Skrevet av Lise-Mari Lauritzen og Linda Nesby
I begynnelsen av februar fikk Norge celebert besøk av Hertug William og Hertuginne Kate fra Storbritannia. Besøket hadde høy kjendisfaktor, men tematiserte også et stadig voksende samfunnsproblem, nemlig psykisk helse hos ungdom. I forbindelse med besøket besøkte de kongelige skuespillerne fra Skam, som grunnlag for en diskusjon rundt de mange utfordringene som dagens ungdom møter. Ved UiT Norges arktiske universitet er nye måter å tematisere psykisk helse i skolen tema for et pågående doktorgradsprosjekt.
Forskning
I 2014 slo Folkehelseinstituttet fast at om lag 20 prosent av barn og unge har psykiske plager som i stor grad påvirker livene deres. I en fersk rapport fra 2018 ser man en økning, spesielt blant unge jenter. Skolens rolle og ansvar når det kommer til psykisk helse har lenge vært debattert, og det har vært et stort ønske om å få temaet inn i undervisningen. I 2015 gikk flere organisasjoner, blant annet Rådet for psykisk helse, Elevorganisasjonen og Norsk lektorlag, sammen for å kreve en ny læreplan som fokuserte på dette. Kunnskapsministeren lyttet til appellen, og i april 2016 ble stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av kunnskapsløftet» presentert.
Gjennom fornyingen skal skolens formål og elevens faglige utbytte forsterkes. Det skal innføres tre prioriterte tema i alle fag: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Disse temaene er alle knyttet til langvarige utfordringer i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Psykisk helse er en del av det overordnede temaet folkehelse og livsmestring.
I kjølvannet av fagfornyingen satser Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø på et doktorgradsprosjekt av Lise-Mari Lauritzen. I prosjektet lanseres tanken om å bruke skjønnlitteratur om psykisk sykdom som en måte å aktualisere psykisk helse i skolen. Sentrale spørsmål i prosjektet er hvilke muligheter og retningslinjer den nye stortingsmeldingen gir for tematisering av psykisk helse, hvilke bøker som egner seg i en slik sammenheng og hva lærere og elever mener om å bruke skjønnlitteratur på denne måten.
Sykdom og litteratur
Flere klassiske verk, for eksempel Ibsens Gengangere (1881) og Amalie Skrams Professor Hieronimus (1895) tematiserer sykdom. En utfordring er imidlertid at disse verkene ikke fremstår tilstrekkelig aktuelle og engasjerende for mange av dagens elever. Samtidslitteratur som omhandler psykisk sykdom kan være enklere for elevene å identifisere seg med. En sjanger som i nyere tid har blitt svært populær er personlige tekster som handler om egen eller andres sykdomsopplevelser. Ved å sette slike tekster inn i et historisk perspektiv vises en utvikling fra å fortelle om kjente mennesker sykdom, gjerne fortalt av leger eller psykiatere, til vanlige menneskers egne fortellinger. Eksempler på tekster og TV-serier som tematiserer sykdom er Idas Dans av Gunnhild Corwin, Linnea Myhres sinnablogg, Et helt halvt år av Jojo Moyes og den omdiskuterte NRK-serien Jeg mot meg (2016). Ungdomsserien Skam og fremstillingen av den bipolare hovedpersonen Even er også et eksempel på populærkultur, som tematiserer psykisk sykdom.
Undervisning og psykisk helse
Skjønnlitterære tekster som omhandler sykdom er ikke et nytt fenomen innenfor undervisning, men har for det meste vært vanlig innenfor helsefaglige programmer. Den kjente amerikanske professoren og grunnleggeren av feltet narrativ medisin, Rita Charon, viser til forskning som dokumentere økt empati hos medisinstudenter som også leser skjønnlitteratur. Professor Kristin Heggen mener at bruk av for eksempel skjønnlitteratur i sykepleieundervisningen vil kunne gi en bedre innsikt i pasientenes situasjon (Dietrichson og Hærnes, 2013). Med tanke på psykisk helse som et satsingsområde i skolen er det behov for forskning, og derfor vil undersøkelser vedrørende bruk av tekster om psykisk sykdom i undervisning være relevant for å nå dette målet. Vårt prosjekt vil kartlegge både hvordan elever og lærere responderer når psykisk helse tematiseres som del av norskundervisningen i videregående skole. Vi tror at elevene vil se verdien av å bruke litteraturen for å skape samtale rundt mental helse i et større perspektiv. Dette kan innebære at man gjennom bøker snakker om årsaker til psykisk sykdom og hvordan disse kan mestres, hvordan slike plager påvirker samfunnet, og hvordan vi kan være en støtte for hverandre.
Det er fint at et offisielt besøk kan bidra til å rette oppmerksomhet mot den alvorlige samfunnsutfordringen unges psykiske helse utgjør i dagens Norge. Samtidig er det viktig at forskning på og debatt rundt temaet fortsetter når blitslampene har slukket og de kongelige har forlatt landet. Vårt prosjekt ved UiT Norges arktiske universitet er ett bidrag for å holde interessen og kunnskapen om ungdoms psykiske helse levende.
Litteraturliste
Dietrichson, Susanne og Nina Hærnes (2013): «Litteraturen tematiserer de ømmeste punktene i livet». Sykepleien. [Internett]. Publisert 27.09.13. Oppdatert 14.10.16. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2013/09/litteraer-pleie [Lest 31.01.18].
Kunnskapsdepartementet (2017): «Skal fornye fagene.» [Internett]. 07.02.17. Regjeringen.no. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skal-fornye-fagene/id2537895/ [Lest 30.01.18].