Utforming og anvendelse av klikkerspørsmål

Å berede grunnen

Før man utsetter studenter for klikkere og klikkerspørsmål kan det være lurt å berede grunnen litt. Å forberede studentene. Selv om de fleste studenter opplever klikkerspørsmål som et positivt innslag i undervisningsøkten, kan innføringen lettes ved å vie litt tid til å begrunne bruken av dem. Ikke alle studenter vil være like overbevist om nytten av klikkere i utgangspunktet. Særlig hvis de er godt vant til å være passive tilhørere i undervisningsøkter. Derfor bør man som lærer kunne begrunne bruken overfor seg selv og studentene, og bruke litt tid på å forklare hva som skal foregå, og ikke minst, hvordan studentene må forholde seg for å få best mulig utbytte. Å legge litt ekstra vekt på nødvendigheten av å behandle hverandre med høflighet og respekt kan også kaste av seg. Forankring i kollegium og ledelse. Å kaste seg ut i forsøk med nye undervisningsformer kan kreve et visst mot, særlig hvis man opplever å skille seg ut i eget kollegium med sin interesse og eventyrlyst. Det kan være en god idé å legge frem og drøfte sine planer for utprøving av studentresponssystemer med studieleder/programstyre, for å unngå misforståelser og være sikker på støtte. I tillegg bør det vurderes om omfanget på de endringene man ønsker å gjøre er så stort at det krever revisjon av emneplanen. Læringsutbyttebeskrivelser. Bruken av studentresponssystem kan (bør?) også forankres i gjeldende læringsutbyttebeskrivelser på både studieplan- og emnenivå. Gode læringsutbyttebeskrivelser vil ofte omfatte et spenn av ulike kompetanser, og kan i seg selv være en fin inspirasjon til å utforme gode klikkerspørsmål. Dette kommer vi inn på i videoforelesningen og oversikten over spørsmålstyper på neste side.

Ulike formål med klikkerspørsmål

Gode klikkerspørsmål kan utrette mye godt. Å opprettholde fokusert oppmerksomhet når man selv er passiv er utfordrende over lengre tid. Avbrudd med klikkerspørsmål kan bidra til å “tilbakestille” konsentrasjonen i en krevende forelesningsøkt. I tillegg vil bare det å måtte ta stilling til et spørsmål kunne tvinge frem en interaksjon med lærestoffet som det går an, bevisst eller ubevisst, å lure seg unna i en mer passiv tilhørerrolle. Men kanskje kommer studentresponssystemene til sin fulleste rett når de utnyttes som verktøy til å skape diskusjon og muligheter for tilbakemelding. Å måtte begrunne eller argumentere for sitt standpunkt (sitt valg av klikkerrespons) stimulerer til dypere kognitiv bearbeiding av begrepet eller problemet spørsmålet omhandler. I all hovedsak er det to måter å gjennomføre SRS-relaterte diskusjoner på. Plenumsdiskusjoner. I plenumsdiskusjoner er det vanlig at læreren ber studentene om å begrunne sine valg av klikkerrespons. Merk at slike diskusjoner kan fungere både som forberedelse til å avgi svar med klikkeren og som oppfølging av en kjent svardistribusjon. For hvert svaralternativ kan man be om å få høre fra noen som mener at det er det rette alternativet. Alternativt (heh…) kan man be studentene foreslå rimelige grunner til hvert av alternativene uavhengig av hva de har svart eller har tenkt å svare. Dette kan gjøre det litt lettere for flere å bidra, siden de da slipper å avsløre sitt eget svar. Dersom diskusjonen gjøres som en oppfølging til allerede avgitte svar, så kan man be studentene avgi svar på nytt til det samme spørsmålet. Ofte vil man da se at svardistribusjonen har endret seg som følge av diskusjonen. Dette forutsetter selvsagt at fasiten til spørsmålet ikke er kjent for studentene enda. Gruppediskusjoner. Strukturen på sekvenser med spørmsål og diskusjon i gruppediskusjoner kan være ganske lik den i plenumsdiskusjoner. Den opplagte forskjellen er at studentene diskuterer i par eller mindre grupper. Dette kan bidra til å sikre at flere studenter faktisk tør å ta ordet. Samtidig gir det anledning for læreren til å “luske” litt rundt og kasnkje blande seg litt inn i noen av diskusjonene. Men fordi lærer da ikke direkte styrer diskusjonen selv, så er det spesielt viktig å gi tydelige instrukser til studentene om hvordan diskusjonen skal foregå. En vanlig variant av SRS-relatert gruppediskusjon er å sette sammen par eller grupper som har svart forskjellig på et klikkerspørsmål. Oppdraget for diskusjonen kan da være å overbevise hverandre om at man har svart rett. Igjen forutsetter dette selvsagt at fasiten er ukjent, og igjen kan slik diskusjon følges opp med nye klikkerrespons på det samme spørsmålet. Formativ vurdering. Det er også mulig å anvende klikkerspørsmål til få et inntrykk av om studentene oppnår formulerte læringsmål. Setter man sammen en rekke klikkerspørsmål til lengre quizer eller prøver, øker påliteligheten i slike vurderinger. Slike prøver kan administreres noen ganger i semesteret. Resultatene av dem kan gi lærer verdifull informasjon om hva studentene mestrer bra og mindre bra, og kan dermed gi grunnlag for å justere planlagt undervisning for bedre å møte studentenes behov. En del responssystemer tillater også at man identifiserer den enkelte students responser. I mindre grupper, og der kapasiteten tillater det, kan dette gi grunnlag for målrettet individuell veiledning.

