Sannhets- og fornorskningskommisjonen

Skrevet av

Helene Ajuna Olsen

Senter for samiske studier, UiT – Norges Arktiske Universitet

Sommeren 2023 kommer rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, som siden 2018 har arbeidet med å avdekke og kartlegge forholdene og konsekvensene av fornorskningspolitikken rettet mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Gjennom åpne innspillsmøter og lukkede intervjuer har kommisjonen arbeidet med å samle inn historier fra denne perioden i norsk historie og konsekvensene av dem.

Det som kommer fram av kommisjonens rapport kommer til å ha stor betydning for den videre forsoningen mellom samer, kvener/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen.

Skolens ansvar

Fra sannhets- og forsoningskommisjoner gjennomført i andre land, som i Canada, ser man at skolen har vært sentral på flere måter. På liknende måte som «residential schools» i Canada har vært sentral i uretten gjort mot urfolk, har det norske skolevesenet hatt en sterk rolle i fornorskninga av både samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Skolen var ofte barns første møte med majoritetssamfunnet, og er hvor store overgrep ble gjort. Men skolen er også sentral i arbeidet med forsoning. I den canadiske rapporten er det inkludert 94 «Calls to Actions» (1), anbefalinger, for å hjelp i arbeidet med forsoning. Inkludert i disse anbefalingene er det flere som konkret er rettet mot skolesystemet for å heve kunnskapen blant elever om historiske forhold og hvordan dette påvirker dagens samfunn, og også punkter som handler om å øke lærernes evne til å inkludere urfolkskunnskaper og -metoder i klasserommet. Andre anbefalinger går også ut på å heve kunnskap om urfolks historie, rettigheter, o.l. i forskjellige felt og yrker, som helsefag, juss og blant offentlig ansatte.

Det faller også innenfor den norske kommisjonens mandat å se på og å vurdere tiltak for forsning. Som en del av dette skal de se på tiltak for «å informere og øke den generelle kunnskapen i samfunnet om samisk og kvensk/norskfinsk historie og kultur i dag» (2). Vi kan dermed se for oss at skolevesenet kommer til å spille en viktig rolle i den videre forsoningen mellom majoritetssamfunnet og den samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske befolkninga.

Skolens rolle i dag som en plass for forsoning kommer av skolens rolle i barns kunnskap- og dannelsesutvikling. Det er en plass hvor man lærer om de faktiske forhold som har vært, og hvordan det påvirker dagens samfunn. Men det er også en plass hvor man lærer om empati, forståelse og kritisk tenking – ferdigheter som er viktige for et flerkulturelt samfunn.

Kunnskapsløftet 2020 ga det samiske et viktig løft i skolen og gjorde det mer sentralt enn det noen gang har vært tidligere. Samiske tema har nå en forankring i de aller fleste fag i grunnskolen og på videregående skole, og dette er allerede en viktig del av arbeidet med forsoning. Men man ser fremdeles potensialer for forbedringer. Et stort problem er for eksempel mangelen på tilgjengelige ressurser for elever, lærere og studenter, og undervisningsmateriale er fremdeles mangelfullt – på alle nivåer. Dette leder til en ond sirkel hvor lærerstudenter ikke får den nødvendige bakgrunnskunnskapen for å kunne lære om samiske temaer, lærerne har ikke det nødvendige undervisningsmateriale for å lære elevene sine, og elevene drar ut av skolen med manglende kunnskap om det samiske (3). Dette får igjen konsekvenser for resten av samfunnet (4).

9

undervise i kontroversielle tema

Kontroversielle tema kjennetegnes ved at det gjerne er verdi- og interessekonflikter uten enkle svar, det kan være uenigheter om bakenforeliggende fakta, og hvor elevene kan ha sterke meninger og følelser knyttet til saken.

9

Identitet i endring

Identitet sier noe om hvordan en person ser seg selv og om hvordan den ser seg som en del av en større gruppe. Samers identitet finnes i like mange versjoner som det finnes samer, og hva som er viktig for en persons identiet er kanskje mindre viktig for en annens.

Majoritetsbefolkningas ansvar

Før den ferdige rapporten har blitt lagt fram har forskningsgruppa TRUCOM, som følger og analyserer den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen, lagt fram foreløpige grunn. Fra en spørreundersøkelse gjort i 2021 kom det fram at av den totale befolkningen var det bare 22% på landsbasis som hadde kunnskap om kommisjonens arbeid, i motsetning til 42% i Nord-Norge (5). Dette kan ha sammenheng med at de samiske og kvenske/norskfinske kjerneområdene er i nettopp Nord-Norge, og det da er en større andel av befolkningen som har personlig tilknytning til kommisjonens arbeid. Men det er fremdeles oppsiktsvekkende og urovekkende at det er lite interesse eller kunnskap om arbeidet i andre deler av landet. Man ser dette også reflektert i den manglende medieinteressen for kommisjonens arbeid fra medier utenfor Nord-Norge, og kan gi inntrykk av at tanker som «dette angår ikke oss» råder i de andre landsdelene.

Kommisjonens arbeid handler om forsoning mellom samer, kvener/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen, ikke kun internt blant samer, kvener/norskfinner, skogfinner og historien. Dette krever en lik forståelse av arbeidet fra alle parter, hvor majoritetsbefolkningen også ser og forstår den rollen de har spilt i uretten som har blitt begått.

Historiene som vil komme ut av kommisjonens rapport, er historier som kan være vanskelige for samiske/kvenske/norskfinske/skogfinske elever å høre, ettersom de vil kunne gjenoppleve den uretten deres forfedre har vært utsatt for. Men disse historiene kan også være vanskelige og ubehagelige for majoritetsbefolkningen. Fra land som Canada har man sett at realiteten av uretten gjort mot urbefolkningen er noe som bryter med den lærte historien og den felles nasjonale selvforståelsen (6). Det betyr ikke at majoritetsbefolkningen skal unngå å lære om temaet.

I den grønlandske sannhets- og forsoningskommisjonen tok ikke Danmark del i arbeidet (7). Dette er en av faktorene til at folk har stilt spørsmål med hensikten av den grønlandske kommisjonens arbeid. For hvem er det da det skal forsones mellom? Skal ansvaret for forsoning kun havne på ofrenes skuldre? For den norske kommisjonens arbeid er det derfor viktig at majoritetsbefolkningen også er med og ser sannheten i sin rolle i hva som har skjedd og hva som fortsetter å skje, selv om det kan rokke med en norsk nasjonsforståelse. Uten engasjement fra majoritetsbefolkningen, eller med forventinger om at det kun er samer/kvener/norskfinner/skogfinner som skal forsone seg med historien, vil det da komme noen framskritt?

Når Sannhets- og forsoningskommisjonen legger fram sin rapport 1. juni 2023 er det mange øyne som følger med dem, og dette må også inkludere majoritetsbefolkningen.

Referanser

(1) Truth and Reconciliation Commission of Canada: Calls for Action.

(2) Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat (hentet 15.05.2023).

(3) Evju, K., Olsen, T., 2022, «Undervisning om samiske temaer i skolen – betydninga av kompetanse og urfolksperspektiv for en inkluderende praksis», Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 8: 219-232.

(4) NIM, 2022, Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge.

(5) Olsen, K., 2023, «Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?», Samisk senters skriftserie, 23: 16-20.

(6) Miles, J., 2018, «Teaching history for truth and reconciliation: The challenges and opportunities of narrativity, temporality, and identity», McGill Journal of Education, 53(2): 294-311.

(7) Andersen, A. N., 2020, «Lessons from the Greenlandic reconciliation process» (hentet 15.05.2023)

Sist endret: 19.05.2023