Medisinplanter

Planter brukt som bygningsmaterialer og emner til redskaper og bruksgjenstander 

Med bygningsmaterialer mener vi trematerialer til å bygge hus, stabbur (áiti, njalla), gammer og lavvo. Siden vårt hovedfokus er sjøsamisk tradisjon tar vi også med noe omtale av samisk båtbyggingstradisjon og de materialer som tilhører denne og fiskeriene.  

Denne kategorien av planter er vedplantene, det vil si trær og busker. I nordområdene er antallet arter av disse få, særlig gjelder dette ute på kysten og i fjellstrøk. Vi har her valgt å ta med fem arter som har vært særlig viktig i samisk tradisjon. Av disse står bjørka (soahki, lageš) i en særstilling siden den har vært tilgjengelig omtrent overalt. I tillegg har alle deler av dette treslaget kunnet brukes til noe, også de delene av treet som ikke er forvedet, som lauvet og sevjen.  

Den samiske båtbyggertradisjonen er svært gammel og sammenflettet med den norrøne bakover i historien. Også når det gjelder elvebåtene er en del av tradisjonene felles, med samiske og “karelske” folk lenger øst. Når det gjelder tømmer- og trehus ble det hentet inspirasjon fra kvenske/finske innvandrere, tidlige kirkebygg og fra nordmenn og andre samer som allerede hadde satt opp hus. I tillegg var det kontakt med pomorene. Den nordlige landsdel har alltid vært en internasjonal møteplass for bosetning, handel og dermed kulturutveksling.  

Lavvoen er samisk, og også når det gjelder gammer og stabbur er det oftest nokså greit å avgjøre hvilke som er samisk og ikke. Når det gjelder trehus og båter kan det være vanskeligere å avgjøre dette.   

Vi har der vi har funnet det nødvendig satt den samiske tradisjonen inn i et tidsperspektiv for å unngå misforståelser i forhold til fortid og nåtid. Likevel er det selvsagt slik at tradisjoner av ulike årsaker lever lenger noen steder enn andre. Mange tradisjoner er også felles for samer, kvener og nordmenn selv om språket ikke er det. 

Her kan du lese mer om et utvalg materialer og produkter.   

Fargeplanter

Klærne som samene brukte i eldre tid var hovedsakelig laget av ull og skinn, og i utgangspunktet hadde de da den naturlige fargen til sauen og de andre dyrene som skinnene var fra. Bearbeidet skinn i form av lær ble i tillegg brukt til mange formål som belter, skotøy og knivslirer.

Men så er det jo slik at det å vise hvem en er og sosial tilhørighet alltid har vært viktig for oss mennesker. I tidligere tider var ikke dette mindre viktig enn det er i dag, snarere tvert imot. En brukte gjerne en betydelig del av sine ressurser på å kunne skille seg ut fra «den grå masse» på en positiv måte. Dette var også tilfellet i den samiske kulturen.

I praksis gjorde en dette ved hjelp av utformingen på plaggene en brukte og ved godt håndverk. Men også ved hjelp av farger og ekstra fine materialer. De mest velstående kunne ha råd til å anskaffe stasplagg av importerte og kostbare materialer. I graver fra jernalderen har en i Norge funnet silkestoff produsert i Asia. Et av de siste funnene er fra Hamarøy kommune i Nordland.

De fleste, samer som andre, hadde imidlertid ikke råd til å kjøpe slike dyre, importerte plagg og stoffer og var henvist til å farge og dekorere ull, tøy, tråd og lær selv. Noen av de viktigste fargeemnene som ble brukt til dette var fra lokale planter. Noen av disse kunne brukes med det samme og uten andre tilsetningsstoffer. Eksempler på dette er fargelavene hvor lavsyrene fungerer som beisemiddel.

Men ofte måtte plantematerialet tørkes før bruk og fargeprosessen krevde beisemiddel i tillegg til fargestoffet for at fargen skulle feste seg godt. Noen fargeprosesser krevde også andre tilsetninger og at fargebadet gjennomgikk en gjæringsprosess.  

Også lær ble farget og dekorert med trykk for å få frem kontraster og mønster. Særlig belter og knivslirer kunne samene legge mye tid og arbeid i å få til å fremstå vakrest mulig.