Hvordan lage gode «klikker-spørsmål»

Denne videoen handler først og fremst om hva flervalgsoppgaver (multiple-choice-oppgaver) er, og hvordan man lager relevante og gode oppgaver av denne type til et emne. Videoen er relevant for utvikling av klikker-spørsmål og for andre typer oppgaver som innebærer å velge mellom oppgitte svaralternativer. Vi ser eksempler på hvordan man lager oppgaver som krever resonnement og anvendelse av kunnskap, og ikke bare gjenkalling av kunnskap. Videre ser vi på utforming av spørsmål og svaralternativer slik at de blir best mulig egnet til å måle kunnskap og forståelse. Øystein Lund, Førsteamanuensis ved Result, UiT gir gode tips om hvordan utforme gode spørsmål til studentaktive undervisningsøkter.

Her kan du laste ned en enkel sjekkliste for kvalitet på klikkerspørsmål (PDF <1mb)

Oversikt over spørsmålstyper

Her følger en kort oversikt over ulike spørsmålstyper. De ulike kategoriene kan gi litt kreativ stimulans når man skal tenke ut gode spørsmål selv. Se også videoforelesningen over. For utfyllende beskrivelser av ulike spørsmål og mange gode eksempler, anbefaler vi boka til Derek Bruff om Teaching with Classroom Response Systems. Faktaspørsmål. Å huske grunnleggende faktakunnskap blir ofte sett på som litt mindreverdig. I noen sammenhenger kan det allikevel være mening i å sjekke hvordan det står til med faktakunnskapen i en studentgruppe – særlig dersom mulighetene til å henge med i og nyttiggjøre seg påfølgende undervisning avhenger av et bestemt sett av godt etablerte faktakunnskaper. Faktaspørsmål formuleres gjerne som enkle spørsmål om Hva, Hvem eller Når. Eksempel: “Hva er reliabilitet?” [i metodelære]. Begrepsforståelse. God forståelse for viktige begreper er en forsutsetning for å etablere dem som personlig og tilgjengelig kunnskap – som godt integrerte komponenter i våre kognitive skjemaer. Vi har svært vanskelig for å huske noe vi ikke forstår. Derfor er det å fremme forståelse for vanskelig materiale en viktig jobb for en lærer. Spørsmål som tester begrepsforståelse er ofte godt egnet som utgangspunkt for diskusjoner. Et stikkord for å utforme gode begrepsforståelsesspørsmål er å jobbe fram uriktige svaralternativer som matcher vanlige feiloppfatninger av det aktuelle begrepet. Det finnes en rekke varianter av spørsmål som tester begrepsforståelse: Kategoriseringsspørsmål. Et typisk kategoriseringsspørsmål kan be studentene ta stilling til hvilke av en rekke tilfeller som er et eksempel på det aktuelle begrepet. Eventuelt kan spørsmålet stilles andre veien; ved at man beskriver ett tilfelle og spør om hvilket av en rekke begreper som dekker det. Slike spørsmål vil vanligvis kreve forståelse for begrepet det spørres etter. Eksempel: “Hvilken av de følgende situasjonene er et eksempel på negativ forsterkning?” [i psykologi]. Begrepsrelasjoner. På områder hvor ulike begreper eller størrelser står i bestemte, definerte forhold til hverandre, kan det være en god idé å stille spørsmål som tester studentenes forståelse for de prinsippene som definerer forholdet. Eksempel: “I en variansanalyse vil, alt ellers likt, F-statistikken bli større når ____ vokser.” [i statistikk].

Oppfølging av klikkerspørsmål

I flere av videoene i denne modulen er vi inne på at oppfølgingen av klikkerspørsmål og -svar er en viktig betingelse for vellykket bruk av responssystemer. Oppfølgingen kan gjerne komme i form av en gruppediskusjon eller en lærerledet plenumsdiskusjon. Uansett om man bruker diskusjon eller ikke, så bør det som et minimum avklares hva som er rett respons (dersom spørsmålet har en fasit), hvorfor rett alternativ er rett og, ikke minst, hvorfor gale alternativ ikke er rett. Distribusjonen av svar kan hjelpe oss til å avgjøre hvilke alternativ som trenger grundigst behandling, men selv om få studenter har svart galt, så fortjener de få litt hjelp til å forstå hvorfor de har valgt feil. Oppfølging av spørsmål og responser i undervisningsøkta gir oss også innsikt i hvilke spørsmål og svaralternativer som fungerer og ikke. Det kan på sikt gi oss mulighet til å utvikle bedre og bedre spørsmål.