Reiseliv
Fealedhjieleme
Samisk reiseliv skjøt fart mot siste halvdel av 1800-tallet. Noen samiske sommerboplasser for reindriftsnomader ble turistattraksjoner for besøkende fra inn- og utland. I tillegg kom en rekke nyetablerte samiske leire på steder som Grotli i Sør-Norge, Stockholm, og Hamburg. De «tradisjonelle» leirene rundt midten av 1900-tallet, og senere kom nye, mindre salgssteder langs større veier i Nordkalotten til. Samisk reiseliv i dag omfavner gjerne salg av suvenirer og håndverk, opplevelser og historiefortelling, servering av samisk mat, og/eller overnatting, og er sett på som en viktig vekstnæring.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Innhold
Foto: Fotosamlinga TMU
Et historisk blikk på reiseliv
Mot siste halvdel av 1800-tallet ble enkelte sommerboplasser for en rekke svenske reindriftssamer populært som turistmål. Spesielt sameleire nært beliggende til havet ble attraktive, og lokalbefolkningen stilte med hest og kjerre for å frakte skuelystne tilreisende fra turistbåt til leir. To av de mer kjente leirene i norsk Sápmi rundt forrige århundreskifte var sommerboplassen til Könkämäsamene i henholdsvis Tromsdalen og på Lyngseidet. Sameleirene her var et møtepunkt for mange kulturer, for hit kom alt fra amerikanske kvinner med blått hår og ekstravagante kjoler, til lokale smågutter med snekkerbukse og sixpence. Til og med den svenske kong Oskar II besøkte sameleirene, i Tromsdalen i 1873 og 30 år senere på Lyngseidet.
Det var ikke bare i Troms samer tok i mot turister. I Norge fantes det leire fra Finnmark i nord til Oppland i sør. Leirene lengre sør i landet var gjerne plassert utenfor høyfjellshotell, hvor hotelleieren selv inviterte reindriftsfamilier ned sommerstid for å tiltrekke turister. I tillegg til leire, var det vanlig med levende utstillinger. Da reiste reindriftsfamilier til byer som Paris og Hamburg for å vise frem sin kultur. Felles for leirene og utstillingene var at det var reindriftssamer som var representert, da de sto for det som for mange var omtalt som en såkalt «autentisk samisk kultur».
Det er delte meninger om de levende utstillingene og sommerboplasser som turistattraksjoner. Noen forskere hevder at samene ble utnyttet og tvunget inn i noe de egentlig ikke ønsket å være del av. Andre forskere hevder at bildet var mer nyansert, og argumenterer for at mange av samene tok aktivt del i å forme en næringsvei som ga økonomiske gevinster og opplevelser for seg og sin familie.
Tromsø Museum har en postkortsamling med samiske motiver som i stor grad dokumenterer samiske leire i Sápmi, i tillegg til utstillinger i utland. Postkortsamlingen som består av rundt 3500 postkort dokumenterer noe av det samiske reiselivet fra 1867 frem til 2010.
Relevant forskning
Relevante lenker
- «Sameleire i Tromsø som turistmål, fotomotiv og møteplass» (Ottar, Baglo, 2015)
Reiseliv i dag
Interessen for samisk reiseliv har økt over de senere år. Moderne samisk kultur er et av de fire hovedområder innen nord-norsk reiseliv, og dette har medført et sterkere fokus på å utvikle samisk produkter innen reiseliv basert på samisk kultur og historie. Prosjektet Johttit er et 3-årig initiativ startet av NordNorsk Reiseliv, og tar sikte på «å styrke verdiskapningen for deltakende bedrifter gjennom en systematisk utvikling av bedriftens kompetanse og leveranse, samt styrke markedstilgang og bedre tilgjengeligheten.»
Det er flere forskningsprosjekter på samisk turisme. En av disse er: ‘Culturally Sensitive Tourism in the Arctic’ – ARCTISEN, som er et transnasjonalt prosjekt mellom seks nasjoner hvor UiT inngår som en av åtte partnere.
Forskere fra Norut, UiT Norges arktiske universitet og Högskolan Dalarna i Sverige har i prosjektet: «Dialogbasert forskning med reiselivsentreprenører i Samiske områder» tatt seg fore å finne ut hva som skaper, hindrer eller forminsker handlingsrommet til entreprenører i samiske områder. Dette prosjektet samarbeider tett med Johttit.
Kulturell appropriering
Her kan du lese mer om urfolk og kulturell appropriering. Diskusjonen kan likevel være et godt utgangspunkt for å snakke om temaer som relasjoner mellom minoritet og majoritet, representasjon og populærkultur. Selve begrepet kulturell appropriering (eller appropriasjon) er direkte oversatt fra engelsk – «cultural appropriation.» Det betyr å misbruke eller på urettmessig vis tilegne seg andres kultur.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Relevante lenker
FNs bærekraftsmål
Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Mål 8: Anstending arbeid og økonomisk vekst
Bærekraftsmål 8 tar sikte på å gremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstending arbeid for alle. et av delmålene er å inne 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter.
Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
Bærekraftsmål 12 har til hensikt å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Det innebærer blant annet at det skal utvikles og innføres metoder for å måle effekten av bærekraftig reiseliv som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter.