Innledning modul 4

Anbefalt litteratur

I tillegg til videoforelesningene og tekstene som ligger her på uDig-plattformen, så anbefaler vi også at du leser litt faglitteratur ved siden av. Vi har gjort et lite utvalg av kilder vi tror kan fungere som fin støttelitteratur. (Merk: Du kan selv søke opp kildene i UiTs eller din egen institusjons Biblioteksøk (Oria). Tilgang til tidsskriftartikler og e-bøker krever tilhørighet til en institusjon med gyldig tilgang, samt pålogging med VPN-klient dersom du ikke sitter på campus.)  

Om «flipped classroom»

___ Sams, A., & Bergmann, J. (2012). Flip your classroom: Reach every student in every class every day. Eugene, OR: International Society for Technology in Education. Denne boka regnes gjerne som beretningen om hvordan det snudde undervisningsrommet ble til, til tross for at ideen nok har eldre røtter. Boka er en lettlest innføring i hva flipping er, og gir en god beskrivelse av hvordan flipping kan fungere (for naturfag på high school-nivå). Den er vel entusiastisk i stilen, men samtidig full av kloke råd og praktiske tips som kan ha god nytte uansett fag eller nivå. ___ Abeysekera, L., & Dawson, P. (2015). Motivation and cognitive load in the flipped classroom: Definition, rationale and a call for research. Higher Education Research and Development, 34, s. 1-14. doi: 10.1080/07294360.2014.934336 Denne artikkelen forsøker å gi en pedagogisk begrunnelse for flipping. Den tar utgangspunkt i to veletablerte teoretiske rammeverk; ‘self determination theory’ (motivasjonsforskning) og ‘cognitive load theory’ (kognisjon og læring), og forklarer ved hjelp av disse hvordan flipping kan stimulere studenter til bedre læring. ___ Garver, M. S., & Roberts, B. A. (2013). Flipping & clicking your way to higher-order learning. Marketing Education Review, 23(1), 17-22. doi: 10.2753/MER1052-8008230103 Denne artikkelen er nokså typisk for mye av litteraturen på flipping. Den forteller om implementeringen av et flip’et undervisningsopplegg. Artikkelens verdi ligger ikke i dens bidrag som forskning – det er det vel egentlig slett ikke – men i at den gir et eksempel på en variant av flipping som kan være interessant å forsøke å etterligne for mange. Opplegget baserer seg på ideer fra «peer instruction» (Eric Mazur) og benytter et studentresponssystem.  

Om studentresponssystemer

___ Bruff, D. (2009). Teaching with classroom response systems: Creating active learning environments. San Francisco: Jossey-Bass. Denne boka er et skattekammer. Her presenteres vi for ulike undervisningsmetoder som benytter studentresponssystemer (SRS). Det forklares blant annet hvordan (og hvorfor) SRSer kan brukes til å stimulere diskusjoner og hvordan de kan fungere som verktøy til formativ studentvurdering. Boka er full av eksempler i form av små case-vignetter fra ulike lærere og fag, de aller fleste fra høyere utdanning. Her kan man høste masse ideer til egen undervisning. ___ Strømsø, H. I. (2014). Strømsø, H. I. (2014). «Klikkere» i forelesningen: Bidrar det til læring eller er det bare morsomt? Uniped, 37(2), 20-32. doi: 10.3402/uniped.v37.22465 Strømsø gir oss en svært lesbar og god gjennomgang mye av forskningen som kan belyse bruk av studentresponssystemer, særlig som et aktiviserende element i forelesningen. ___ Imazeki, J. (2014). Bring-Your-Own-Device: Turning cell phones into forces for good. The Journal of Economic Education, 45(3), 240-250. doi: 10.1080/00220485.2014.917898 Denne artikkelen tar for seg fordeler og ulemper ved responssystemer som baserer seg på at studentene har med seg sine egne dingser (Bring Your Own Device – BOYD). Den formidler erfaringer fra forfatterens egen bruk av studentresponssystemer, og gir noen konkrete råd om hva man bør tenke på når man vurderer å bruke et slikt system i undervisningen. ___ Krumsvik, R. J. & Ludvigsen, K. (2012). Formative e-assessment in plenary lectures. Nordic Journal of Digital Literacy, 7(1), 36-54. Krumsvik og Ludvigsens artikkel er litt tung å lese, men har mange interessante resultater. De knytter seg ikke til læringseffekten av klikkere, rent objektivt, men til hvordan bruk av responssystemer oppleves og endrer dynamikken i en forelesningssal. Her får vi vite mye om hvordan studentene opplever bruken av slike systemer, hvordan de kan bidra til mer fokuserte og konstruktive diskusjoner mellom studentene, til at studentene opplever nytte av tilbakemeldingene de får fra egen prestasjon på spørsmålene, og til en mer avslappet «det-er-ok-å-svare-feil-stemning». Og så er det jo litt fint at studien er utført i et auditorium i Norge.