Utforming og anvendelse av klikkerspørsmål

Hvordan lage gode «klikker-spørsmål»

Denne videoen handler først og fremst om hva flervalgsoppgaver (multiple-choice-oppgaver) er, og hvordan man lager relevante og gode oppgaver av denne type til et emne. Videoen er relevant for utvikling av klikker-spørsmål og for andre typer oppgaver som innebærer å velge mellom oppgitte svaralternativer. Vi ser eksempler på hvordan man lager oppgaver som krever resonnement og anvendelse av kunnskap, og ikke bare gjenkalling av kunnskap. Videre ser vi på utforming av spørsmål og svaralternativer slik at de blir best mulig egnet til å måle kunnskap og forståelse. Øystein Lund, Førsteamanuensis ved Result, UiT gir gode tips om hvordan utforme gode spørsmål til studentaktive undervisningsøkter.

Her kan du laste ned en enkel sjekkliste for kvalitet på klikkerspørsmål (PDF <1mb)

Oversikt over spørsmålstyper

Her følger en kort oversikt over ulike spørsmålstyper. De ulike kategoriene kan gi litt kreativ stimulans når man skal tenke ut gode spørsmål selv. Se også videoforelesningen over. For utfyllende beskrivelser av ulike spørsmål og mange gode eksempler, anbefaler vi boka til Derek Bruff om Teaching with Classroom Response Systems. Faktaspørsmål. Å huske grunnleggende faktakunnskap blir ofte sett på som litt mindreverdig. I noen sammenhenger kan det allikevel være mening i å sjekke hvordan det står til med faktakunnskapen i en studentgruppe – særlig dersom mulighetene til å henge med i og nyttiggjøre seg påfølgende undervisning avhenger av et bestemt sett av godt etablerte faktakunnskaper. Faktaspørsmål formuleres gjerne som enkle spørsmål om Hva, Hvem eller Når. Eksempel: «Hva er reliabilitet?» [i metodelære]. Begrepsforståelse. God forståelse for viktige begreper er en forsutsetning for å etablere dem som personlig og tilgjengelig kunnskap – som godt integrerte komponenter i våre kognitive skjemaer. Vi har svært vanskelig for å huske noe vi ikke forstår. Derfor er det å fremme forståelse for vanskelig materiale en viktig jobb for en lærer. Spørsmål som tester begrepsforståelse er ofte godt egnet som utgangspunkt for diskusjoner. Et stikkord for å utforme gode begrepsforståelsesspørsmål er å jobbe fram uriktige svaralternativer som matcher vanlige feiloppfatninger av det aktuelle begrepet. Det finnes en rekke varianter av spørsmål som tester begrepsforståelse: Kategoriseringsspørsmål. Et typisk kategoriseringsspørsmål kan be studentene ta stilling til hvilke av en rekke tilfeller som er et eksempel på det aktuelle begrepet. Eventuelt kan spørsmålet stilles andre veien; ved at man beskriver ett tilfelle og spør om hvilket av en rekke begreper som dekker det. Slike spørsmål vil vanligvis kreve forståelse for begrepet det spørres etter. Eksempel: «Hvilken av de følgende situasjonene er et eksempel på negativ forsterkning?» [i psykologi]. Begrepsrelasjoner. På områder hvor ulike begreper eller størrelser står i bestemte, definerte forhold til hverandre, kan det være en god idé å stille spørsmål som tester studentenes forståelse for de prinsippene som definerer forholdet. Eksempel: «I en variansanalyse vil, alt ellers likt, F-statistikken bli større når ____ vokser.» [i statistikk].