Barnehage
Mánáigárdi
I rammeplanen for barnehagen heter det både at samiske barn har bestemte rettigheter og at alle barnehager skal gi kunnskaper om samiske forhold. Disse ambisiøse målsetningene er viktige og reflekterer en faglig politisk retning. Samtidig er dette utfordrende å gjennomføre i praksis.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Innhold
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Relevante lenker
Rammeplanen for barnehagen
Barnehagens verdigrunnlag
Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. Grunnloven § 108, barnekonvensjonen art. 30 og ILO-konvensjonen. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor.
Mangfold og gjensidig respekt
Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.
Andre barnehagen med samiske barn (enn samiske barnehager)
Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn. Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at personalet har kjennskap til, og legger vekt på, at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Det skal legges til rette for at barna også kan få møte samisk språk.
Rammeplanen: Samiske rettigheter og tema
Den nåværende rammeplanen ble innført i 2017. Rammeplanen er – som læreplanen for skolen – en forskrift og regulerer barnehagens praksis, innhold og oppgaver. Rammeplanen er basert på Barnehageloven. Norge har siden 1995 hatt en egen rammeplan for barnehagen. I 2006, parallelt og samtidig med Kunnskapsløftets læreplaner for grunnskolen og videregående skole, kom det en ny rammeplan.
Samiske tema og rettigheter kommer fram på tre ulike nivåer i rammeplanen – samiske barn i samiske barnehager, samiske barn i andre barnehager og som kunnskapsmål i samtlige barnehager.
I rammeplanens første punkt står det om barnehagens verdigrunnlag. Her kommer forpliktelsen i lovverk og internasjonale avtaler:
«Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjonen). […] Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. Grunnloven § 108, barnekonvensjonen art. 30 og ILO-konvensjonen. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor.»
Dette er en overordnet forpliktelse for hele barnehagesystemet i Norge. Uavhengig av hvor samiske barn går i barnehage, har de bestemte rettigheter.
I praksis er det likevel slik at det er flere ulike typer barnehager. Samiske barnehager og samiske avdelinger i øvrige barnehager blir nevnt spesifikt. Her skal barnehagetilbudet bygge på samisk språk og kultur, barnehagene skal bruke «tradisjonelle lærings- og arbeidsmetoder, på barnas premisser i vår tid», og slik «fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier». De ambisiøse målene blir knyttet til språk, og forutsetter at personal og barn snakker samisk.
Mange samiske barn går i barnehage på steder der det ikke er samiske barnehager eller avdelinger. De har likevel også rettigheter. Dette er utfordrende for de enkelte barnehagene.
Så er det også slik at forpliktelsen i lovverk og rettigheter får konsekvenser for alle barnehager uavhengig av om de har samiske barn eller ikke. Under fagområdet «Nærmiljø og samfunn» står det blant annet at barnehagen skal formidle «kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter». Ett konkret mål er at barna skal bli «kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur». Verdt å betone her er at det her er snakk om både kulturkunnskap og kunnskap om samene som urfolk. Rettighetsdimensjonen er følgelig sterk.
PRAKSIS I BARNEHAGEN
Rammeplanen for barnehagen gir klare føringer for hva barnehagen og barnehagelærerne skal gjøre. Dette blir fundert i rettigheter og lovverk. For samiske barn i samiske barnehager og avdelinger er rammeplanen ganske tydelig i å beskrive bruk av språk, lokale forhold og tradisjonell kunnskap. Barnehagen skal imidlertid også gi barna kjennskap til samene som urfolk og til samisk kultur og samfunnsliv. Her er rammeplanen langt mindre konkret i beskrivelsen av hva det innebærer.
Rammeplanens forsterka betoning av samisk innhold for alle skaper noen utfordringer når det gjelder praksis i barnehagen. Det er et stort behov for ressurser til bruk for barnehagelærere i arbeidet med å lage praktiske opplegg som svarer på føringene i rammeplanen. Samtidig finnes det en del tilgjengelig, som vi har lenka til her på sida. Det er likevel verdt å anbefale en kritisk og varsom holdning til ressursene, som gjør at du stiller grunnleggende kildekritiske spørsmål: Hvor kommer de fra? Hvem har laga dem og på bakgrunn av hva? Er de oppdaterte eller utdaterte? Passer de til ditt bruk? Videre er en bevisst holdning å anbefale til hva du som barnehagelærer ønsker å gjøre når du lager et opplegg knytta til samiske tema.
Noen praktiske råd om hva som er greit å gjøre/ikke gjøre:
- Unngå stereotypisering, sikt mot nyanser! Det er ikke sikkert at lassokasting, en joik og tegning av det samiske flagget er de beste løsningene. Sápmi/Sábme/Saepmie er mangfoldig. Det er mange måter å være samisk på, mange måter å leve i et samisk samfunn på.
- Tenk lokalt og regionalt! Det er veldig fint med språkeksempler fra det samiske språket som hører til eller er nærmest å høre til i området barnehagen er.
- Bruk språkene! Lær barna (og deg sjøl) enkle hilsninger og fraser på et samisk språk. Rim, regler og sanger er også bra. Og de kan brukes utover en dag eller ei uke i året.
- Tenk globalt! Urfolk finnes verden over.
- Unngå andregjøring! Andregjøring betyr å framstille mennesker eller grupper som grunnleggende annerledes enn deg sjøl og den gruppa du tilhører. Dette betyr at samene ikke bør framstilles eller snakkes om som ikke å tilhøre fellesskapet i det norske samfunnet eller i barnehagen.
Foto: Creative Commons
FORSKNING
Forskningen om samisk i barnehagen og samiske barnehager er ikke omfattende. Her er likevel en oversikt over tilgjengelige forskningsarbeider på ulike områder. Det er skrevet en del mindre arbeider i tillegg til noen avhandlinger på ulikt nivå.
Marianne Storjords doktoravhandling er det største arbeidet. Hun skriver om den samiske barnehagen som arena for sosialisering og identitetsdannelse for samiske barn. En viktig del av barnehagen er leken, som gjenspeiler verden barna lever i. Har de samiske barna kompetanse i flere språk, behersker de livet i den samiske barnehagen bedre.
Kristine Tjåland Braut skriver i sin masteroppgave om revitalisering av lulesamisk språk gjennom språkreirmetoden. Hun undersøker hvordan barnehager, gjennom aktiv bruk av samisk språk, kan bidra til å styrke språket.
Anna Cecilie Haug argumenterer for at retten til undervisning i samisk på skolen ikke nødvendigvis gir rett til å lære samisk i barnehagen. Det er mangler i rettighetene til barn i barnehagealder.
Torjer A. Olsen og Bengt-Ove Andreassen skriver om rammeplanen for barnehagen, og viser hvordan henholdsvis samiske og maorirelaterte tema blir behandla i rammeplanene i Norge og Aotearoa New Zealand.
Det foregår nå et stort forskningsprosjekt som følger innføringa av ny rammeplan for barnehagen. En av delene i prosjektet er hvordan barnehagene ivaretar samiske rettigheter som er formulert i rammeplanen.
FNs bærekraftsmål
Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Mål nr 4: God utdanning
Bærekraftsmål 4 har som mål å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.
Innen 2030 skal kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring avskaffes, og det skal sikres lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper. Her nevner FN urfolk som en sårbar gruppe.