellom lulesamiske og sørsamiske kofter. I tillegg er det noen kofter som også viser til slektskap. Koftene er også ulike for de ulike kjønnene, og i noen områder er det forskjeller basert på personens sivilstatus. Tilbehøret til kofta kan bestå av blant annet barmklede, silkesjal, skinnbukser, luer, søljer og kommager.
Koftene i de ulike områdene har i ulik grad overlevd fornorskningen. I kjernesamiske områder som Kautokeino og Karasjok, der språket har overlevd og står sterkt, har koftetradisjonene i større grad overlevd. I sjøsamiske områder i Troms har koftetradisjonene i stor grad forsvunnet, men etter en revitaliseringsprosess har også koftebruken i disse områdene fått nytt liv.
Tradisjonelle kofter er ofte sydd i ullklede. I senere tider har kofter sydd i andre stoff blitt populære, og ord som lettkofte, sommerkofte, blomsterkofte og festivalkofte er godt kjent. Dette er ofte mønstrete kofter sydd i bomullsstoff særlig populære blant unge samer.
Kofta er en identitetsmarkør både ved å uttrykke områdetilhørighet, og for noen også slektskap. I tillegg har ulike stoff og ulike pyntebånd gjør det lettere for personer å uttrykke sin personlighet. De senere årene har det også blitt designet ikke-binære kofter.
På Kofter – Samiske veivisere kan du se bilder av kofter fra ulike områder.
identitet
Kofte og koftebruk kan for mange samer være en viktig identitetsmarkør. Her kan du lese mer om identitet og identitetsmarkører.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Kulturell appropriering
Da finansminister Siv Jensen poserte på Instagram ikledd «indianerkostyme» høsten 2017, skapte det umiddelbart reaksjoner. Sametingspresident Aili Keskitalo kalte det «smakløst» og påpekte at urfolks klær og kulturelle symboler…
Hardsløyd
Samisk håndverk av materialer som tre, horn og bein kalles hardsløyd. Av tre lages det produkter som kopper og kar, smykker og smykkeskrin, samt større ting som pulk, ski og sleder. Av bein og horn lages det produkter som kniver, knivslirer, skjeer og smykker. Dette lages gjerne i kombinasjon med andre materialer som metall.
RElevante lenker

Skjermdump: Leverandør film_konsulentene, NDLA
På NDLAs side om treduodji kan du finne en video hvor du lærer mer om treduodji. I videoen møter du duojár Ove Stødle som blant annet jobber med trematerialer. I videoen lager han en guksi/gukse/guksie av en rirkule fra bjørketre.

Flere oversettelser finner du på: Nedtedigibaakoeh – Digibaakoeh gaskeviermesne (oahpa.no), Julevbágo og Neahttadigisánit – Nordsamiske ordbøker (oahpa.no)
Nyttige ord og uttrykk
Sørsamisk |
Lulesamisk |
Nordsamisk |
Norsk |
Duedtie / Vætnoe | Duodje | Duodji | Brukskunst/kunsthåndverk skapt av en duojár/duodjár/vytnesjæjja, samt den skapende prosessen knyttet til det |
Vytnesjidh | Duodjuhit | Duddjot | Å lage/gjøre duodji |
Vytnesjæjja | Duodjár | Duojár | Duodjiutøver |
Myövhkeduedtie | Dibmaduodje | Dipmaduodji | Myksløyd |
Garreduedtie | Garraduodje | Garraduodji | Hardsløyd |
Gåarodh | Goarrot | Goarrut | Å sy |
Baerkieldidh | Bárggeldit | Bárgidit | Å flette |
Gaeptie/gapta/gåptoe | Gáppte | Gákti | Kofte |
Svætnoe | Avve / getsam | Boagán | Belte |
Baarhkohkh | Gábmaga | Gápmagat | Kommager |
Veaskoe | Væssko | Veasku | Veske |
Voedtegh | Vuoddaga | Vuoddagat | Skobånd |
Guksie / kåahpe | Gukse / gåhppå | Gohppu / kohppa / Guksi | Kopp |
Nejpie | Nijbbe | Niibi | Kniv |
Tjåervie | Tjoarvve | Čoarvi | Horn |
Måara/måaroe | Dákte | Dákti | Bein |
Moere | Muorra | Muorra | Tre |
Ålloe/ålla/alla | Hullo | Ullu | Ull |
Laejkie | Lájgge | Láigi | Garn |
Skåerrie | Sassne | Sisti | Skinn (barket/garvet skinn uten hår) |
Flere oversettelser finner du på: Nedtedigibaakoeh – Digibaakoeh gaskeviermesne (oahpa.no), Julevbágo og Neahttadigisánit – Nordsamiske ordbøker (oahpa.no)