SKOLE OG UTDANNING I DAG
Skåvllå ja åhpadibme uddni
Det norske utdanningssystemet er gjennom lovverket dobbelt forpliktet. Det skal formidle kunnskaper om samisk kultur og samfunn til alle elever i skole og barnehage. Det skal også legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Foto: Creative Commons
Innhold
Rettigheter og forpliktelser
Samenes status som urfolk og Grunnloven forplikter skolen. Staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Elever som tilhører «den samiske skolen», følger et samisk parallelt likeverdig læreplanverk, som skal sørge for at samiske barns rettigheter etterleves. Alle elever i den norske skolen forøvrig skal få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter, og lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. Dette innebærer en sterk forpliktelse for skolen som institusjon og for hver enkelt lærer.
Kompetansemål for Kunnskapsløftet 2020
Dette er en oppsummering av eksplisitt samisk innhold i læreplanene for grunnopplæringen, altså grunnskolen og videregående opplæring. Oversikten er ikke fullstendig for videregående opplæring i yrkesfaglige og studiespesialiserte fag.
Oversikten vil etter hvert oppdateres med forslag til temasider som kan knyttes til de ulike kompetansemålene.
Grunnskolefag
Norsk
Fagets relevans og sentrale verdier
«Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. (…) Faget norsk skal gi elevene innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge. Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs. (…).»
Kjerneelementer
Tekst i kontekst: «(…) De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.»
Språklig mangfold: «Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.»
Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestring: «… Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter 4. trinn
- lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
Kompetansemål etter 7. trinn
- lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales
Kompetansemål etter 10. trinn
- lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram
- lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
- gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk
Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram
- lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
- gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk
Kunst og håndverk
Fagets relevans og sentrale verdier
«Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon over visuell og materiell kultur. Gjennom å delta i estetiske prosesser skal elevene få erfaring med å forestille seg det som ennå ikke er, og et grunnlag for å medvirke i kultur- og samfunnsutvikling. (…)»
Kjerneelementer
Kulturforståelse: «Kjerneelementet kulturforståelse innebærer at elevene skal utforske samtidens visuelle kultur og kulturarv fra ulike verdensdeler som kilde til opplevelser og inspirasjon til egen skapende praksis. Elevene skal møte eksempler på og reflektere over hvordan kunst, håndverk og design speiler og er med på å forme kultur, samfunnsutvikling og folks identitet. (…)»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter 4. trinn
- undersøke hvordan tradisjonshåndverk, inkludert samisk håndverk, utnytter naturmaterialers egenskaper, og bruke erfaringer til å lage enkle bruksgjenstander
Kompetansemål etter 7. trinn
- beskrive mangfoldet i klestradisjoner eller gjenstander, inkludert samiske, og lage et produkt med inspirasjon fra kulturarv
Kompetansemål etter 10. trinn
- undersøke hvordan kunst, inkludert samisk kunst, kan bidra i samfunnskritikk, og skape kunstuttrykk som belyser utfordringer i egen samtid
Samfunnsfag
Fagrelevans og sentrale verdiar
«I samfunnsfag skal elevane få høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i, og nasjonale og globale problemstillingar… Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i. Det inneber òg å inkludere majoritets- og minoritetsperspektiv, og særleg samisk kultur og samfunnsliv. Slik bidreg samfunnsfaget til å styrkje elevane si forståing av seg sjølve, av samfunnet dei lever i, og av korleis dei kan påverke sitt eige liv og framtida.»
Kjerneelement
Demokratiforståing og deltaking: «Elevane skal forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold har lagt og legg føresetnader for høvet menneska har hatt og har til å samarbeide, organisere seg og ta avgjerder i ulike samfunn… Innhaldet i dette kjerneelementet skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid.»
Berekraftige samfunn: «Elevane skal forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold har lagt og legg føresetnader for korleis menneska har dekt og dekkjer behova sine, og for korleis dei har fordelt og fordeler ressursar i ulike samfunn… Berekraftig utvikling i samfunnsfag skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid.»
Identitetsutvikling og fellesskap: «Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre. Dei skal forstå kvifor menneske søkjer saman i samfunn, og korleis identitetsutvikling og fellesskap blir påverka av geografiske, historiske og notidige forhold.»
Tverrfaglege tema
Folkehelse og livsmeistring: «I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane skal bli bevisste på sin eigen identitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap.
