Personlig identitet

Identiteten vår sier noe om hvem vi er og hvordan vi ser på oss selv. Det er ulike måter å se på hvordan identiteten vår skapes. Vi skiller mellom essensialistisk og konstruktivistisk identitetsforståelse. Den essensialistiske identitetsforståelsen beskriver identitet som noe man er født med og som holder seg relativt stabil. Den konstruktivistiske identitetsforståelsen ser på identitet som noe vi skaper og utvikler basert på alle våre erfaringer. Forskjellen er om identitet er noe vi er født med eller noe vi skaper. En tredje syn på identitet er en blanding av begge forståelsene, hvor en del av vår identitet er fast, mens en del forandres gjennom livet. I dette synet blir du født med et utgangspunkt for din identitet, som videre blir preget av for eksempel familie, venner, oppvekst og alle opplevelser du har hatt som har styrket eller svekket ulike deler ved din identitet. Når identiteten vår blir utfordret basert på andres oppfatning av oss, opplever vi det som kalles identitetsforhandlinger.

Sosial identitet

Vår sosiale identitet eller gruppeidentitet sier noe om hvilke sosiale felleskap vi føler tilhørighet til. Alle tilhører flere grupper på samme tid. Hvor vi bor, hvilket kjønn vi identifiserer oss som, hvilke aktiviteter vi liker eller hvilket politisk parti vi tilhører er eksempler på våre gruppeidentiteter. Vår tilhørighet i familien eller vennegjengen vil også si noe om vår sosiale identitet. Den etniske identiteten vår er en del av vår sosiale identitet.

Etnisitet og kulturell identitet

Samer er en etnisk gruppe og skaper i felleskap en etnisk identitet. Etnisitet tar utgangspunkt i en forestilling om felles opprinnelse og antatte kulturforskjeller. Etnisitet eksisterer ikke i et vakuum, men krever en annen etnisk gruppe for å oppstå. Antropologen Fredrik Barth beskriver det å tenke på en enkelt gruppes etnisitet og kultur som å «klappe med en hånd» (Eriksen & Sajjad, 2020). Etnisitet oppstår nemlig i møtet mellom grupper. Et viktig aspekt ved etnisitet er de kulturelle utrykkene som trekkes frem som relevante for å forsterke de forestilte forskjellene mellom gruppene. Ofte kan man se at det ikke er mellom grupper som er vidt forskjellige fra hverandre det er viktigst å trekke grenser, men heller mellom grupper som ligner. Derfor kan det være mange likheter mellom etniske grupper. Som vi både i dag og historisk, har det vært store likheter mellom samer og ikke-samer som har bodd i samme områder. Etnisitet er i stor grad grensedragning, og disse etniske grensene defineres av gruppene som er involvert på hver sin side av grensen. Et tydelig fokus på forskjellene mellom norsk og samisk kultur, har tidligere vært viktig i kampen for samiske rettigheter og for revitalisering av samiske kulturuttrykk. I dag kan det være begrensende og gi et mangelfullt bilde av hva samisk(e) kultur(er) er, og det kan samtidig virke begrensende for hva samisk identitet er.

Å være samisk

Å være samisk vil både påvirke hvordan du ser på deg selv og din identitet, og hvordan du opplever tilknytning til andre. Den kollektive samiske identiteten har vært preget av historiske påkjenninger som fornorskningspolitikken, hvor samisk språk og kulturutøvelse ble hardt begrenset. Fornorskningspolitikken hadde som mål å erstatte samisk språk og kultur med norsk språk og kultur, og å styrke samers tilhørighet til Norge og den norske kulturen. Siden den offisielle fornorskningspolitikken ble avsluttet på midten av 1900-tallet, har det vært drevet en revitalisering av samisk språk og kultur. Både fornorskningen og den senere revitaliseringen har preget hvordan mange samer ser på seg selv og den kollektive samiske identiteten i dag. Det har i noen samfunn vært en kontinuitet i den kollektive samiske identiteten, og samisk språk og kulturuttrykk ble her videreført til neste generasjon. I andre samfunn ble det samiske fortiet og den samiske identiteten ble ikke videreført til neste generasjon. I noen av disse områdene har yngre generasjoner tatt tilbake igjen den samiske kulturen og identiteten. Det kan derfor være familier der noen identifiserer seg som samisk, mens andre i familien ikke gjør det.

Samisk identitet ser i dag ulikt ut avhengig av hvem du snakker med. Det som er viktig for ens identitet kan være helt ulik det som er viktig for en annens. Men som vi så i hva som kjennetegner etnisk identitet, har også samisk identitet noen kjennetegn. Samisk identitet kjennetegnes blant annet ved en felles kultur, historie, språk og område. Men samer må verken bo innenfor disse grensene, snakke et samisk språk eller bruke kofte for å være same. Det viktigste er at personen selv oppfatter seg som samisk.