Lise-Mari Lauritzen

Stipendiat i norskdidaktikk 
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Campus Tromsø.

Lise kommer fra Mosjøen og er utdannet lektor i norsk, historie og religion, med en master i nordisk litteraturvitenskap. Før hun  startet som stipendiat på ILP jobbet hun som universitetslektor på norsk som andrespråk for internasjonale studenter ved UiT. Interesseområdene er hovedsakelig forskning på patografier, biografiske sykdomsfortellinger, og litteraturdidaktikk.  

I doktorgradsprosjektet ønsker hun å finne ut om bruk av skjønnlitteratur vedrørende psykisk sykdom kan bidra til å aktualisere psykisk helse i videregående skole. Avhandlingen skal være artikkelbasert og vil fordele seg på tre artikler samt kappe. Et overordnet mål er å sette styringsdokumenter, skolens aktører og læremidler i sammenheng med hverandre.

Forskning viser at om lag 20 prosent av barn og unge i alderen 3 til 18 år har utfordringer i forbindelse med psykiske plager (Folkehelseinstituttet, 2014: 161). I 2016 kom stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av kunnskapsløftet». Her foreslår regjeringen en fagfornyelse der blant annet folkehelse og livsmestring skal inn som overordnet tema i alle fag (Kunnskapsdepartementet, 2016). Avhandlingens første forskningsspørsmål omhandler hvilke retningslinjer og premisser stortingsmeldingen legger for tematisering av psykisk helse i undervisning i norsk skole. Det vil være interessant å se hvordan temaet skal implementeres i skolen, lærernes handlingsrom og hvorvidt temaet skal behandles fagspesifikt eller tverrfaglig.

Den andre artikkelen vil ta for seg spørsmålet om narratologisk analyse av skjønnlitterære tekster vedrærende psykisk sykdom kan bidra til å aktualisere psykisk helse i skolen. Dette forskningsspørsmålet søker, på bakgrunn av policy-analysen, å finne egnede, aktuelle tekster og å få frem tekstenes potensiale i undervisningssammenheng. Bøker som det vil være aktuelt å finne utdrag fra er Sigbjørn Skådens, utgitt under pseudonymet Ihpil, De fortapte barns frelser (2008), Stig Sæterbakkens Gjennom natten (2011) og Merete Morken Andersen sin Hav av tid (2002). Tekster om sykdom er ofte personlige, og elevene kan finne dem emosjonelt utfordrende. Analysene av tekstene vil bli presentert for lærerne, og her er det ønskelig å skape en dialog og et samarbeid med lærere som kjenner elevene for å finne de rette utdragene som skal presenteres i klasserommet.

Prosjektets siste artikkel vil ta utgangspunkt i en praktisk undersøkelse, og dette vil hovedsakelig handle om hvordan elever og lærere resiperer tekster om psykisk helse, og hvordan de ser på sykdomslitteratur som et mulig verktøy for tematisering av temaet. Jeg ønsker å gjeste én eller to klasser for å presentere utdrag fra utvalget av skjønnlitterære tekster, for så å samtale med elevene og lærerne om deres opplevelse av utdragene, samt deres holdninger og tanker. Undersøkelsen vil ha flere mål: å sette fokus på psykisk helse, litterære samtaler og å samle inn data som gir et innblikk i elevenes og lærernes tanker rundt å bruke slik litteratur i undervisningen.

Stipendiatstillingen er knyttet om mot ProTed – senter for fremragende lærerutdanning. ProTed har samarbeid med ulike skoler som det vil være aktuelt for meg å etablere et samarbeid med.  

Referanseliste
Folkehelseinstituttet (2014): Folkehelserapporten 2014 – Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet.

Kunnskapsdepartementet (2016): Meld. St. 28 (2015-2016): Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet [Internett]. 21.04.16. Regjeringen.no. Tilgjengelig her [Lest 21.02.18].