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter 2. trinn
- beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket
Kompetansemål etter 4. trinn
- presentere årsaker til at samane har urfolksstatus i Noreg, og beskrive forskjellige former for samisk kultur- og samfunnsliv før og no
Kompetansemål etter 7. trinn
- utforske hovudtrekk ved historia til samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg og presentere rettar samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg har i dag
Kompetansemål etter 10. trinn
- utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
- gjere greie for fornorsking av samane og dei nasjonale minoritetane og uretten dei har vore utsette for, og reflektere over kva konsekvensar det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå
Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Fagets relevans og sentrale verdier
«KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet. KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer.»
Kjerneelementer
Kjennskap til religioner og livssyn: «Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge.»
Kunne ta andres perspektiv: «Faget skal bidra til at elevene utvikler mangfoldskompetanse. Samiske perspektiver inngår.»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter 7. trinn
- gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
Kompetansemål etter 10. trinn
- gjøre rede for og reflektere over samenes og andre urfolks religions- og livssynstradisjoner
Engelsk
Fagets relevans og sentrale verdier
«Engelsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal gi elevene et grunnlag for å kommunisere med andre lokalt og globalt, uavhengig av kulturell og språklig bakgrunn. (…)»
Kjerneelementer
Møte med engelskspråklige tekster: «Arbeid med engelskspråklige tekster bidrar til å gi elevene kunnskap om og erfaring med språklig og kulturelt mangfold, og også innsikt i urfolks levemåter, tenkesett og tradisjoner.»
Naturfag
Fagets relevans og sentrale verdier
«Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp… Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.»
Tverrfaglige temaer
Demokrati og medborgerskap: «I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer har om naturen.»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter 2. trinn
- oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon
Kompetansemål etter 10. trinn
- gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av nature
Musikk
«I musikk skal elevene møte et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk som åpner dører til større fellesskap. Møter med levende musikk er en naturlig del av dette, og elevene skal få oppleve at folkemusikk og samisk musikkultur er viktige deler av vår felles kultur og kulturarv.»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter 4. trinn
- utøve og utforske et repertoar av sanger og danser fra ulike musikkulturer, inkludert samisk musikkultur
Kompetansemål etter 10. trinn
- reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
Kroppsøvning
Fagrelevans og sentrale verdiar
«Kroppsøving er eit sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til ein fysisk aktiv livsstil ut frå eigne føresetnader. Faget skal bidra til at elevane lærer, sansar, opplever og skaper med kroppen. Gjennom bevegelsesaktivitet og naturferdsel saman med andre fremjer kroppsøving samarbeid, forståing og respekt for kvarandre.»
Kjerneelement
Uteaktivitetar og naturferdsel: «I kroppsøving skal elevane få oppleve ulike kulturar innanfor friluftsliv, inkludert aktivitetar knytte til samisk kultur.»
Mat og helse
Fagrelevans og sentrale verdiar
«Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengar mellom kosthald og helse… Vektlegging av normer og verdiar i norsk og samisk matkultur og utforsking av andre matkulturar skal bidra til å styrkje verdsetjinga av kulturelt mangfald og hjelpe elevane til å utvikle ein trygg identitet.»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter 4. trinn
- samtale om måltidsskikkar frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar, og om verdien av å ete saman med andre
Kompetansemål etter 7. trinn
- utforske og presentere tradisjonelle norske og samiske metodar for å konservere mat på og kunne fortelje om råvarene som blir konserverte
Kompetansemål etter 10. trinn
- lage mat frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar og samanlikne og utforske råvarer og matlagingsmetodar som blir brukte i ulike matkulturar
Studiespesialiserte fag innen videregående opplæring
Historie - fellesfag
Fagets relevans og sentrale verdier
«Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse, danning og identitetsutvikling. Faget skal bidra til at elevene forstår seg selv og samfunnet, og at strukturer, verdier og holdninger i samtiden har røtter i fortiden. Gjennom faget skal elevene utvikle innsikt i sentrale historiske hendelser og sammenhenger og menneskers handlingsrom i fortiden. (…) Historie skal bidra til at elevene utvikler innsikt i norsk og samisk historie og kulturarv, og forståelse for mangfold. (…)»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter Vg3
- utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
Samfunnskunnskap - fellesfag
Fagrelevans og sentrale verdiar
«Samfunnskunnskap er eit sentralt fag for at elevane skal utvikle seg som engasjerte og kritisk tenkjande deltakarar i samfunnet. I samfunnskunnskap skal elevane få drøfte og reflektere i fellesskap og vise respekt for meiningsmangfald. Faget skal bidra til at elevane forstår kva som påverkar identitet og sjølvkjensle, og gi dei høve til å utforske lokalsamfunnet dei lever i, og nasjonale og globale forhald og problemstillingar.»
