«Lettkrenka samer» var en gjenganger i beskrivelsene som ble brukt brukt da det kom kritikk mot Nortura for navnet og logoen til hermetikkmaten «Joika». I NRK-serien Ikke spør om det blir syv samer invitert til å svare på spørsmålet «Hvorfor blir samer så lett krenket?». Hva gjør at samer som uttrykker seg kritisk, blir beskrevet som «krenka»? Og hva kreves for et bedre debattklima om samiske saker?  

Det er vanskelig å definere hva det vil si å krenke og å være krenket. Dette er begrep som finnes både i fagfelt som jus, psykologi og statsvitenskap. I dagligtalen hører vi det ofte som en beskrivelse av noen blir oppfattet som for «sensitiv» fordi den kritiserer noe. «Krenket» brukes ofte i sammenheng med andre begreper som «woke», «cancel culture» og «politisk korrekt».

Kulturuttrykk preget av stereotypier

Det kan være mange grunner til at noen reagerer på hvordan noe fremstilles. En grunn kan være at en kultur fremstilles stereotypisk. En stereotypi er en forenklet forestilling om hvordan noe er, gjerne basert på fordommer. Eksempler på stereotypier om samer er at alle samer bor i lavvo eller driver med reindrift. Det finnes også mer nedsettende stereotypier som historisk har blitt brukt først som argumenter for assimilering og senere som humor.

Mange av debattene rundt det å bli krenket er tett knyttet til kulturell appropriasjon. Kulturell appropriasjon betyr at en folkegruppe tar eller låner kulturelle uttrykk fra en annen folkegruppe. Dette er vanlig i møter mellom kulturer, men kulturell appropriasjon har som oftest i dag en politisk betydning, som viser til urettmessig tilegnelse av andres kultur. Når det gjelder kulturell appropriering er det ofte et spørsmål, i tillegg til om hvordan kulturen blir fremstilt, om hvem som eier kulturen.  Dette er ofte knyttet til ujevne maktforhold og tidligere koloniale relasjoner. I forholdet mellom majoritet og minoritet som i Norge hvor den norske stat drev med mangeårig fornorskning av samer, kan det oppleves som vondt å se en tidligere «forbudt» kultur nå skulle bli allemannseie. Dette gjelder særlig når noen profitterer på det som approprieres.

Krenka-boller

Det er et problem for debattmiljøet i samfunnet hvis man ikke tør å ytre seg om det man opplever som urett fordi man ikke ønsker å bli stemplet som krenket. Hvilken side som har de beste argumentene, er irrelevant hvis «krenket» brukes som latterliggjøring av debattmotstanderne. En av gjestene i Ikke spør om det beskriver dette dilemmaet som: «Sier man ifra, blir man stemplet som lett krenket. Sier man ikke ifra, så tror folk det er greit og fortsetter» (NRK, 2021). I NRK-podcasten Gozuid alde diskuteres debatten rundt produktet Joika, spøkefullt kalt «krenka-boller-saken», og hva som ble opplevd som problemene i debatten. En av programlederene beskriver sin opplevelse av debattene som:

“

Jeg synes det er veldig ubehagelig når mine følelser blir brukt mot meg i offentlige debatter. Jeg føler at ordet «krenket» ofte blir brukt som hersketeknikk. Med en gang jeg blir stemplet som krenket, så opplever jeg å bli kneblet. Prøver jeg å forsvare meg, så blir det brukt til å bekrefte argumentene om at jeg er blitt krenket. Jeg føler at dette er en hersketeknikk som blir brukt i debatter for det setter en effektiv stopp for den egentlige debatten.

Sitatet viser hvordan en del av diskusjonen rundt «krenking» handler om det er plass til følelser i samfunnsdebatten. En av gjestene i Ikke spør om det forklarer: «Jeg insisterer på retten til å bli krenket. Jeg insisterer på at hvis noen krenker meg, så må jeg få lov til å gråte. For det er smertefullt å bli krenket.» (NRK, 2021). I tillegg er det ingen hemmelighet at konflikter kombinert med sterke følelser lager gode nyhetssaker som får mye oppmerksomhet. Som ene programlederen i Gozuid alde beskriver det: «Det blir ikke til en stor sak før noen retter kritikk tilbake. De som gjorde (joika-)saken større enn nødvendig, slik jeg ser det, er de som anklaget meg for å være krenket og som mente jeg burde rette fokus på viktigere ting.» (NRK, 2022). At det blåses opp som en større sak enn det som kanskje var ønskelig, kan føre til nok en utfordring i debatten; at en hel gruppe tildeles meninger basert på enkeltpersoners kritikk.

Uttale seg uten å representere hele gruppa

Gjesten i Gozuid alde sier i episoden at han var lei av at samer alltid skal fremstå som krenket. Han hadde et behov for å vise at det ikke var en sak alle samer sto bak, og utdyper at det er problem når noen blir krenket på vegne av andre. Dette beskriver et problem med mange debatter hvor uttalelsene til enkeltmennesker blir fremstilt som meningene til en hel gruppe. Satt på spissen: «Hvis én same mener noe, så mener alle samer det.» Selv ikke uttalelser gjort av Sametinget, Samerådet eller noen samiske organisasjoner vil snakke på vegne av alle samer. Derfor vil fremstillinger som at «samene er krenka» dekke over mye uenighet innad i de samiske samfunnene. Dette er også typisk for andre minoritetsgrupper, hvor enkeltpersoners uttalelser representerer alle. Et kritisk blikk på hvordan ytringer til enkeltmennesker presenteres, vil ansvarliggjøre media og samtidig sette et fokus på å øke meningsmangfoldet for hvem som får ytre seg om saker som engasjerer.