Den første samiske barneboka er skrevet av Marry Áilonieida Somby (f. 1953) fra Sirbmá på norsk side av Tanadalen. Boka kom ut i 1976 med tittelen Ámmul ja alit oarbmælle/Ammul og den blå kusinen. Grunnen til at hun skrev boka, var at hun som småbarnsmor ikke kunne finne bøker til barna på deres eget morsmål fordi det da ikke fantes barnebøker på samisk. I tillegg til flere barnebøker, har Somby gitt ut diktsamlinga Krigeren, elskeren og klovnen / Mu apache ráhkesvuohta (1994) og romanen Bajándávgi (2004). Somby er også dramatiker, og mange av hennes stykker har blitt oppført av teateret Beaivvaš. I 2020 ga hun ut diktsamlingen Beaivvaš mánát/Leve blant reptiler. Det er en diktsamling med parallellutgave av dikt på nordsamisk og norsk, men de norske diktene er ikke gjendiktninger av de samiske. Den er også illustrert med Sombys egne kunstbilder. Diktsamlingen ble i 2021 tildelt prisen Årets vakreste bok av Grafill, og ble i 2022 nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Rauni Magga Lukkari (f. 1953) fra Ohcejohka i Finland, er i dag en av de fremste samiske forfatterne. Hun er først og fremst lyriker og ga ut sin første diktsamling i 1980, med tittelen Jieŋat vulget (oversatt til Isgang). Diktsamlingen Losses beaivegirji/Mørk dagbok ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1987. Lukkari er en forfatter som problematiserer kvinnens stilling i det samiske samfunnet og hun tør ta opp tabutemaer. Det gjør hun blant annet i teatermonologen En lykkens mann – Lihkkošalmmái som ble utgitt i 2007, der handlingen setter søkelys på hvor galt det kan gå dersom en mor misbruker makta hun har overfor sitt barn. Dette er det første dramatiske stykket av en samisk forfatter, skrevet på samisk og norsk, som er blitt vist på norske teaterscener. Det skjedde på Nationaltheatret og Det norske teatret i 2007.

Den mest kjente samiske forfatteren er Nils-Aslak Valkeapää, Áillohaš, (1943-2001) fra Eanodat i Finland. Han var en multikunstner: lyriker, kunstner, komponist og artist. Hans første diktsamling Giđa ijat čuovgadat kom ut i 1974. Valkeapää ble i 1991 tildelt Nordisk Råds litteraturpris for boka Solen, min far. Den samiske originalen, Beaivi áhčážan, inneholder dikt og en serie historiske fotografier av samer fra hele Sápmi. Det spesielle med de oversatte versjonene er at Valkeapää ville at de kulturelt viktige fotografiene skulle være forbeholdt den samiske originalversjonen. Boka er oversatt til flere språk, deriblant engelsk med tittelen The Sun My Father. Valkeapää, i likhet med Johan Turi, representerer kreativiteten blant samiske forfattere, da flere av dem behersker flere kunstformer og bruker dette i sin litterære produksjon.

Lyrikeren Synnøve Persen (f. 1951) fra Porsanger i Finnmark, utdannet billedkunstner, er en annen av de samiske forfatterne som tydeligst representerer denne mangfoldige kreativiteten blant samiske forfattere. Persen er lyriker og debuterte som forfatter i 1981 med diktsamlinga alit lottit girdilit, gjendiktet til norsk av Laila Stien med tittelen blå fugler flyr (1983). Hun ble i 1993 nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet med diktsamlinga biekkakeahtes bálggis (1992), vindløs sti (1993). Hennes siste diktsamling ruoná rieggá vuol váccašit/under grønn ring vandre kom ut i 2017. Den har samisk og norsk paralleltekst. Hun ble i 2018 tildelt Kulturrådets ærespris for sitt mangeårige virke som kunstner både nasjonalt og internasjonalt og for hennes innsats for å løfte samisk kunst, språk og identitet.

Ellen Marie Vars (f. 1957) fra Láhpoluoppal i Kautokeino kommune ga ut den første romanen skrevet på samisk av en samisk kvinne, ungdomsromanen Kátjá (1986). Den er oversatt til norsk med tittelen Katja. Vars har gitt ut flere ungdomsromaner, dikt og barnebøker. I 2005 fikk hun Samerådets litteraturpris for romanen Čábbámus iđitguovssu (2002). Boka er oversatt er også blitt oversatt til lulesamisk, sørsamisk og engelsk.

Jovnna-Ánde Vest, fra Roavvesavu i Ohcejohka, er i dag den fremste av de samiske romanforfatterne. Han debuterte i 1988 med boka Čáhcegáddái nohká boazobálggis. Boka vant den første samiske romankonkurransen og ble oversatt til norsk med tittelen Reintråkket ender ved bredden. Vest har også blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2006 for boka Árbbolaččat. Goalmmát oassi (2005), oversatt til svensk: Arvingarne. Tredje delen. Boka er tredje del i romanserien med samme navn der handlingen utspiller seg i en liten samisk bygd i Nord-Finland. Tiden etter 2. verdenskrig bringer med seg modernisering og utfordringer fra storsamfunnet, og innbyggerne finner ulike måter å takle endringene som kommer.

En av de samiske forfatterne med stor produksjon er lyrikeren Inger Mari Aikio IMA, (f. 1961) fra Polmak på finsk side av Tanaelva. Diktsamlingen Máilmmis dása/Fra verden og hit ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2004. IMA har også skrevet barnebøker, laget film og vært tekstforfatter for CD-er med barnesanger. I 2018 ga IMA ut den erotiske diktsamlinga čuoldda /pylvästä, med paralleltekst på finsk og samisk.

Sigbjørn Skåden (f. 1973) fra Sør-Troms i Norge er en representant for generasjonen som har fått muligheten til å lære å lese og skrive samisk i ung alder. Han har referanser til verdenslitteraturen og postpunkbevegelsen og bruker internett som arena for å skape litteratur. I 2007 ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris for sin første diktsamling Skuovvadeddjiid gonagas/Skomakernes konge. Skåden har presentert sine dikt på flere poesifestivaler rundt i verden. Hans roman Våke over den som sover (2014) ble i 2014 nominert til P2-lytternes romanpris og Havmannprisen. I 2019 ga han ut romanen Fugle.

Ann-Helén Laestadius (f. 1971) fra Solna i Sverige, viser i sine fire ungdomsromaner (2007-2012) en søken etter en samisk identitet, sett gjennom øynene til ungjenta Agnes, som vokser opp i et urbant miljø sør i Sverige og som har sine samiske røtter i nord. Den første boka i serien er sms från Soppero (2007). Den er oversatt til flere samiske språk deriblant nordsamisk, med tittelen: sms:at Sohpparis. Hun har gitt ut flere ungdomsromaner. I 2016 ble hun tildelt Augustpriset i kategorien beste barne- og ungdomsbok for romanen Tio över ett. I 2021 ga hun ut boken Stjålet, hennes første bok regnet for et voksent publikum.

Karen Anne Buljo (f. 1964), fra Masi debuterte som lyriker i 2008 med diktsamlinga Jeg hvisker en hemmelighet til meg selv. Hun har gitt ut flere barnebøker og har skrevet barneteaterstykket Pelle njoammil (2019). Diktsamlinga Šiellaspeajal (2017) ble valgt ut til bokmessen i Frankfurt, den største bokmessen i verden, der Norge var gjesteland i 2019.

Niillas Holmberg (f. 1990) fra Ohcejohka i Finland er en av de yngste samiske forfatterne. Han er musiker og lyriker og har gitt ut flere diktsamlinger på flere språk. Han debuterte som forfatter i 2009 med diktsamlinga Dego livččen oaidnán iežan (Som om jeg så meg selv). Holmberg fikk Samerådets litteraturpris for 2014 og ble i 2015 nominert til Nordisk råds litteraturpris for sin andre diktsamling amas amas amasmuvvat (2013), så den fremmede ikke blir mer fremmed (2015). Hans poesi er billedrik og tematikken er ofte en ung manns søken i livet med referanser til unge samers liv i dag. Han er også musiker og er beskrevet som et kunstnerisk multitalent.

Máret Ánne Sara (f. 1983) fra Kautokeino debuterte i 2013 med den første fantasyromanen skrevet på samisk: ilmmiid gaskkas, oversatt til norsk: mellom verdener (2014). Romanene bygger på stoff fra den samiske muntlige tradisjonen, og handlingen beskriver ubalanse mellom vår verden på jorda, og hvordan forurensning fører til store vanskeligheter og ubalanse for våre naboer, de underjordiske. Sara er også en markant kunstner, og har særlig fått oppmerksomhet for sine installasjoner, hvor hun blant annet stilte ut verk under Veneziabiennalen i 2022. 

Linnea Axelsson (f. 1980) fra Porjus i Jokkmokk kommune i Sverige ga i 2018 ut dikt eposet Ædnan. Ædnan er et diktepos på 759 sider, der leseren følger to samiske familier gjennom tre perioder fra 1920-tallets tvangsforflytninger av reindriftsfamilier i Nord-Sverige, gjennom nomadeskuvllaperioden på 1950-tallet, og hvordan den svenske stats assimilering og kolonisering pågår helt opp til våre dager, der Girjás-rettssaken i Sverige tematiseres. Teksten har flere ulike stemmer, i ulike tidsepoker. For den er hun tildelt flere litteraturpriser, blant dem Sveriges største litteraturpris Augustpriset for 2018, i kategorien skjønnlitteratur.