Tverrfaglege tema
Demokrati og medborgarskap: «I tillegg skal faget gi dei kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjonar og avtalar, inkludert kva internasjonale konvensjonar har å seie for rettigheiter til urfolk.»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter Vg1/Vg2
- reflektere over likskapar og ulikskapar i kulturuttrykk, identitet og levesett innanfor og mellom majoritet og minoritet i Noreg og Sápmi/Sábme/Sáepmie
Geografi - fellesfag
Fagrelevans og sentrale verdiar
«Geografi er eit sentralt fag for å forstå samspelet mellom natur og menneske. Faget skal bidra til at elevane ser samanhengar mellom ressursbruk, natur, miljø og samfunn, og kva konsekvensar naturskapte endringar har for menneska. (…) Faget skal gi elevane innsikt i og forståing for korleis samspelet mellom natur og menneske er ein del av samisk kultur og levemåtar.»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter Vg1/Vg2 Studieforberedende
- drøfte ulike interesser knytte til ressurs- og arealbruk i Noreg, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområda
Religion og etikk - fellesfag
Fagets relevans og sentrale verdier
«Religion og etikk er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom arbeidet med et bredt utvalg av religioner og livssyn skal elevene utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å håndtere mangfold i hverdags-, samfunns- og arbeidslivet. (…) Faget skal bidra til at elevene utvikler forståelse for menneskerettighetene gjennom at de får reflektere over grunnleggende verdier som menneskeverd og respekt for naturen. Faget bidrar også til å utdype elevenes demokratiforståelse ved å gi dem kunnskap om religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv. (…)»
Kjerneelementer
Kjennskap til religioner og livssyn: «Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge.»
Kunne ta andres perspektiv: «Samiske perspektiver inngår.»
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter Vg3
- gjøre rede for og analysere religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv med vekt på Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge
Lære- og rammeplaner, skolereformer og kompetansemål
At samene fikk status som urfolk i 1990, medfører forpliktelser for Norge. Dette er i økende grad blitt nedfelt i læreplaner, rammeplaner og forskrifter som regulerer utdanningssystemet, fra barnehagen og barnehagelærerutdanningen, via skolen, til lærerutdanningene. Her kan du finne hva planene sier om samiske og urfolksrelaterte tema.
FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR LEKTOR-, GRUNNSKOLELÆRER OG BARNEHAGELÆRERUTDANNING
Lektorutdanning trinn 8-13
§1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
”Lektorutdanning for trinn 8-13 skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.”
§6 NASJONALE RETNINGSLINJER – GJENNOMGRIPENDE PROFESJONSTEMAER
§6.1 Samiske forhold og samiske elevers rettigheter: «Utdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barn og unges rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og
samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om samiske elevers rettigheter.»
Grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn
§1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
”Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.”
Barnehagelærerutdanning
§1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
”Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur som en del av den nasjonale, og vektlegge urfolks status og rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.”
OVERORDNET DEL AV LÆREPLANVERKET - VERDIER OG PRINSIPPER FOR GRUNNOPPLÆRINGA
Om overordna del
Samene i Norge har ifølge ILO-konvensjonen status som urfolk. Grunnloven fastsetter at staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv, noe som følges opp i opplæringsloven. Den overordnede delen gjelder også den samiske skolen. Betegnelsen «den samiske skolen» benyttes om opplæring som følger et samisk parallelt likeverdig læreplanverk. Det samiske læreplanverket gjelder i de kommunene som er en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Det samme læreplanverket gjelder for elever som har rett til opplæring på samisk språk i landet for øvrig. Elever i landet for øvrig som har rett til opplæring i samisk språk, skal følge det samiske læreplanverket i faget samisk. Skolen har ansvar for at disse rettighetene blir oppfylt.
1.2 Identitet og kulturelt mangfold
Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.
Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet. Elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet. Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utvikling av vårt demokrati. Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner.
Felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet. Dette skaper samhold og forankrer den enkeltes identitet i et større fellesskap og i en historisk sammenheng. En felles ramme gir og skal gi rom for mangfold, og elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.
Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet. I Norge er norsk og de samiske språkene sør-, lule- og nordsamisk likeverdige. Norsk omfatter de likestilte skriftspråkene bokmål og nynorsk. Norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk i Norge. Kunnskap om samfunnets språklige mangfold gir alle elever verdifull innsikt i ulike uttrykksformer, ideer og tradisjoner. Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet.
Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.
Fem folkegrupper med århundrelang tilknytning til Norge har status som nasjonale minoriteter i tråd med våre internasjonale forpliktelser: jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Disse folkegruppene har bidratt til å forme den norske kulturarven, og opplæringen skal gi kunnskap om disse folkegruppene.
