Hva inkluderes i undervisningen

I læreplanverkets overordnede del står det at elevene skal lære om mangfold og variasjoner innenfor samisk kultur og samfunnsliv (1). Det samiske samfunnet (de samiske samfunnene?) er mangfoldig og elevene har rett til å lære om ulike samiske perspektiver og ulike aspekter ved samisk kultur og samfunn. Dette vil blant annet si å ikke basere undervisningen på stereotypiske fortellinger om samer. Disse stereotypiene har blant annet bakgrunn i et essensialistisk syn på kultur. Et essensialistisk syn vil si at kulturen har en «essens», en fast kjerne bestående av felles verdier, regler og normer som endres lite over tid. Essensialisering, samt et fokus på forskjellene mellom norsk og samisk kultur, har tidligere vært viktig i kampen for samiske rettigheter og for revitalisering av samiske kulturuttrykk. I dag kan det være begrensende og gi et mangelfullt bilde av hva samisk(e) kultur(er) er. Dette kultursynet kritiseres fordi det nettopp ikke tar hensyn til at kulturer endrer seg. På samme måte som at norsk kultur ser annerledes ut i dag enn for 50, 100 og 200 år siden, har samisk kultur endret seg gjennom årene. Et essensialistisk kultursyn står i motsetning til et dynamisk kultursyn, hvor kultur skapes i møtene mellom mennesker og derfor er i stadig endring. Dette kan også beskrives som at kultur ikke er noe man har, men er heller noe man gjør (2). 

I vurderingen av hva som skal inkluderes i undervisningen, kan læreren måtte bestemme hva som presenteres som eksempler på samisk kultur. En måte å gjøre dette på er å ta utgangspunkt i hva elevene kan fra før og legge til flere eksempler som viser variasjon. Da er det viktig å inkludere både tradisjonelle og moderne sider ved kulturen(e) som sammen danner et helhetlig og mangfoldig bilde. Eksempler på dette er hvis elevene uttrykker at samer kun finnes i Nord-Norge, kan et fokus på sørsamiske områder bidra til å utvide bildet. Her er det også viktig å få frem at både sør-, lule- og nordsamisk er offisielle språk i Norge. På samme måte vil det være viktig å snakke om andre tradisjonelle næringer, hvis det eneste elevene kjenner til er reindrift. Da vil det også være viktig å inkludere at veldig mange samer ikke driver med tradisjonelle næringer i dag. 

Et annet tips som kan gi undervisningen mer dybde, er å inkludere lokal samisk kultur. For eksempel kan man undersøke om det er lokale ressurssentre som kan bidra med opplegg til undervisningen. I tillegg til å bygge kunnskap om elevenes lokalmiljø, kan lokal kultur og kunnskap bidra til at elevene får økt forståelse for at det er ulikheter innen samisk kultur.

At elevene skal lære om mangfold og variasjon, minner også om at den større fortellingen om hva samisk kultur er og hva som ofte gjenfortelles av samisk historie, ikke nødvendigvis er det den enkelte kjenner seg igjen i. På samme måte vil bruk av personlige historier som en form for perspektivtaking i undervisningen, være eksempel på en samisk historie, men kan ikke generaliseres til å gjelde en helhetlig samisk kultur eller hele den samiske historien. En huskeregel er å stille spørsmål ved hvem som er inkludert i det som fortelles og hvem som blir utelatt.

Ressurser til refleksjon

For å øke forståelsen og kunnskapen rundt hvordan samiske perspektiver kan inkluderes i undervisningen, kan man ta i bruk refleksjonsverktøyet «Å lytte til – og å engasjere seg i fortellinger» utarbeidet av Universitetet i Sørøst-Norge (5). Refleksjonsverktøyet ble skapt for å hjelpe i arbeidet med innlemming av samiske perspektiver og urfolksperspektiver i lærerutdanninger, men vil være aktuell for alle som ønsker å utvikle sin egen undervisning og andre som ønsker å øke kunnskapen de har om samiske forhold.

Mer om avkolonisering av kunnskap og undervisning kan du lese om i SAIHs «En introduksjon til avkolonisering av akademia» (6). Verktøyet er laget for arbeid i høyere utdanning, men rådene og refleksjonsoppgavene som gis vil også være aktuell for andre som jobber med undervisning og opplæring.

Lenger ned på denne siden vil vi samle undervisningsopplegg laget av faglige ansatte på UiT – Norges arktiske universitet, samt en del undervisningsopplegg fra andre nettsider. Reaidu kan også brukes i undervisningen ellers, både ved at elevene kan finne informasjon her og ved at lærere kan øke egen kompetanse om samiske forhold.