Sannhets- og forsoningskommisjoner har ofte blitt opprettet direkte etter at urett har skjedd, og/eller i overgang fra konflikt/diktatur til demokratisk styre, for å ta rede på hva som faktisk har skjedd. Det mest kjente eksempelet på en slik kommisjon er sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika etter apartheid regimet.

Men sannhets- og forsoningskommisjoner har også de siste tiårene blitt opprettet med formål å granske historisk og pågående urett mot urfolk og minoriteter. Fremfor alt, med fokus på ulike lands historier med assimileringspolitikk ført imot urfolk og minoriteter, som i Norge ofte blir kalt for fornorskning.

Det er viktig å se den norske sannhets- og forsonings kommisjonen i en nordisk og internasjonal kontekst. Fordi den norske kommisjonen har hentet inspirasjon fra andre kommisjoner, og den norske kommisjonen var den første kommisjonen som ble opprettet for å granske urett mot samer, kvener og norskfinner, der kommisjoner i Sverige og Finland ble opprettet etterpå.

Under finner kan en finne en kort oversikt over andre relevante kommisjoner og en liste med ressurser for å lese mer.

Sverige

I Sverige ble det opprettet to ulike kommisjoner, en sannhets- og forsoningskommisjon for tornedalinger, kvener og lantalaiset, og en sannhetskommisjon for samer.

Den første kommisjonen startet sitt arbeid i 2020, og leverte sin sluttrapport i november 2023.

I 2021 ble en sannhetskommisjon for samer opprettet i Sverige. Det er en sannhetskommisjon, men det inngår i mandatet at forsoning skal være en del av kommisjonens oppdrag. Den skal avslutte sin gransking desember 2025.

 Finland

Finland opprettet en sannhets- og forsoningskommisjon for samer i 2021. Denne kommisjonen arbeider for øyeblikket og har ikke publisert noen enda.

Kalaallit Nunaat/Grønland

Kalaallit Nunaat/Grønland opprettet en intern forsoningskommisjon som hadde sin virksomhet fra fra 2014 til 2017. Det var en intern forsoningskommisjon ettersom Danmark ikke deltok, den danske regjeringen ble forespurt om å delta i prosessen, men svarte at de ikke hadde behov for det.

Internasjonale kommisjoner

Canada

I Canada ble det opprettet en sannhets- og forsoningskommisjon i 2007 som skulle granske det som het Indian Residential Schools, internatskoler, drevet av kirke og stat der urfolksbarn i Canada ble sendt fra 1800-tallet til så sent som på 1990-tallet. Formålet med skolene var assimilere barna ved å isolere de fra sin kultur, språk, tradisjoner og familie.

Kommisjonen leverte en avsluttende rapport i 2015 med 96 Calls to Action! Eller 96 forslag til tiltak som skulle bidra til forsoning. Det ble også opprettet et nasjonalt senter for sannhet og forsoning etter at kommisjonen konkluderte sitt arbeid.

Den canadiske sannhets- og forsoningskommisjonen er kanskje den mest kjente kommisjonen som har gransket historisk urett mot urfolk, og var til inspirasjon for den norske sannhets- og forsoningskommisjonen.

Australia

Australia hadde allerede på 1990-tallet prosesser som kan minne om sannhets- og forsoningskommisjoner, uten at prosessene bar det navnet. Det er nå pågående lokale sannhets- og forsonings prosesser i Australia som sikter mot forsoning mellom australienere, og urfolk i Australia, som er Aboriginere og folkegrupper fra Torresstredet.

• Kommisjonen foreslår et nasjonalt kompetansesenter for fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.
• Kommisjonen foreslår at kunnskapsformidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser styrkes i undervisningen i grunnskole, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter.
• Kommisjonen oppfordrer myndighetene og relevante institusjoner til å følge med på prosesser og å utvikle tiltak i lys av funn som også de øvrige kommisjonene i Norden kommer frem til i årene som kommer.

• Kommisjonen foreslår en nasjonalt satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.
• Kommisjonen foreslår en målrettet satsing på og en synliggjøring av kvensk og samiske språk i offentligheten.
• Kommisjonen foreslår et nordisk initiativ for å styrke det grenseoverskridende samarbeidet om språk, språkutdanning, læremiddelproduksjon og språkrevitalisering.
• Kommisjonen foreslår at det utvikles en handlingsplan for kvensk språk for å få opp antall språkbrukere, slik at kvensk på sikt kan løftes fra del II til del III i minoritetsspråkpakten.
• Kommisjonen viser til NOU 2016: 18 Hjertespråket og foreslår at det utarbeides en overordnet strategi for å oppnå språklig likestilling innen oppvekst og utdanning, helse og omsorg, og forvaltning og justis, tilpasset samisk språk.

• Kommisjonen foreslår en omfattende og langsiktig nasjonal satsning på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet.
• Kommisjonen foreslår å styrke de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner.
• Kommisjonen oppfordrer nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske og skogfinske institusjoner, og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.
• Kommisjonen foreslår en styrking av det grenseoverskridende samarbeidet om samisk, kvensk og skogfinsk kultur.

• Kommisjonen slutter seg til forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9) til tiltak for å motvirke hat og diskriminering overfor urfolk og minoriteter.
• Det bør utredes et permanent rådgivende organ for regjeringen i saker som angår nasjonale minoriteter, herunder former for medbestemmelse.
• Kommisjonen oppfordrer til en kartlegging av eiendoms- og bruksrettigheter i områdene utenfor Finnmárku/Finnmark/Finnmarkku i tråd med folkeretten. Denne må omfatte retten til reinbeite utenfor dagens reinbeitedistrikt og nasjonale minoriteters bruksrettigheter etter hevd og alder tids bruk.
• Kommisjonen viser til NOU 2007: 13 Den nye sameretten og NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark og oppfordrer til at forslagene i disse utredningene følges opp.
• Kommisjonen foreslår en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og betydning for samisk kultur.

• Som et ledd i Stortingets kontroll med forvaltningen bør det settes i gang en gjennomgang av manglende implementering av vedtak i det minoritetspolitiske feltet.
• Kommisjonen oppfordrer myndighetene til å styrke opplæringen om samer, kvener og skogfinner og deres rettigheter for offentlig ansatte.
• Kommisjonen oppfordrer universitets- og høyskolesektoren til å tilby flere studenter undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter.