reaidu@uit.no
  • Hjem
  • Våre tema
  • Ressurser
  • Blogg
  • Om Reaidu
Reaidu

Kunst

Dáidda

Kunst i betydningen skapende kreativ virksomhet kommer til uttrykk på mange måter i samiske samfunn. De mange samiske ord og uttrykk som beskriver ulike former for skapende virksomhet og estetiske dimensjoner viser hvor sentralt dette har vært og fortsatt er i dagliglivet i Sápmi. Et rikt historisk gjenstandsmateriale og erfaringsbasert kunnskap overlevert mellom generasjoner vitner om det samme. En form for samisk kunst er duodji/duodje/duetie, også kalt brukskunst, håndverk eller sløyd, og kjennes ofte igjen som dekorerte bruksgjenstander. Duodji/duodje/duetie brukes både om det som skapes og om prosessen å lage det. En mer moderne form for samisk kunst kalles dáidda. Dette tar i bruk også andre former for teknikker og materialer enn de som er tradisjonelt samiske. 

Et kunstverk blir til

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Innhold

Hva er samisk kunst

Arkitektur

Foto: Daniel Skog/Riddu Riđđu

CC BY-SA 2.0



RElevante lenker

  • Samisk kunst – Store norske leksikon (snl.no)
  • Samiske samtidskunstnere | Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (kunstkultursenteret.no)
  • The Sámi Pavilion – Office for Contemporary Art Norway (oca.no)
  • Dáiddadallu | Artist Collective – Kautokeino

Hva er samisk kunst

Et begrep som brukes om moderne kunst er dáidda. Dette er et ord som springer ut av det finske ordet taide og brukes om ulike former for kunst som malerier, skulpturer, kunstinstallasjoner og lignende. Skillet mellom hva som er duodji og hva som er dáidda kan være uklart. Det var først på 1970-tallet behovet for ordet «dáidda» ble klart, blant annet for å tydeliggjøre duodjis særegenhet.

Det er en myte at samisk kunst må ha åpenbare samiske motiver, og hva som skapes av samiske kunstnere er svært variert. Eksempler på dette er Synnøve Persens abstrakte malerier, som er samisk kunst selv uten bilder av reinsdyr, gákti eller lávvu. Det er likevel mye samisk kunst som har et tydelig politisk budskap. Eksempel på dette er Máret Ánne Saras prosjekt Pile o’Sápmi, et kunstnerisk verk som protesterer mot tvangsslaking av reinsdyr i Finnmark og mer spesifikt hennes bror Jovsset Ante Sara sin rettssak mot staten i kamp om sine rettigheter. Dette kan ses i sammenheng med begrepet artivism, kombinasjonen av kunst (art) og aktivisme.

De siste årene har samisk kunst fått mer og mer oppmerksomhet og anerkjennelse. Det ser vi blant annet ved at flere samiske kunstnere har vært på den internasjonale kunstmønstringen Documenta. I 2022 ble den nordiske paviljongen på kunstbiennalen i Venezia forvandlet til den samiske paviljongen, bestående av utstillinger skapt av Máret Ánne Sara, Anders Sunna og Pauliina Feodoroff.

Duodji
9

Duodji/duodje/duedtie

Duodji beskriver både det å skape noe og det som blir laget. På norsk kan begrepet oversettes til å sløyde, mens det som lages kan oversettes til sløyd eller samesløyd. Andre oversettelser er håndverk og brukskunst. Her kan du lese mer om hva duodji er, samt ulike former for duodji. 

Referanser

På vei mot et samisk kunstmuseum (Snarby, 2010 i OTTAR nr. 282)

Grensen mellom duodji og dáidda er flytende. I tillegg kan tradisjonelle håndverksteknikker brukes til andre typer kunstuttrykk. Det kan vi se for eksempel i Britta Marakatt-Labbas broderier.

Filmen Historjá – Broderi for Sápmi tar utgangspunkt i Marakatt-Labbas verk og livshistorie, og hvordan hun bruker kunsten for å fortelle om samenes historie.

Samisk arkitektur

Tradisjonell samisk arkitektur utviklet seg basert på hva som var de mest praktiske løsningene for de ulike livssituasjonene. De mest kjente samiske bygningsformene er lávvu og goahti (goahte/gåetie/gamme), selv om dette er bygninger også brukt av andre. Lávvu er en kjegleformet teltformasjon, tradisjonelt bestående av rajer av tre og en teltduk laget av sammensydde reinskinn eller vevde ullstoffer. Darfegoahtien (torvgammen) har også en indre konstruksjon bestående av trestammer, men denne er dekket av jord og torv, noe som gjør den vanskeligere å flytte på. En mellomting mellom lávvu og darfegoahti er bealljegoahti, som har samme indre kontruksjon som en darfegoahti, men er som lávvuen dekket med stoff eller skinn.

Organiseringen av rommet er nokså lik i både lávvu og goahti. I midten har man árran (árran/aernie/ildstedet), åpningen kalles uksa (uksa/okse/døren) og på andre siden av árran for uksa ligger boaššu (boassjo/båassja/kjøkkenområdet) hvor mat og hellige gjenstander blir oppbevart. På hver sin side av árran er områdene man kan sitte. Hvem som fikk sitte hvor var det også regler for basert på kjønn og alder.

Trad- lávvu med Sápmi Pride- flagg

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen/RIddu Riddu

9

Tradisjonell kunnskap

Samisk tradisjonell kunnskap (árbediehtu) har en spesiell status som urfolkskunnskap, som det knytter seg internasjonale forpliktelser til.

Referanser

Gamme / Goahti – Nordlige folk

gamme – Store norske leksikon (snl.no)

lavvo – Store norske leksikon (snl.no)

Gåetie – sijjie, en tradisjonell samisk boplass : Røyrvik bygdatun (nb.no)



Nyere samisk Arkitektur

Kunstviter Elin Haugdal har skrevet flere tekster om arkitektur i samiske sammenhenger:

  •  Arkitektur som forskningsfelt
  • «Det skal råtne»: Materialbruk i nyere samisk arkitektur
  • Ny monumentalitet: Fire bygninger i Nord-Norge og teorier om monumentalitet mellom 1960 og 2000
Finnmarksturne, Karasjok

Foto: Tommy Hansen

Våre tema

Senter for samiske studier
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 TROMSØ

v

Gi tilbakemelding

reaidu@uit.no
Design & utvikling: Sesam

www.uit.no/reaidu/