Gjennom alle tider har det norske samfunnet blitt påvirket av ulike strømninger og kulturtradisjoner. I en tid der befolkningen er mer sammensatt enn noen gang, og der verden knyttes tettere sammen, blir språkkunnskaper og kulturforståelse stadig viktigere. Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.
RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN
Barnehagens verdigrunnlag
Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. Grunnloven § 108, barnekonvensjonen art. 30 og ILO-konvensjonen. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor.
Mangfold og gjensidig respekt
Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.
Andre barnehagen med samiske barn (enn samiske barnehager)
Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn. Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at personalet har kjennskap til, og legger vekt på, at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Det skal legges til rette for at barna også kan få møte samisk språk.
KUNNSKAPSLØFTET SAMISK
Fra den ’Generelle del av lærerplanen’
– avsnitt om ’Kulturarv og identitet’ (s.4):
”Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur.”
Første setning vender seg til det nasjonale ansvaret for å verne om den samiske kulturarven, mens den andre vender seg til samiske elevers rett til å få styrket og utviklet sin arv slik at de igjen kan bringe den videre til fellesskapet.
– avsnitt om ’Lærerens og veilederens rolle’:
”Lærernes og veiledernes fagkunnskap er nødvendig når de unges egne erfaringer skal omsettes til innsikt. Den gode lærer kan sitt fag – sin del av vår felles kulturarv. Slik fagkunnskap kan en ikke vente at barn og unge skal utvikle på egen hånd. Forestillinger barn danner seg om saksforhold og sammenhenger, kan være både mangelfulle og forkjærte. En lærer må derfor beherske faget godt, både for å kunne formidle med kyndighet og møte de unges vitelyst og virketrang.
Lærere må kjenne kunnskapens grenser og muligheter – også for å holde seg à jour og vokse i kompetanse når ny viten vinnes gjennom faglig utvikling eller forskning. En lærer som skal fungere godt, må selv ha mulighet for å komme videre i sin egen utvikling gjennom etter- og videreutdanning. […]
Men selv i en felles kultur er det store variasjoner mellom individer etter sosial bakgrunn, kjønn og lokalmiljø. Det som er et slående eksempel eller treffende bilde for én elev, kan være meningstomt for en annen. Det elevene har tatt med seg fra hjem, bosted eller tidligere skolegang, avgjør hvilke forklaringer og eksempler som skaper mening. […]
Faglig kompetanse er nødvendig for at en lærer skal være trygg og ikke bli usikker og engstelig når elevene stiller spørsmål og venter svar. Kyndighet gjør at en lærer kan makte å sette stoffet i perspektiv og møte både elever og kolleger med åpenhet og frisinn. Å kunne gi forklaringer og eksempler tilpasset hver enkelts forutsetning og ståsted, krever systematisk og bred kunnskap om et felt.”
Fra Opplæringsloven
§ 6-2.Samisk opplæring i grunnskolen
- I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk.
- Utenfor samiske distrikt har minst ti elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa.
- Kommunen kan vedta å legge opplæring på samisk til en eller flere skoler i kommunen.
- Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk.
- Utenfor samiske distrikt har samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikke kan gis med eget undervisningspersonale på skolen.
- Elevene avgjør selv om de vil ha opplæring i og på samisk fra og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet.
§ 6-3.Samisk videregående opplæring
- Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikke kan gis med eget undervisningspersonale på skolen.
- Departementet kan gi forskrifter om at visse skoler skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilte samiske fag i den videregående opplæringa innenfor visse kurs eller for visse grupper. Fylkeskommunen kan også elles tilby slik opplæring.
§ 6-4. Innholdet i opplæringen
- Forskrifter om læreplaner etter § 2-3 og § 3-4 skal gi pålegg om opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknytning til de ulike fagområdene. Innenfor rammer fastsatt av departementet gir Sametinget forskrifter om innholdet i slik opplæring.
- Sametinget gir forskrifter om læreplaner for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den videregående opplæringa, og om læreplaner for særskilte samiske fag i den videregående opplæringa. Forskriftene må ligge innenfor omfangs- og ressursrammer fastsette av departementet.
- Departementet gir forskrifter om andre særskilte læreplaner for grunnskoleopplæringa i samiske distrikt og for elever elles som får samisk opplæring i grunnskole og i videregående opplæring. Sametinget skal i samråd med departementet lage utkast til disse forskriftene.
FNs bærekraftsmål
Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Mål nr 4: God utdanning
Bærekraftsmål 4 har som mål å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.
Innen 2030 skal kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring avskaffes, og det skal sikres lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper. Her nevner FN urfolk som en sårbar gruppe.