Pilot i Nord: Profesjonelle lærere på alle trinn

– Integrert, differensiert og forskningsbasert lærerutdanning

Bakgrunn
Høsten 2007 søkte Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) til Kunnskapsdepartementet om fusjon. Ved å fusjonere de to enhetene var det ønskelig å utvikle en helt ny og helhetlig lærerutdanning for hele det 18-årige utdanningsløpet fra barnehage til og med videregående opplæring. I første omgang var det ønskelig å fokusere på viderutvikling av allmenlærerutdanningen, men pilot-prosjektet måtte ha en innretning som gir den god tilpasning mot både førskolelærerutdanninga, faglærerutdanningene og lærerutdanninga for ungdomstrinnet og den videregående skole. Dette for å skape en helhetlig profil som ga god sammenheng.   

Det første steget mot en ny lærerutdanning ble derfor å nedsette en arbeidsgruppe med utelukkende eksterne medlemmer som gjennom tett dialog med fagmiljøene ved UiT og HiTø skulle fremlegge en ny modell for lærerutdanning på grunnskolen (1-10). Hensikten med den nye modellen var å skape en økt satsning på økt faglighet, bedre profesjonsinnretning og en bedre praksis. Hvorvidt den nye utdanningen skulle være i form av 5 årig integrert master eller en mastergrad med masterpåbygning (3 + 2 år) var det opp til arbeidsgruppa å avgjøre.

Løfte av lærerutdanningens status
Etter mye planlegging og vurdering startet Universitetet i Tromsø opp med de integrerte lærerutdanningsprogrammene «master i lærerutdanning for 1. – 7. trinn» og «master i lærerutdanning for 5. – 10. trinn» høsten 2010.

Innføring av integrert master i lærerutdanning innebar at studentene i større grad enn tidligere skulle fordype seg i fag og at fagkunnskapen skulle løftes opp på et høyere nivå. Dette stilte større krav til praksisskoler og til veiledere i praksis da et sentralt element i Pilot i Nord var mer og bedre praksis. Man ønsket å få til en bedre kobling mellom praksis og teori, praksisskole og utdanningsinstitusjon og FoU og praksis. Denne tankegangen er hentet fra medisinutdanningen, der studiene og praksisene sees i tett sammenheng, og der praksisinstitusjon og læringsinstitusjon er koblet tett sammen. Praksisskolene kan søke om å bli universitetsskoler. Disse praksisskolene må tilfredsstille en rekke kriterier før en avtale om å være universitetsskole kan inngås. Kriterier skal tilfredsstille KDs kompetansekrav og identifisere seg som en partner i lærerutdanningene. Skolene må også være foregangsskoler på spesielle områder og ha en tydelig pedagogisk og faglig profil. Det stilles samtidig krav om at veiledere må ha mastergrad og god faglig kompetanse, og at skolen må ha ressurser innenfor sentrale skolefag og pedagogiske satsningsområder. Skolene får også tildelt midler til kvalifisering av lærere i universitetsskolene, og de skal legge til rette for at studentene skal engasjere seg aktivt og for studentenes feltarbeid. De inngår i nettverk med andre praksisskoler for å dele erfaringer om læring og praksis, og samarbeider tett med Tromsø kommune. Det blir altså gjort avtaler både med praksisskoler og med universitetsskoler. På sikt håper man at alle skolene skal kunne kvalifisere seg som universitetsskoler. Universitetet i Tromsø tror at strengere krav til praksisskoler/universitetsskoler, og en tettere kobling mellom praksis og studier vil både bidra til å bedre kompetansen til lærerstudentene, samtidig som at det gir et solid kvalitetsløft og skjerping til skolene i Tromsø-området. Og det er ikke tilfeldig at man har benyttet seg av en såkalt ”klinikktenkning” også i lærerutdanningen. Målsetning er nemlig at lærerstudiet skal få samme status som medisinstudiet.

Veien videre
De første studentene med integrert master på lærerutdanningen ble uteksaminert høsten 2015. I de neste fem årene skal disse følges i et forskningsprosjekt som skal se på effekten av å ha en mastergrad i en lærerhverdag.

 Klikk her for nyheter tilknyttet «Pilot i Nord»