Lære å veilede – Masterveiledning

 

 Høsten 2010 startet UiT Norges arktiske universitet Pilot i Nord som skulle gi en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert femårig master i lærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn (IMA-LU 1-7 og 5-10). Innføringen av en femårig integrert master innbar en stor endring; fra en fireårig grunnskolelærerutdanning til å veilede og uteksaminere over 60 masterstudenter i året (vår 2015 – 65 studenter, vår 2016 – 63 studenter).

For å møte utfordringene denne endringen førte med seg, ble prosjektet Kvalitet i masterveiledningen. Kollegabasert kompetanseutvikling for veiledere i IMA-LU 1-7 og 5-10 startet som et prosjekt i ProTed, innen utviklingsområde 4 Utdanningsledelse og studiekvalitet.

Erfaringene med det første kullet som skrev masteroppgave (vår 2015) viste utfordringer både for studieadministrasjon og -organisering, for studentene og for veilederne. 

Det var behov for å utvikle administrative rutiner og for å utvikle organiseringen av studiet og veiledningen. Både studenter og veiledere uttrykte behov for et mer enhetlig og forutsigbart masterår med likere praksis mellom fagene i gjennomføringen av masterveiledningen.

 

De overordnede hovedmålene for prosjektet var derfor: 

1. Å utvikle et mer forutsigbart og enhetlig løp for studentene
2. Å utvikle veilederkompetansen til masterveilederne og samtidig styrke profesjonsfellesskapet blant veilederne

 

Knyttet til målsetting 1 ble det lagt vekt på å utvikle et design av masteråret for studentene slik at studentene får en opplevelse av sammenheng gjennom studieåret og gjennom det femårige masterløpet. Det har blitt

  • utviklet årshjul for masteråret 
  • utviklet rutinebeskrivelser (blant annet ny veilederkontrakt, retningslinjer for datainnsamling/kontakt med skoler, kriterier for prosjektskisse og for masteroppgave)
  • oppnevnt en koordinator på hvert program (i perioden 2015-2017 Kristin E. Bjørndal på IMA-LU 1-7 og Kari-Anne Sæther på IMA-LU 5-10) som har ansvar for å planlegge og organisere alle fellessamlinger og møter, og være bindeledd mellom studieledelsen og veiledergruppa.
  • oppnevnt en fagkoordinator på hvert fag. Fagkoordinatorene har ansvar for å koordinere arbeidet i de ulike fagene som å planlegge innholdet i de fagvise samlingene med studentene og prøve ut ulike måter å organisere veiledningen på. De har også at hatt ansvar for fordeling av veiledere og for møteinnkallinger og annen kommunikasjon og samarbeid internt i faggruppa.
  • organisert fellessamlinger for alle studentene og veilederne. Begge studieårene har det vært to oppstartsdager i januar (Vedlegg 2) og tre halvdags samlinger etterfulgt av veiledning i faggruppe på våren. Høsten 2016 var det i tillegg tre totimers samlinger på høsten.
  • arrangert samlinger etter ønske fra studentene, blant annet EndNote-kurs og kurs om kvalitativ tekstanalyse vår 2016
  • endret emneplan/eksamensform og organisering av metodeemnet våren 4. år for bedre sammenheng mellom ulike deler av utdanningen og samtidig revidert emneplanene for masteroppgaven. Endringene trer i kraft fra våren 2017.

 

Knyttet til målsetting 2: «Å utvikle veilederkompetansen til masterveilederne og samtidig styrke profesjonsfellesskapet blant veilederne» har vi prøvd ut ulike måter å drive kollektiv kunnskapsutvikling gjennom å utvikle et profesjonsfellesskap blant masterveilederne. Grupper av veiledere har prøvd ut ulike former for kollektiv veiledning, og vi har prøvd å legge til rette for kollegabasert kompetanseutvikling gjennom involvering og erfaringsdeling. Vi har blant annet hatt:

  • møte for alle veiledere ved oppstart av studieåret og evalueringsmøte ved slutten
  • dialogmøter for å drøfte aktuelle veilederutfordringer og for erfaringsdeling (4 gjennom studieåret). På disse møtene er veilederne invitert til å komme med innspill om aktuelle veilederutfordringer
  • heldagsseminar «Veiledning av forskningsbaserte masteroppgaver» med professor Kari Smith 29.01.2016
  • lesegrupper. Ulike grupper leste og diskuterte John W. Creswell: Research design: qualitative, quantitative, and mixed methods approaches som senere ble pensum på studentenes metodekurs