Skole- og læreplanhistorie
Skuvla- ja oahppoplánahistorjá
Skolen er og har vært et viktig instrument i gjennomføringen av statens politikk. Skolen bidro til koloniseringen både gjennom å være en arena for norsk språk og gjennom koblingen til kirken. Skoleloven fra 1739 spiller her en rolle. Hundre år senere var skolen et effektivt redskap for fornorkningspolitikken.
Foto: Postkortsamlinga TMU
Innhold
Foto: TMU
Relevante lenker
- Seksbindsverket «Samisk skolehistorie» gir kunnskap om ulike aspekter ved dette temaet.
Skolen som samepolitisk arena i historien
Skolen er og har vært et viktig instrument i gjennomføringen av statens politikk. Skolen bidro til koloniseringen både gjennom å være en arena for norsk språk og gjennom koblingen til kirken. Skoleloven fra 1739 spiller her en rolle. Hundre år seinere var skolen et viktig og effektiv redskapet for å implementere fornorskningspolitikken. Mange steder ble det forbudt å bruke samisk språk på skolen. I etterkant av fornorskningspolitikken endres også skolen sin rolle til gradvis å skulle være en arena for å ivareta og styrke samisk kultur og språk.
Skolen og lokalsamfunnet
Skolen har gjennom historien spilt en sentral rolle i de aller fleste lokalsamfunn. I den samiske historien finner vi både skoler i flerkulturelle bygder langs kysten, byskoler, og internatskoler der elever har måttet reise langt hjemmefra for å delta. Dette har også gitt lærere en viktig posisjon. Mangfoldet av og i lokalsamfunn åpner for en lang rekke ulike måter skolene kan håndtere samiske tema på. En utfordring som alle skoler og lærere deler, er å forholde seg til krav som er gitt ovenfra, enten fra norske myndigheter eller fra Sametinget, samtidig som disse kravene må tilpasses lokale forhold.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Samisk innhold i læreplaner
Fra 1974 har læreplanen for skolen i Norge hatt en generell del som sier noe om skolen i samfunnet. Derfor er læreplanen en politisk tekst som uttrykker hva staten vil oppnå gjennom skolen. Mønsterplanen fra 1974 forteller om ønsker fra Stortinget angående elever i «språkblandingsdistrikter» og deres utfordringer, særlig knyttet til samisk språk. Mønsterplanen av 1987 kommer ut samme året som Sameloven vedtas og er en læreplan som får med seg starten på den totale fornyelsen av norsk samepolitikk med vekt på rettighetene til samiske elever. Her kommer også for første gang fram at kunnskap om samisk kultur skal gjelde alle elever. Det samme uttrykkes og fortsettes i teksten fra reform 94, nå med innskrivingen av samisk kultur i en felles norsk kulturarv. I Rammeplan for barnehagen fra 2006 blir det for første gang i en overordnet læreplansammenheng sagt direkte at samene er et urfolk.
Den første samiske læreplanen
I 1997 kommer det for første gang ut to likestilte læreplaner, en norsk og en samisk skole. Den samiske planen skal gjelde for «den samiske skolen» og «den samiske eleven», som innebærer skoler og elever i de samiske språkforvaltningsområdene. Planen er et vendepunkt i samisk skolehistorie i Norge, og kan forstås som å understreke og klargjøre Norges forpliktelser i nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner. Kunnskapsløftet fra 2006, den nye (og fortsatt gjeldende læreplanen) viderefører dette, og bruker «Sápmi/Sábme/Saepmie» som navn på de samiske områdene.
Foto: UiT