TRADISJONELL KUNNSKAP
Árbediehtu
I Meld. St. (2014-2015) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, omtales tradisjonell kunnskap om bærekraftig forvaltning av natur som en sentral del av hele landets historie. Den er «ofte ikke skriftlig, men består av erfaringer og kunnskap overlevert fra generasjon til generasjon gjennom læring og muntlig overføring» (kap. 8.5). Ifølge Naturmangfoldlovens § 8 skal erfaringsbasert kunnskap legges vekt på i saker som berører natur, i de tilfeller slik kunnskap foreligger. Det internasjonale Naturpanelet legger spesiell vekt på lokalkunnskap og urfolkskunnskap og at denne skal være med som del av kunnskapsgrunnlaget for utredning av naturbruk.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Innhold

Foto: Postkortsamlinga TMU
Tradisjonell helbredelse
Les mer om tradisjonell helbredelse, som er nært knytta til tradisjonell kunnskap. Tradisjonell helbredelse blir anvendt i tillegg til skolemedisin i store deler av både Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie. Hvordan denne foregår, varierer fra sted til sted. Helbredelsen er gjerne knyttet til tradisjonelle kunnskaper om hvilke midler å bruke og hva som kan gjøres.
Árbediehtu
Árbediehtu er samenes kollektive visdom og ferdigheter som har blitt brukt til å forbedre levebrødet deres i århundrer. Det har gått i fra generasjon til generasjon, både muntlig og gjennom arbeid og praktisk erfaring. Gjennom denne kontinuiteten binder konseptet árbediehtu fortid, nåtid og framtid sammen.
(Porsanger og Guttorm, 2011:18).
Tradisjonell kunnskap om bruk av naturen
En av utfordringene med tradisjonell kunnskap er imidlertid at den i relativt liten grad er sammenfattet og gjort skriftlig tilgjengelig. Samisk tradisjonell kunnskap (árbediehtu) har en spesiell status som urfolkskunnskap, som det knytter seg internasjonale forpliktelser til gjennom for eksempel Konvensjonen om biologisk mangfold, § 8j.
Ifølge lokale forståelser av kunnskap, slik som erfaringsbasert kunnskap, og samiske definisjoner av tradisjonell kunnskap eller árbediehtu, legges det vekt på at lokal og tradisjonell kunnskap inkluderer både teoretisk kunnskap om noe og det å kunne noe, eller ha ferdighet i noe (árbediehtu inkluderer både teoretisk og praktisk kunnskap eller ferdigheter, jf. Guttorm 2011). For eksempel vil kunnskap om torv og torvemyrer være knyttet til ferdigheter i det å skjære torv og hvordan ulike typer torv vil oppføre seg som brensel eller byggemateriale til ulike formål. Ferdigheter i det å drive reindrift på ulike typer beite, fordrer detaljert kunnskap om interaksjon mellom rein og ulike naturtyper. Urfolkskunnskap kan imidlertid være forskjellig fra lokal kunnskap i en majoritetsbefolkning. Vitenskapelig terminologi om myrer har for eksempel et fokus på hvilken betydning disse hadde som slåttemarker, beite for husdyr og nydyrking i jordbrukskulturer. Når det gjelder forståelse av våtmark i samisk tradisjonell kunnskap, kan det ligge andre avgrensninger til grunn i de samiske språkene, som tar utgangspunkt i hvilke funksjoner myrene hadde i den tradisjonelle fangstkulturen, og fremdeles har for reindrift og annen samisk bruk av naturen. Den tradisjonelle bruken inngår ofte som del av felles ressursområder for bosetninger som er eid eller brukes av bygdebefolkningen i fellesskap og som det knytter seg tradisjonell bruk og rettigheter til. Slike rettigheter var det for eksempel som ble anerkjent i den såkalte Svartskogen-saken fra Manndalen i Kåfjord, en høyesterettsdom fra 2001. Områdene og den tradisjonelle bruken av dem har en verdi som materielt grunnlag for samisk kultur, og som viktige områder for å opprettholde tradisjonell kunnskap og tradisjonelle praksiser. Samtidig er både bruk og kunnskap i kontinuerlig endring som følge av modernisering, økt bruk av motoriserte kjøretøy og mekanisering av jordbruk og andre næringer, og klimaendringer.
Tradisjonell kunnskap og forskning
Tradisjonell kunnskap har de siste årene fått mer oppmerksomhet og betydning i forskning, for eksempel i forhold til klimaendringer.
I retningslinjene til den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi kommer det frem at tradisjonell kunnskap bør påaktes, og oppfordrer også forskere til å gå i dialog med den kunnskapen (med forbehold om at dette skjer på et vis hvor de ikke blir urimelig utnyttet, med beskyttelse i internasjonale konvensjoner slik som Nagoyaprotokollen). Ettersom etterspørselen på forskning med og av samer har økt, har også de etiske spørsmålene økt. Forskning er noe som historisk har vært brukt mot samer og andre urfolk i verden, for eksempel skallemålinger og annen «rasebiologisk» forskning utført mot samer, og mange opplever i dag skepsis til forskning og forskere. Samerådet arbeider med etiske retningslinjer for forskning som involverer samer og samisk tradisjonell kunnskap. Samarbeid med tradisjonelle kunnskapsbærere i forskning er noe som bør være på kunnskapsbærernes premisser, og slik at samer skal kunne være aktive deltakere i forskningen.
FNs klimapanels (IPCC) hovedrapport for 2022 har et fokus på urfolk og på tradisjonell kunnskap. Urfolk er blant de gruppene som er meget utsatt for klimaendringer. Landområdene til urfolk verden over har blitt, og fortsetter å bli utsatt for store ødeleggelser gjennom for eksempel avskoging og olje- og gruvedrift. Store deler av urfolks landområder er også i områder som er spesielt utsatt for klimaendringer, som på små øyer, i tropeområder, ved kysten, i ørkenområder og i Arktis. Den tradisjonelle kulturen til urfolk er ofte avhengig av, og nært knyttet til naturen, og klimaendringene vil dermed føre til store immaterielle og materielle endringer. Det at kulturen er nært knyttet til naturen er derimot med på å gi urfolk god kunnskap om naturen og deres tradisjonelle leveområder. Og det er nettopp denne kunnskapen som blir fremhevet som meget viktig i kampen mot klimaendringer, gjennom at de er mer effektive fordi de fokuserer på lokalt tilpassede metoder.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Relevante lenker
- IPCC rapport 2022
- Jan Petzold et al., «Indigenous knowledge on climate change adaption: a global evidence map of academic literature»
- Samerådet «Working towards ethical guidelines for research involving the Sámi»
- Jelena Porsanger og Gunvor Guttorm, 2011, Dieđut – Working with traditional knowledge: communities, institutions, information systems, law and ethics
- «- Lytt til erfarne reindriftssamer: for å takle klimaendringer som truer reindriften, bør vi lytte til folk som har levd i og av naturen»
- Prosjekter som IndKnow ser på rollen av urfolks tradisjonelle kunnskapssystemer i beslutningsprosesser

FNs bærekraftsmål
Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
FNs bærekraftsmål 12 går ut på å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, og å kunne utnytte de ressursene vi bruker til sitt fulleste. Målet fokuserer også på å endre individers livsstil for å kunne sikre gode levekår for kommende generasjoner, gjennom å minske ressursbruk, miljøødeleggelser og klimautslipp. Delmål 12.2 nevner spesifikt bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. Samer har i tusenvis av år opparbeidet seg kunnskap om sine lokalområder og tatt bruk av disse områdene på måter som bevarer dem til kommende generasjoner, og det er viktig at denne kunnskapen tas med i ressursforvaltning.

Mål 13: Stoppe klimaendringene
FNs bærekraftsmål 13 handler om å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Klimaendringene er noe som samer og andre urfolk, og deres tradisjonelle levesett og leveområder, er spesielt utsatt for. Målet handler om å kunne både stå imot og å tilpasse seg til klimarelaterte farer og endringer, og tradisjonell og lokal kunnskap er noe som har blitt fremhevet som viktig i dette arbeidet. Målet fokuserer også på å utvikle politiske og strategiske tiltak mot klimaendringene på nasjonalt nivå, og det er spesielt viktig at samers og urfolks kunnskap er en del av disse tiltakene.