Hvordan vi brukte Mulighetstreet

1. Ønskede utfall

Først har vi jobbet med å samle innsikt og skape oversikt over bibliotekenes tjenester og bruken av disse hos studentene. Med innsikten som rettesnor gikk vi videre til å definere delmål, som vi har valgt å kalle «ønskede utfall». Ønskede utfall handler om hvilke endringer hos studentene vi må få til for å nå det overordnede målet.

For eksempel kan det at studentene bruker kurs/tjenester som bibliotekene tilbyr være et slikt ønsket utfall.

Gjennom en workshop i kjernegruppa kom vi frem til at det viktigste ønskede utfallet var:

At studentene kjenner til bibliotekene.

2. Muligheter

For å gjøre det ønskede utfallet til virkelighet, må vi løse ekte behov for studentene. Det er dette vi kaller muligheter: hvilke udekte behov eller ønsker finnes det blant studentene?

Vi gikk derfor videre med å bygge på det vi allerede hadde av innsikt med brukerintervjuer for å kartlegge mulighetsrommet. Målet var å finne ut hvilke behov eller smertepunkter som er viktigst for studentene.

Deretter samlet vi alle mulighetene vi kunne finne i brukerintervjuene og valgte ut dem vi mente var viktigst for at vi skal nå det overordnede målet. Disse var:

• Hvordan kan vi synliggjøre at biblioteket er mye mer enn bare bøker?
• Studentene trenger et sted å lese/studere/jobbe selv eller med gruppearbeid
• Jeg skal skrive en oppgave, men aner ikke hvordan

3. Finne løsninger

Nå vet vi hvilke brukerbehov vi skal svare på, men hvordan gjør vi det best?

Det vi var veldig tydelige på i denne fasen var at når vi skal foreslå løsninger må vi gå for kvantitet – de første forslagene er sjelden de beste. Derfor gikk vi sammen for å formulere flest mulig løsninger.

4. Teste antakelser

Neste steg handler om å teste. Her må vi finne de enkleste, raskeste og billigste måtene å teste de antatte løsningene på og hvordan resultatene skal måles.  

Utfallet av testene viser hvilken av løsningene vi bør gå videre med.