[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.1″][et_pb_row column_structure=»3_4,1_4″ _builder_version=»4.1″][et_pb_column type=»3_4″ _builder_version=»4.1″][et_pb_text admin_label=»H1″ _builder_version=»4.1″]<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.1″ hover_enabled=»0″]<\/p>\n
F\u00f8r man utsetter studenter for klikkere og klikkersp\u00f8rsm\u00e5l kan det v\u00e6re lurt \u00e5 berede grunnen litt. \u00c5 forberede studentene<\/strong>. Selv om de fleste studenter opplever klikkersp\u00f8rsm\u00e5l som et positivt innslag i undervisnings\u00f8kten, kan innf\u00f8ringen lettes ved \u00e5 vie litt tid til \u00e5 begrunne bruken av dem. Ikke alle studenter vil v\u00e6re like overbevist om nytten av klikkere i utgangspunktet. S\u00e6rlig hvis de er godt vant til \u00e5 v\u00e6re passive tilh\u00f8rere i undervisnings\u00f8kter. Derfor b\u00f8r man som l\u00e6rer kunne begrunne bruken overfor seg selv og studentene, og bruke litt tid p\u00e5 \u00e5 forklare hva som skal foreg\u00e5, og ikke minst, hvordan studentene m\u00e5 forholde seg for \u00e5 f\u00e5 best mulig utbytte. \u00c5 legge litt ekstra vekt p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av \u00e5 behandle hverandre med h\u00f8flighet og respekt kan ogs\u00e5 kaste av seg. Forankring i kollegium og ledelse<\/strong>. \u00c5 kaste seg ut i fors\u00f8k med nye undervisningsformer kan kreve et visst mot, s\u00e6rlig hvis man opplever \u00e5 skille seg ut i eget kollegium med sin interesse og eventyrlyst. Det kan v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 legge frem og dr\u00f8fte sine planer for utpr\u00f8ving av studentresponssystemer\u00a0med studieleder\/programstyre, for \u00e5 unng\u00e5 misforst\u00e5elser og v\u00e6re sikker p\u00e5 st\u00f8tte. I tillegg b\u00f8r det vurderes om\u00a0omfanget p\u00e5 de endringene man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re er s\u00e5 stort at det krever revisjon av emneplanen. L\u00e6ringsutbyttebeskrivelser<\/strong>. Bruken av studentresponssystem kan (b\u00f8r?)\u00a0ogs\u00e5 forankres i gjeldende l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser p\u00e5 b\u00e5de studieplan- og emneniv\u00e5. Gode l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser vil ofte omfatte et spenn av ulike kompetanser, og kan i seg selv v\u00e6re en fin\u00a0inspirasjon til \u00e5 utforme gode klikkersp\u00f8rsm\u00e5l. Dette kommer vi inn p\u00e5 i videoforelesningen og oversikten over sp\u00f8rsm\u00e5lstyper p\u00e5 neste side.<\/p>\n Gode klikkersp\u00f8rsm\u00e5l kan<\/em> utrette mye godt. \u00c5 opprettholde fokusert oppmerksomhet n\u00e5r man selv er passiv er utfordrende\u00a0over lengre tid. Avbrudd med klikkersp\u00f8rsm\u00e5l kan bidra til \u00e5 «tilbakestille» konsentrasjonen i en krevende forelesnings\u00f8kt. I tillegg vil bare det \u00e5 m\u00e5tte ta stilling til et sp\u00f8rsm\u00e5l kunne tvinge frem en interaksjon med l\u00e6restoffet som det g\u00e5r an, bevisst eller ubevisst, \u00e5 lure seg unna i en mer passiv tilh\u00f8rerrolle. Men kanskje kommer studentresponssystemene til sin fulleste rett n\u00e5r de utnyttes som verkt\u00f8y til \u00e5 skape diskusjon og muligheter for tilbakemelding. \u00c5 m\u00e5tte begrunne eller argumentere for sitt standpunkt (sitt valg av klikkerrespons) stimulerer til dypere kognitiv bearbeiding av begrepet eller problemet sp\u00f8rsm\u00e5let omhandler. I all hovedsak er det to m\u00e5ter \u00e5 gjennomf\u00f8re SRS-relaterte diskusjoner p\u00e5. Plenumsdiskusjoner<\/strong>. I plenumsdiskusjoner er det vanlig at l\u00e6reren ber studentene om \u00e5 begrunne sine valg av klikkerrespons. Merk at slike diskusjoner kan fungere b\u00e5de som forberedelse til \u00e5 avgi svar med klikkeren og som oppf\u00f8lging av en kjent svardistribusjon. For hvert svaralternativ kan man be om \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re fra noen som mener at det er det rette alternativet. Alternativt (heh…) kan man be studentene foresl\u00e5 rimelige grunner til hvert av alternativene uavhengig av hva de har svart eller har tenkt \u00e5 svare. Dette kan gj\u00f8re det litt lettere for flere \u00e5 bidra, siden de da slipper \u00e5 avsl\u00f8re sitt eget svar. Dersom diskusjonen gj\u00f8res som en oppf\u00f8lging til allerede avgitte svar, s\u00e5 kan man be studentene avgi svar p\u00e5 nytt til det samme sp\u00f8rsm\u00e5let. Ofte vil man da se at svardistribusjonen har endret seg som f\u00f8lge av diskusjonen. Dette forutsetter selvsagt at fasiten til sp\u00f8rsm\u00e5let ikke er kjent for studentene enda. Gruppediskusjoner<\/strong>. Strukturen p\u00e5 sekvenser med sp\u00f8rms\u00e5l og diskusjon i gruppediskusjoner kan v\u00e6re ganske lik den i plenumsdiskusjoner. Den opplagte forskjellen er at studentene diskuterer i par eller mindre grupper. Dette kan bidra til \u00e5 sikre at flere studenter faktisk t\u00f8r \u00e5 ta ordet. Samtidig gir det anledning for l\u00e6reren til \u00e5 «luske» litt rundt og kasnkje blande seg litt inn i noen av diskusjonene. Men fordi l\u00e6rer da ikke direkte styrer diskusjonen selv, s\u00e5 er det spesielt viktig \u00e5 gi tydelige instrukser til studentene om hvordan diskusjonen skal foreg\u00e5. En vanlig variant av SRS-relatert gruppediskusjon er \u00e5 sette sammen par eller grupper som har svart forskjellig p\u00e5 et klikkersp\u00f8rsm\u00e5l. Oppdraget for diskusjonen kan da v\u00e6re \u00e5 overbevise hverandre om at man har svart rett. Igjen forutsetter dette selvsagt at fasiten er ukjent, og igjen kan slik diskusjon f\u00f8lges opp med nye klikkerrespons p\u00e5 det samme sp\u00f8rsm\u00e5let. Formativ vurdering<\/strong>. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 anvende klikkersp\u00f8rsm\u00e5l til f\u00e5 et inntrykk av\u00a0om studentene oppn\u00e5r formulerte l\u00e6ringsm\u00e5l. Setter man sammen en rekke klikkersp\u00f8rsm\u00e5l til lengre quizer eller pr\u00f8ver, \u00f8ker p\u00e5liteligheten i slike vurderinger. Slike pr\u00f8ver kan administreres noen ganger i semesteret. Resultatene av dem kan gi l\u00e6rer verdifull informasjon om hva studentene mestrer bra og mindre bra, og kan dermed gi grunnlag for \u00e5 justere planlagt undervisning for bedre \u00e5 m\u00f8te studentenes behov.\u00a0En del responssystemer tillater ogs\u00e5 at man identifiserer den enkelte students responser. I mindre grupper, og der kapasiteten tillater det, kan dette gi grunnlag for m\u00e5lrettet individuell veiledning.<\/p>\n Denne videoen handler f\u00f8rst og fremst om hva flervalgsoppgaver (multiple-choice-oppgaver) er, og hvordan man lager relevante og gode oppgaver av denne type til et emne. Videoen er relevant for utvikling av klikker-sp\u00f8rsm\u00e5l og for andre typer oppgaver som inneb\u00e6rer \u00e5 velge mellom oppgitte svaralternativer. Vi ser eksempler p\u00e5 hvordan man lager oppgaver som krever resonnement og anvendelse av kunnskap, og ikke bare gjenkalling av kunnskap. Videre ser vi p\u00e5 utforming av sp\u00f8rsm\u00e5l og svaralternativer slik at de blir best mulig egnet til \u00e5 m\u00e5le kunnskap og forst\u00e5else. \u00d8ystein Lund, F\u00f8rsteamanuensis ved Result, UiT gir gode tips om hvordan utforme gode sp\u00f8rsm\u00e5l til studentaktive undervisnings\u00f8kter.<\/p>\nUlike form\u00e5l med klikkersp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n
Hvordan lage gode \u00abklikker-sp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb<\/h3>\n