Studentintensive læringsformer (STIL)

 

UiT Norges arktiske universitet var den første institusjonen som la grunnskolelærerutdanningen om til en masterutdanning, fra 2010. Til tross for god evaluering av følgeforskning, gode tilbakemeldinger fra studenter og praksisfeltet, viste studiebarometeret i 2017 at studentene ikke var fornøyd med vår lærerutdanning.

Samtidig var det en utfordring at studentene brukte for lite tid på studiene sine. Dette ble i hovedsak møtt ved å øke antall arbeidskrav og oppfølging gjennom obligatoriske arbeider, uten at dette hadde ønsket effekt. Utgangspunktet for dette prosjektet var at en del av retorikken rundt studentintensive læringsformer syntes å ha utgangspunkt i en kontrollert ytre motivasjon. Alternativet er indre motivasjon, der studiearbeidet utføres fordi det oppleves som interessant og arbeidet gir glede og tilfredsstillelse.

Vi ønsker å bedre studentenes syn på lærerutdanningene og satte derfor i gang prosjektet Læringslyst og læringsbehov (STIL). Prosjektets overordnede mål er å heve både studentenes og lærerutdannetes kompetanse når det gjelder læringslyst og læringsbehov, samt kompetanse i å arbeide i profesjonsfellesskap. Vi tok utgangspunktet i at studentene våre ønsker å bli lærere, og at lærerutdannete må utvikle kompetansen samtidig som studentenes kompetanse utvikles.

STIL-prosjektet er inndelt i to faser, og pågår hele første studieåret for GLU:

 

Fase 1 «Oppstart med STIL»
Vi ønsket at våre nye studenter skulle utfordres til å reflektere over hvorfor de hadde valgt læreryrket; hva de tenker om hva en god lærer er, og hva som skal til for å bli en god lærer. Med dette ønsket vi å få frem læringslysten hos studentene, samt erkjennelse av hva de trengte å lære noe om, altså læringsbehovet. Vi laget derfor et oppstartsprosjekt, «Oppstart med STIL», med program som gikk over de åtte første dagene i til de nye studentene. Her kombinerte vi våre aktiviteter med andre studentaktiviteter i regi av studentforeninger, UiT sentralt, etc.

Blant aktivitetene har vi:
– «Bli-kjent tur»
– Kafedialog
– Workshop med tema som kommunikasjon, formidling og klasseledelse
– Workshop i estetiske fag, musikk og kunst- og håndverk
– Fagpresentasjoner (for alle studenter på  GLU 5-10)
– Skolebesøk på universitetsskoler. 5-10 studentene observerte en time på skolene, mens 1-7 studentene fikk muligheter til å forberede en økt som de skulle få prøve ut. Besøkene ble fulgt opp av refleksjoner.

Fase 2. «Fortsettelse med STIL»
I fase 2 er fokuset mer mot lærerutdannerne. Blant annet arrangeres det: 

Teammøter med  faglærere og studenttillitsvalgte, i tillegg til studieleder og representant fra studieadministrasjon.
– Personalseminar
– Workshops

 

Resultater
Vår erfaring er at studentene er svært positive til oppstart med STIL og de verdsetter alle de ulike delene, både den innledende kafédialogen, workshopene, skolebesøkene, turene og fagpresentasjonene. Til sammen sier de at dette har gjort dem motiverte og klare for å ta fatt på studiet. Flere trekker spesielt fram betydningen av å bli stilt de tre grunnleggende spørsmålene helt i starten: Hvorfor vil du bli lærer? Hva slags lærer vil du bli? og Hva skal til for at du skal bli den læreren? Det var både bevisstgjørende og motiverende, sier studentene. Faglærerne evaluerte individuelt skriftlig på mail, og flere skriver i sin evaluering av de ser at de har fått en studentgruppe som både faglig og sosialt allerede «er i gang», og som har begynt å tenke faglig omkring utdanningen sin.

Hovedtrekkene i tilbakemeldingene på oppstarten fra lærere og studenter viste at en slik samlet oppstart med et tydelig fokus på relevans og yrkesidentitet var positivt. Studentene fremhevet at det å bli tidlig bevisstgjort på valg av yrke, satte i gang viktige refleksjoner hos dem tidlig i studieforløpet. Faglærerne ga også tilbakemelding på at de var positive til å bli involvert i prosjektets ulike faser. I henhold til målet med prosjektet, vurderte vi det som vellykket.  Suksesskriteriene har vært detaljert planlegging, dedikert prosjektledelse i nær dialog med studieledelse- og administrasjon, faglærere, studenter og universitetsskoler.  Forbedringspotensialet ligger i tidlig involvering av faglærere og lærere ved universitetsskolene, samt at studentene får utfyllende informasjon om oppstartsuka ved bekreftelse på opptak.

Fase 2 i prosjektet, «Fortsettelse med STIL», hadde som formål å ta de tre spørsmålene med videre inn i fagene og dermed bidra til å holde vedlike den motivasjonen som studentene opplevde at ble styrket i oppstarten. Evalueringene fra denne delen er primært i form av møtereferater fra teammøtene, den tverrfaglige workshopen og personalseminaret. Både de tre spørsmålene spesielt og studentaktive læringsformer generelt har blitt diskutert på alle teammøter, og særlig ser det ut som at erfaringsdeling mellom faglærerne, og delvis med tillitsvalgte studenter tilstede, har vært viktig. De tillitsvalgte studentene har vært tydelige på at særlig oppstarten har vært av stor betydning, og de ønsker både å bidra som deltakere i «Oppstart med STIL» for de nye førsteårsstudentene.

Hva kan andre lære?
Vår inspirasjon kom fra en annen profesjonsutdanning, medisin. Vi analyserte deres oppstart og forsøkte å fange selve ideen i deres Førstehjelpsuke. Ut fra våre analyser var selve ideen som kunne overføres ikke kompetansen i førstehjelp, men yrkesidentitet og nærhet til yrket/relevans. Vi forsøkte å ta ideen ut av dens opprinnelige kontekst og sette den inn i en lærerutdanningskontekst. I dette arbeidet har vi bygget på en translasjonsteoretisk forståelse av endring og utvikling, endring som oversettelser (se blant annet Røvik, 2007 og Røvik, Eilertsen og Furu, 2014). Ut fra dette laget vi et oppstartprogram som hadde som mål å etablere en tilsvarende yrkesidentitet for kommende lærere, og en lyst til å lære og en forståelse for arbeidet som ligger foran dem i deres utdanning. Vår erfaring er at denne tilnærmingen har vært fruktbar, og med fordel kan overføres, både til andre lærerutdanninger spesielt og til andre profesjonsutdanninger generelt. Andre lærerutdanninger vil kunne bruke flere av våre elementer, men bør selv tilpasse til egen kontekst, mens andre profesjonsutdanninger i større grad må utvikle egne innholdselementer. Det som er felles, er betydningen av å la studentene få en sterk opplevelse av yrkesidentitet og relevans med det samme de starter som studenter på et profesjonsstudium. Å møte et fagmiljø som tydelig kommuniserer felles om dette, vil være avgjørende.

 

Referanser:

Røvik, K.A. (2007): Trender og translasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.

Røvik, K.A; Eilertsen, T.V. & Furu, E.M. (red) (2014): Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

 

Denne teksten er hentet fra delrapport for STIL-prosjektet av Anne Eriksen, Tove Leming og Siw Skrøvset.