Samisk Samfunnsliv
Samisk samfunnsliv er i dag mangfoldig. Det strekker seg tilbake i tid, med tradisjonelle samfunnsstrukterer som har overlevd til i dag, og med organisasjonsliv som går tilbake over 100 år. I dag er forskjellige interesser, som kjønns- og ungdomsorganisasjoner aktive i samfunnslivet, og nye møteplasser etablerers.
Innhold
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Siida/Sijdda/Sïjte
Tradisjonelt var det samiske samfunnet organisert i siida/sijdda/sïjte samfunn. En siida/sijdda/sïjte var mindre kollektive grupper, bestående av flere familier som jaktet og fisket sammen. De var ledet av et råd av eldre, som fungerte på et konsensus-prinsipp.
I dag ser vi rester av det gamle siida/sijdda/sïjte samfunnet i reindriftsnæringa, som fremdeles følger noen av de gamle prinsippene. Siida er også forstått synonymt med reinbeitedistrikt i reindriftsloven (§51).
Verddevuohtta
Verdde er et nordsamisk ord for vennskap eller gjestevennskap.
Verddevuohtta er et spesielt forhold som tradisjonelt betegnet forholdet mellom reindrifttsamer og halvnomadiske eller fastboende samer. Det har vært et gjensidig forhold hvor man har byttet nødvendige varer og tjenester med hverandre, slik som hjelp under reinflytting eller steder å oppbevare utstyr. Verddevuohtta har skapt nære forhold mellom familier over generasjoner, gjennom giftemål eller nært samarbeid, og konflikt i et verddevuohtta blir sett på som konflikt i en familie eller mellom naboer.
Verddevuohtta betyr det å ha et sted hvor man kan ta seg en kopp kaffe og slå av en prat med noen man kjenner.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
Samisk organisasjonsliv
På norsk side går samisk organisasjonsliv tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Flere samiske aviser ble grunnlagt, som Sagai Muittalægje (1904, av Anders Larsen) og Waren Sardne (1910, av Daniel Mortensson). Sagai Muittalægje var en samepolitisk avis, som ble skrevet på nordsamisk, og inneholdt blant annet utenriksnyheter, lokalnyheter, spalte om nytt fra fiske, artikler om samisk kultur og leserinnlegg. Waren Sardnes formål var å ivareta samenes interesser, samt opplyse samfunnet om den usikre livssituasjonen til samene. Vort Blad nevnte også at det hadde som mål å appellere til myndighetene om å ivareta samenes sedvanerett. I denne perioden ble også Isak Saba valgt inn som første same på Stortinget, for Arbeiderpartiet, og i 1910 ble Brurskanken samiske kvindeforening stiftet, med Elsa Laula Renberg i spissen.
Dette kulminerte blant annet i det første internasjonale samemøtet i 1917, hvor temaer som språk, skole og reindrift ble tatt opp. I dag blir datoen for møtet markert som Samenes Nasjonaldag den 6. februar.
Samisk organisering fortsatte utover 1900-tallet, og i etterkrigstiden ble flere samiske organisasjoner etablert, for eksempel yrkesorganisasjonen Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL, 1948) og organisasjonen Sámi Særvi (1948, senere Norske Samers Riksforbund, NSR) som arbeidet for å forbedre de kulturelle, sosiale og økonomiske kårene. Etter opprettelsen av Sametinget valgte NSR å gå inn som et politisk parti. I dag sitter også partiene Arbeiderpartiet, FRP og Senterpartiet på Sametinget, i tillegg til flere særsamiske organisasjoner/partier, slik som Árja, Ávjovári Johttisápelaččaid Listu (Flyttsamelista), Nordkalottfolket og Åarjel-Saemiej Gïel. Ved etableringen av Sametinget stilte også Samisk Kvinneliste til valg. Ifølge Gudrun Eriksen Lindi, som var nominert øverst på lista, ble kvinnelista dannet etter at felleslista for tre samiske lokale foreninger i Karasjok ikke ble godtatt siden Lindi var nominert øverst. Samisk kvinneliste var seks stemmer unna å få inn en representant på Sametinget, og to år senere fikk de plass i kommunestyret i Karasjok.
Samisk organisasjonsliv går også på tvers av landegrensene. Samerådet fungerer i dag som en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i alle fire land. De representerer også samiske interesser internasjonalt, slik som i FN og Arktisk Råd.
Det har blitt stiftet flere kunst- og kulturorganisasjoner. Sámi Dáiddáráđđi er et rådsorgan for seks kunstorganisasjoner (Juoigiid Searvi, Samisk Kunstnerforbund, Samisk Filmarbeiderforbund, Samisk Forfatterforening, Samisk Komponister, samt Sámi Lávdi) som arbeider på tvers av landegrensene, i tillegg til å gi støtte til og å fremme enkelte kunstnere gjennom økonomiske ordninger.
Ungdomsorganisasjoner
Davvi Nuorra var en religiøst og partipolitisk uavhengig ungdomsorganisasjon mellom 1995 og 2007. I 2009 ble en ny partipolitisk uavhengig ungdomsorganisasjon på norsk side stiftet, Noereh. I dag er Noereh en møteplass for samisk ungdom i hele landet, og er engasjert på flere arenaer. De har vært med på å organisere Sápmi Pride, har vært engasjert i kampen mot arealinngrep, og det er Noereh som står bak den internasjonale Gáktebeaivi/Koftedagen.
Kjønn
Til tross for at Brurskanken samiske kvindeforening var etablert tidlig eksisterte den kun i Elsa Laula Renbergs tid, og den neste merkbare samiske kvinneorganisasjonen ble ikke etablert før i 1988. Organisasjonen Sáráhkká er oppkalt etter den samiske gudinnen Sáráhkká, og jobber på alle sider av Sápmi/Sábme/Saepmie, og de var spesielt pionerer i samarbeider mellom Vesten og Sovjetunionen. På 1990-tallet ble Sámi NissonForum/Samisk KvinneForum etablert, og arbeider også som et kompetanse- og ressurssenter for samiske kvinner og kjønnslikestilling i et samisk perspektiv, på alle sider av Sápmi/Sábme/Saepmie. Det skal også nevnes at det ble stiftet en lokal mannsforening, Dievddut, i Kautokeino etter at en rekke overgrepssaker kom frem i 2005/06, men som ikke lengere eksister.
I 2019 ble Garmeres stiftet, som er en organisasjon av og for skeive samer, og som arbeider for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet. De arbeider på tvers av landegrensene, og arrangerer blant annet Sápmi Pride.
Foto: Creative Commons
Festival
Festivaler har blitt en viktig del av det samiske samfunnslivet. Festivaler som Riddu Riđđu og Márkumeannu setter dagsorden og bidrar til å definere og fremme samisk populærkultur. Betydningen går langt utover det musikalske. Festivalene er viktige både for identitetsbygging og politisk debatt.
Kjønn og likestilling
Kjønn spiller, som i de aller fleste samfunn, en rolle i de samiske samfunnene. Stort sett er det liten forskjell mellom det norske majoritetssamfunnet og de samiske samfunnene når det gjelder kjønnsforskjeller. Samtidig er det kulturtrekk og sosiale situasjoner i samiske sammenhenger der kjønn virker annerledes.