«Sjølberging» og artskunnskap
Dette undervisningsopplegget vil ha fokus på artsmangfold og bærekraft med utgangspunkt i sjøsamisk bruk av naturen. Målene er både å bli kjent med samisk tradisjonell kunnskap, men også motivere for å jobbe med artskunnskap. Mer om samisk tradisjonell kunnskap kan du lese her.
Innhold
aktuelle kompetansemål
ETTER 4. TRINN
- delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
ETTER 7. TRINN
- gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap
ETTER 10. TRINN
- gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen
- gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
Utarbeidet av
Andy B. Sortland, Jan Höper
og Siw Killengreen
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet

Om undervisningsopplegget
Ved å bruke planter som har en lang tradisjon innenfor samisk sjølbergings-tradisjon, vil undervisning om artsmangfold og verdien av naturen komme tydeligere fram. Siden de forskjellige folkegruppene forholdt seg til den samme naturen, er bruken av arter i det store og hele den samme enten det dreide seg om samer, kvener eller nordmenn. Det å leve og bo i den nordlige landsdelen handlet om sjølberging (birgejupmi). Folk var selvforsynt gjennom å drive fiske, fangst, jordbruk og høsting fra naturen.
For å kunne utnytte ressursene i naturen var det helt nødvendig å ha artskunnskap. Ville planter har i utstrakt grad blitt brukt til blant annet; mat, bygningsmaterialer og emner, medisin, isolasjon i skotøy og barneleker. Tradisjonelle navn hadde man på alle dyr og planter som det var nyttig å kunne gjenkjenne av ulike årsaker både på samisk, kvensk og norsk. De lokale navnene kunne være mange for samme organisme og variere fra bygd til bygd og over tid, påvirket av kulturmøter og samfunnsutvikling.
Hvor viktig det var at å ha denne kunnskapen gjenspeiles i mangfoldet av stedsnavn på kartene som viser hvilken art eller ressurs man kunne høste i området. Vi finner eksempler på nordsamisk, som Bošmiid-jávrit (kvann- vannene), Soarve-savu (tørrfuru-stilleflytende elv) og Jokŋadievvá (tyttebærbakkan).
Det har blitt brukt et mye større mangfold av planter enn det vi presenterer i opplegget. Allikevel finnes det ikke alltid kilder på hvilke folkeslag som utnyttet de forskjellige artene. Vi bruker utvalget som en introduksjon for å motivere elevene til å fordype seg i temaet og bør suppleres med relevant, lokal kunnskap.
advarsel
Vær oppmerksom på at skjermplantene (kvann, sløke og hundekjeks) kan lett forveksles med andre giftige planter, og bør derfor ikke plukkes hvis man ikke er helt sikker på at det er riktig art.
undervisningsmaterialer
Nyttige vekster
En introduksjon til planter som tradisjonelt har vært brukt i matlaging, som medisiner, og mye mer. Disse introduksjonstekstene er laget som en del av undervisningsopplegget «Oppdrag sjølberging».

Foto: Siw Killengreen
Referanser
-
Alm, Torbjørn. 1988. Barnelek med planter-noen minner fra 1960-tallet. Polarflokken 12: 173-178.
-
Gunderson, Inger og Ryvarden, Leif. 2016. Blomster i nord. Nordnorsk Flora. Fungi Flora. 310 sider.
-
Holmboe, Jens. 1929. Gamle norske matplanter. Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskabs-Akademi i Oslo. Matem.-naturvid.klasse. 1929 (2), 36 sider.
-
Høeg; Ove Arbo. 1974. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget 751 sider.
-
Intervju med Sidsel Killengreen (f. 1928) og Aud Sørensen (f.1942) begge fra Furuflaten, Troms
-
Kraft, Jens. 1835. Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Sjette Deel. [Det Nordenfjeldske Norge. XVI, XVII, XVIII] Christiania. 624 sider.
-
Larsen, Anders. 1950. Om sjøsamene. Tromsø Museums Årshefter (ST.T) Humanistisk Avdeling Nr. 13. 61 sider. Oversatt fra samisk av J. Quigstad
-
Mehus, H. og Vorren, B. 1978. Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge. Ottar Nr. 106-107. Universitetet i Tromsø. 68 sider.
-
Mørkved, Brynhild. 1991. Medisinplanter i nord-norsk plantetradisjon. Polarflokken 15: 135-146.
-
Natursenter i Kautokeino: Planter i Guovdageaidnu og Finnmark http://meahcci.info/plante/plante-n.htm
-
Solbakken, Aage. Samisk mytologi og folkemedisin http://www.samikopiija.org/govat/doc/art_aas.pdf
-
Steen, Adolf. 1961. Samenes folkemedisin. Universitetsforlaget Oslo-Bergen. 62 sider
-
Warenberg, K., Danell. Ö, Gaare, E. og Nieminen, M. 1997. Flora i Reinbeiteland. Nordisk Organ for Reinforskning (NOR) og Landbruksforlaget. 112 sider.