Introduksjon: om samene
Aalkove: saemiej bïjre
Her finner du en kort introduksjon om samene, hva som definerer samene som urfolk og om samiske språk, institusjoner og nasjonale symboler. For å lære mer om ulike tema kan du gå inn på de ulike temasidene her.
Teksten er hentet fra DEMBRA – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme.
Foto: Ørjan Bertelsen
Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland, et område også kalt Sápmi/Sábme/Saepmie. Dette området går fra Hedmark i sør til Kola-halvøya i øst. Samenes tradisjonelle språk er samisk, en språkgruppe bestående av elleve ulike språk. Tradisjonelle samiske næringer er reindrift, fiske og jordbruk, men det er et mindretall som lever av dette i dag. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange samer som bor i de fire nasjonalstatene i dag, men det anslås å ligge på rundt 80 000 totalt, hvorav 50 000 i Norge.
Urfolk
Internasjonalt finnes det ingen generell akseptert definisjon av begrepet urfolk. Det finnes likevel noen typiske kjennetegn for grupper som har denne statusen:
- De er ikke det dominerende folket i det samfunnet de er en del av, selv om de befolket området først
- De har en egen kultur basert på naturressursene.
- De har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen.
- Urfolk utgjør ofte en minoritet i befolkningen, men ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolk et betydelig flertall av befolkningen.
En vanlig misforståelse om begrepet urfolk er at betegnelsen kun skal brukes om de første menneskene som befolket et område, og at det kun er denne gruppen som kan få spesielle rettigheter knyttet til urfolksstatusen. Derimot er det sentrale at gruppene har en tilknytning til et bestemt område før de nåværende statsgrensene ble etablert, men at de ikke ble behandlet som likeverdige i statsdannelsen. Slik det blir uttrykt i ILO-konvensjonen, er det vesentlige hva som har skjedd siden 1600/1700-tallet, og ikke forbindelsen mellom den nåværende befolkningen og steinalderfolkene for 10 000 år siden.
Samene og urfolksbevegelsen
Samene ble tidlig en del av den internasjonale bevegelsen av urfolk, og deltar i en rekke internasjonale utvalg, organisasjoner og råd.
En vanlig misforståelse om begrepet urfolk er at betegnelsen kun skal brukes om de første menneskene som befolket et område, og at det er kun denne gruppen som kan få spesielle rettigheter knyttet til urfolksstatusen.
SPRÅK
Sápmi/Sábme/Saepmie er preget av mangfold. Her kan du lese om de samiske språkene, språkhistorie, språkpolitikk og bruk av samisk språk.
Samene
I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169. Konvensjonen definerer urfolk som mennesker i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige før en erobring, kolonisering eller fastsettelse av statsgrense fant sted. Samene er den eneste gruppen i Norge som fyller disse vilkårene. Gruppene kjennetegnes også ved at de har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og/eller politiske institusjoner.
I Norge fremkommer det klart at samene utfyller vilkårene for ILO-konvensjon 169, en urfolksstatus som gjelder i nord- og sørsamiske områder. Urfolksrettighetene skal sikre at samene får like muligheter som ikke-samer til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å sikre fellesskapet for fremtiden.
Selv om samene er en nasjonal minoritet i folkerettslig forstand, har de valgt å beholde urfolksstatusen slik den ble avklart gjennom paragraf 108 i Grunnloven og sameloven. Anslagsvis regner man med at ca. 40 000 identifiserer seg som samer i Norge i dag, og samene er således den mest tallrike minoriteten i Norge.
Samiske språk og bosettingsområder
Det samiske språket er ikke ett språk. De tradisjonelle samiske språkene i Norge er sørsamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og skoltesamisk. Forskjellen mellom for eksempel nordsamisk og sørsamisk er omtrent som forskjellen mellom norsk og islandsk.
Det historiske samiske bosetningsområdet kalles Sápmi på nordsamisk, Saepmie på sørsamisk og Sábme på lulesamisk. Området har ingen formelle grenser, men det er vanlig å innlemme Nord-Norge, trøndelagsfylkene og noen områder direkte sør for Trøndelag.
Samiske institusjoner og nasjonale symboler
I 1989 ble Sametinget opprettet, med bakgrunn i norske myndigheters erkjennelse av den undertrykkende fornorskingspolitikken. Samene ble utsatt for statlige overgrep som nesten utryddet kulturen og språket. Sametinget er også et resultat av at samene har kjempet for sine egne tradisjoner og rettigheter.
- I likhet med det ikke-samiske samfunnet har samene i Norge nasjonale symboler som nasjonaldag, nasjonalsang og samisk flagg. Samenes nasjonaldag er 6. februar, som feires med bakgrunn i samenes første internasjonale møte i Trondheim i 1917. Samenes nasjonalsang heter Sámi soga lávlla (Samefolkets sang). Teksten er skrevet av Isak Saba, mens melodien er komponert av Arne Sørlie. Det samiske flagget ble vedtatt av Samekonferansen i Åre i Sverige i 1986, og det er utarbeidet flere offisielle flaggdager.
Hva må til for å kunne registrere seg i valgmanntallet?
For å registrere seg i samenes valgmanntall må søkeren avgi erklæring på at den oppfatter seg selv som same, og oppfylle ett av følgende kriterier:
-
- Har samisk som hjemmespråk.
- Har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk.
- Er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall.
Samene ble utsatt for statlige overgrep som nesten utryddet kulturen og språket. Sametinget er også et resultat av at samene har kjempet for sine egne tradisjoner og rettigheter.
Samepolitikk og rettighetskamp
Den samiske kampen for rettigheter pågår for fullt i dag, med saker som Jovsset Ánte Saras reinflokk og avfallsdeponiet i Repparfjorden som aktuelle eksempler. Her kan du lese mer om dagens rettighetskamper, Sametinget og rettighetskampene som har ledet opp til det.
Samene som overnasjonalt fellesskap
Selv om samene i Norge juridisk er underlagt den norske Grunnloven, samarbeider samer i Norge med samer i Sverige og Finland med bakgrunn i felles kultur, næringsveier og språk. I motsetning til Norge har ikke Sverige og Finland ratifisert ILO-konvensjon nr. 169. Sverige anerkjenner samene som urfolk, men formelt er samene i Sverige en nasjonal minoritet. I Finland er urfolksstatusen deres nedfelt i grunnloven, men Riksdagen ønsker ikke å ratifisere ILO-konvensjonen med bakgrunn i at de ikke vil godkjenne en ny definisjon på hvem som er same i lovens mening. Det finnes også samer i Russland, men gruppen står juridisk svakt i det russiske samfunnet. I motsetning til i Norge, Sverige og Finland finnes det ikke noe sameting i Russland.
Foto: Denis Caviglia
Relevante lenker
Teksten er hentet fra DEMBRA – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme