I førkristen tid ofret man til diverse guder i (det som i dag er) juletida, sånn som til Bieggaalmái (Vindguden) eller Sáráhkká. Juovlahearra (låneord fra norsk, direkte oversatt Juleherre) var også en gud man ofret til. Tradisjoner for hvordan man har feiret eksisterte allerede i denne tiden, med lokale variasjoner. Noen plasser ofret man reinblod og brennevin, mens andre plasser la de julemat i små neverbåter som de plasserte høyt i trærne. Noen forskere argumenterer for at dette er tradisjoner som ligner veldig på de gamle norrøne tradisjonene i forbindelse med jul/midt-vinter, og at det er noe som stammer i fra møtene mellom de forskjellige folkegruppene.

Etter at kristendommen fikk feste blant samene er det spesielt verdt å nevne den læstadianske julefeiringen. Selv om læstadianismen verken er en eksklusivt samisk tradisjon, eller noe som alle samer følger, så er det noe som er utbredt blant samer. Som en streng luthersk tradisjon er det Jesu fødsel som er i fokus under høytiden, og noen symboler som ikke-læstadianere ser på som en essensiell del av jula blir ansett som avgudsdyrkelse av læstadianere. Dette gjelder for eksempel juletre og julestjerne, og mange læstadianere har derfor ikke dette som en del av deres feiring. I stedet, for å skape julestemning, pynter noen heller huset med blomster og juleband.

En samisk juletradisjon som derimot skiller seg fra «det norske», er fortellingene om Juovlastállu. På julaften så kommer han med museraiden hans, og til da må alt være klart for julefeiringen. Man må være ferdig med husarbeid, som å sy eller å hugge ved senest innen formiddagen på julaften. Så må man passe på å rydde ordentlig rundt huset slik at raiden til Juovlastállu ikke setter seg fast i noe. Man må også huske å legge ut vann til Juovlastállu slik at han kan slukke tørsten sin. Gjør man ikke det må han finne andre måter å slukke tørsten – som å drikke blodet til alle i hjemmet!

Det er også viktig at barna ikke lager mye støy i juletida. Dersom barna går på ski eller aker på julaften eller 1. juledag, så kan det hende at Juovlastállu står klar i enden av bakken for å fange barna i sekken sin! Disse fortellingene om Juovlastállu har blitt gjenfortalt av både Johan Turi og Anders Larsen i deres verk, og kommer også fram i teksten til julesangen «Vuordit juovlaruohta» (her er en versjon av Alit Boazu), og fortsetter å sette spor i samiske barns julefeiringer til den dag i dag.

I juleperioden har man tradisjoner som er landsdekkende (som å se «Reisen til Julestjernen» eller «Tre nøtter til Askepott» på julaften), som er lokalt forankret, eller som kanskje bare du og din familie driver med (som hva man spiser på julaften, eller om man kler på seg kofte eller bunad til feiringen). Julebukk er en tradisjon man finner mange steder i landet, med lokale variasjoner. Er man i Nord-Troms i jula, kan det hende noen kommer og banker på døra og spør om Daban er hjemme. Å gå Daban er den lokale versjonen av julebukk i Nord-Troms, hvor man kler seg ut og går fra hus til hus. Dersom man svarer at Daban ikke er hjemme, vil de gå videre. Men hvis man svarer at Daban er hjemme, får man kanskje en sang i bytte mot litt godteri eller noe annet, før de går videre.

En annen spesiell tradisjon som tar sted i juletider i Nord-Troms, nærmere bestemt i Olmmáivaggi/Manndalen i Kåfjord, er ođđabeaigállát/nissetog. Denne tradisjonen på nyttårsaften finner du kun i denne bygda. Gamle og unge går gjennom bygda i hjemmelagde, fryktinngytende masker, laget av skinn, ull, bein og hva mer man kan finne for å skremme vekk onde ånder (og de som tør se eller følge etter toget), og for å få en god start på det nye året. Man vet ikke når denne tradisjonen ble oppstartet, eller hvor den kom fra, men det skal ha blitt gjennomført i hvert fall siden tidlig på 1900-tallet, og er fremdeles en viktig del av feiringa for folk i bygda.

Folk og familier har sine måter å feire høytider, og ofte er hvordan det feires unikt for hver enkelt person, og hvordan man får julestemningen til å sette inn er forskjellig for alle. Men mens du venter på at julestemningen kommer (eller for å få fart på den) kan du jo høre på Jan Olsen fortelle om den samiske jula i Lønsj. Hvis du ønsker å se en julefilm, vil du både se og høre det samiske i filmen «Klaus» (på Netflix) hvor karakteren Margu snakker nordsamisk uansett hvordan språk filmen er dubbet til. Eller så har NRK Sápmi satt sammen en spilleliste med samiske julesanger, både nye og gamle, for å hjelpe deg med å komme deg gjennom juleforberedelsene.

Buorit juovllat ja buorra ođđa jahki – Buorre javlla ja buorre ådåjahke – Læhkoe jåvhl jïh buerie orre japeie! 

(Håper Juovlastállu ikke kommer og tar deg!)