De samiske språkene

Sámi gielat

I dag finnes det ti samiske språk, og disse har sin tradisjonelle utbredelse i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya nordvest i Russland. De ti samiske språkene er sør-, ume-, pite-, lule-, nord-, enare-, skolte-, akkala-, kildinsamisk og tersamisk. I Norge brukes i hovedsak sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Språkene er ikke gjensidig forståelige. Ume-, pite- og skoltesamisk har også tradisjonelt vært brukt i Norge, men regnes som forsvunnet i Norge i dag. Rundt 30 % av samer snakker samisk språk i dag, og rundt 15 % bruker samisk skriftspråk. Nordsamisk er det samiske språket med flest språkbrukere, hvor 90 % av samisktalende samer snakker samisk.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Hva er De samiske språkene?

Tersamisk
Sørsamisk
Umesamisk
Pitesamisk
Kildinsamisk
Akkalasamisk
Skoltesamisk
Enaresamisk
Nordsamisk
Lulesamisk

Hvordan ser ett ord ut på ulike språk?

Norsk – bok
Nordsamisk – girji
Lulesamisk – girjje
Sørsamisk – gærja
Pitesamisk – girrje
Inarisamisk – kirje
Skoltesamisk – ǩeʹrjj
Kildinsamisk – kɨrr’j

Traditional ethnographic sami bag made of deer fur

Foto: Creative Commons

Uttale av samisk språk

Innad i samiske språk finnes det ulike dialekter. Eksempel på dette er at det i sørsamisk språk er dialektiske forskjeller mellom sørsamisk som snakkes i området rundt Helgeland og Namdalen og sørsamisk som snakkes i den sørlige delen av Trøndelag. Et annet eksempel er at nordsamisk som snakkes i Karasjok er ulik nordsamisk som snakkes i Lyngen. De samiske språkene består av et dialekt-kontinuum, som betyr at dialektene endrer seg gradvis etterhvert som man beveger seg i Sápmi. Det vil si at de som bor i naboområder forstår hverandre bedre enn de som bor lenger unna hverandre.

Av Store norske leksikon.

Lisens: CC BY SA 3.0

De samiske alfabetene

Det nordsamiske alfabetet består av: a, á, b, c, č, d, đ, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, ŋ, o, p, r, s, š, t, ŧ, u, v, z, ž. I tillegg bruker man diftongene ea, ie, uo og oa.

Det lulesamiske alfabetet består av: a, á, b, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, ŋ, o, p, r, s, t, u, v, å, æ.
I tillegg bruker man diftongene ie, uo og oa.

Det sørsamiske alfabetet består av: a, b, d, e, f, g, h, i, ï, j, k, l, m, n, o, p, r, s, t, u, v, y, æ, ø, å.
I tillegg bruker man bokstavkombinasjonene aa, ae, ea, ee, ie, ïe, oe, ua, ue, yö, öö, åa, åe og åå.

Under er en enkel oversikt over hvilke bokstaver og uttale av bokstaver som skiller seg fra norsk, men disse vil også ha dialektiske forskjeller:

Uttale på nordsamisk

Bokstav	Uttale
á	som (lys eller lang a), uttales mellom ‘a’ og ‘æ’
c	som ts
č	som tsj
đ	som th i engelsk that
h	som h også etter vokal
i	normalt som i, men som j hvis etter vokal
ŋ	som ng i sang
o	som å
š	som sj
ŧ	som th i engelsk thing
u	som o i Oslo
z	som ds
ž	som dsj
ea	eæ (/ea/æ/ie/ia avhengig av hva som kommer bak)
ie, oa, uo	lange og glidende fra ene vokallyden til neste

Uttale på lulesamisk

Bokstav	Uttale
á	som lang åpen a
h	som h også etter vokal
ŋ	som ng i sang
o	som oå
u	som norsk o
ie, uo, oa	lange og glidende fra ene vokallyden til neste

Uttale på sørsamisk

Bokstav	Uttale
ï	lavere og lenger bak enn i (for noen)
ö	som ø
aa, ee, öö, åå	som lang a, e, ø og å
ae, ea, ie, ïe, oe, ua, ue, yö, åa, åe	lange og glidende fra ene vokallyden til neste