De samiske språkene er finsk-ugriske språk som tilhører den uralske språkfamilien. Denne beskrivelsen forteller at de samiske språkene og finsk har felles opphav, men at de har utvikla seg til å bli ulike språk. Samisk har derfor noen språklige likheter med finsk, men språkene er ikke gjensidig forståelige. Når det gjelder utviklinga av samiske språk, kan en skille mellom ursamisk (ca. 1000 fvt. til 500 evt.), gammelsamisk (500-1619), og moderne samisk (1619-), og det er i den ursamiske perioden at samisk og finsk utvikler seg i ulike retninger.

Fra ursamisk fram til i dag har det både foregått endringer i selve språksystemet, i tillegg har ytre forhold som trykkekunsten betydning for utviklinga av de samiske språkene. Den eldste kilden på nedskrevet samisk er publisert i 1589, basert på Richard Borroughs 95 ord og uttrykk. Borrough var en engelsk sjømann som forliste utenfor Kolahalvøya i 1556, og tilbragte noen måneder med samene der. Under dette oppholdet skrev han ned listen med samiske ord.

Moderne samisk stadfestes til publiseringen av de første samiske bøkene, en ABC-bok og en messebok som ble gitt ut på umesamisk i Sverige, i 1619. Utover 1700- og 1800-tallet ble flere bøker utgitt på flere samiske språk, og ofte var det religiøse bøker. Skriftlig grammatikk og rettskriving begynte også å utvikles i denne perioden.

På 1970-80 tallet ble nord-, lule- og sørsamisk rettskriving vedtatt.