Reindrift
Boatsojsujtto
Reindrift er en av svært få samiske næringer som er spesifikke for det samiske samfunnet. Reindrift er slik nært knyttet til samiske kulturen, og er viktig som arena både for identitet og språk. Samer driver i dag med rein over store deler av Sápmi/Sábme/Saepmie, fra Hedmark til Finnmark.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Innhold
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Relevante lenker
Reindrift – Et historisk overblikk
Koloniseringen av nordområdene på 1600-tallet førte til både en befolkningsøkning og en introduksjon av nye jaktmetoder. Skytevåpen bidro til å redusere viltbestanden, noe som igjen endret næringsgrunnlaget for de samiske jakt-siida-systemene. Nå ble tamreindrift (med hevd på eiendomsrett til enkeltdyret) vanlig, og med det fulgte en nomadisk levemåte hvor reinsdyrene ble bevoktet gjennom hele året. Industrialismens frembrudd på 1800-tallet påvirket reindriften: Beiteressursene ble begrenset på grunn av utbygging (eksempel nye veier og kraftverk), samt økt skogsdrift. Samtidig økte etterspørselen etter reinsdyrkjøtt. Naturalhushold gikk suksessivt over til pengeøkonomi. I de fleste reindriftsområdene (med unntak av indre-Finnmark) ble de samiske reindriftsfamiliene boende i de lokalsamfunnene nærmest reinsdyrenes vinterområde, sommer som vinter. Den reindriftssamiske kulturen fornyet seg i takt med utviklingen i storsamfunnet, og reindriften ble fra et forvaltningsperspektiv betraktet som en næring på linje med småskala jordbruk.
Ved hjelp av statlig politikk, fremmet myndighetene på 1970-tallet behov for å utvikle reindriften til å bli en «moderne» næring som kunne nyttiggjøre seg av beiteressurser som ellers ikke ble brukt. Reindriften skulle nå styrke samenes kultur, språk og økonomi, samtidig som staten ønsket å sikre en styring over naturressursene. Infrastrukturutviklingen på 1980-tallet endret markedet for reinkjøtt fra et lokalt til nasjonal anliggende. Stortinget vedtok en økonomisk styringsordning for reindriften med mål om å sikre kulturell, økonomisk og økologisk bærekraft. I dag settes de økonomiske rammene gjennom årlige forhandlinger mellom reindriftens næringsorganisasjon Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdepartementet.
Faktaboks
- Eierskap: Samer innenfor statens rammeverk for tilskudd (det vil si de som tilhører en «siidaandel» og markeiere som inngår i tamreinlag) har rett til å eie reinsdyr. Det er ca 4000 personer tilknyttet reindriften. De fleste bor i Finnmark, men det er reindrift både i Troms, Nordland, Trøndelag og Hedmark også.
- I dag finnes omtrent 220 000 reinsdyr i vinterflokk.
- Hvert år produseres ca 1 300 tonn reinkjøtt. Dette markedsføres primært mot norske konsumenter. Dette tilsvarer en konsumpsjon på ca. 240 gram per person.
- Utdanning: Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino tilbyr et studium i naturbruk og reindrift. Sámi allaskuvla tilbyr et bachelor program i reindrift.
Reindrift i dag
Reindrift i dag drives på en kombinasjon av tradisjonell kunnskap og moderne teknologi. Motoriserte hjelpemidler som snøskutere og ATVer ble fort tatt i bruk når man skulle følge flokken på turen sin. I dag er teknologi som GPS sendere som kan kobles på reinsdyr, droneteknologi og datasystemer som linker sammen informasjon under stadig utvikling. Dette er hjelpemidler som forenkler den praktiske bevoktningen av reinsdyrene, ved å for eksempel gi informasjon om hvor flokken beveger seg eller om det er uvanlig uro som følge av rovdyrangrep.
Samtidig er mye av den viktige informasjonen og kunnskapen om reindrifta knyttet til tradisjonell kunnskap. Dette er kunnskap som har blitt opparbeidet gjennom generasjoner, og baserer seg på praktisk arbeid med reinsdyrene. Kunnskapen innebærer blant annet forståelse for flokksammensetninger for å ha en sunn og bærekraftig flokk, og hvordan tilpasse seg til forskjellig klima.
I dag er reindrift preget av press fra mange forskjellige kanter. Klimaendringer endrer fort vær- og klimaforhold, og krever raske tilpasninger fra reindrifta. De siste årene har nyhetsbildet vært preget av overskrifter om beitekriser og «låste beiter» som kommer av mildere vær og unormale mengder hardpakket snø og is. Dette fører til at reinen ikke klarer å grave seg ned til maten selv. I tillegg er det økende arealinngrep i tradisjonelle beiteområder, og det er mindre uforstyrrede beiteområder tilgjengelig.
Reinkjøtt som næringsmiddel
Rein er en viktig del av samisk matkultur. Her kan du lese mer om rein som næringsmiddel og dets ernæringsmessige og helsemessige betydning.
Siida/sijdda/sïjte
Reindrift er i dag organisert i siida/sijdda/sïjte. Dette har vært en historisk måte å organisere det samiske samfunnet på. I juridisk forståelse i dag består en siida av en gruppe reineiere som utøver reindrifta i fellesskap på bestemte arealer (Reindriftsloven §51).