Innledning til kurset

Hvordan kan dette kurset hjelpe meg med undervisningen?

Som vi skal se i neste kapittel, fins det gode argumenter for å stimulere studentene våre til aktiv jobbing med faget. Aktive studenter kan være vanskelig å oppnå med tradisjonelle forelesninger, selv om det er knakende gode forelesninger. De fleste forelesere opplever fra tid til annen glassaktige blikk under tunge øyelokk – tydelige tegn på at lite av budskapet trenger inn dit det skal. Men selv når vi treffer bra og taler som Cicero selv, når studentene tilsynelatende følger godt med og nikker og smiler på alle de rette stedene – vet vi da at de faktisk lærer noe? Dette kurset egner seg godt for deg som ønsker å introdusere elementer av studentaktivitet i undervisningen din, men som er usikker på hvor du skal begynne. Vi tar utgangspunkt i én undervisningsmodell (det omvendte undervisningsrommet, eller “flipped classroom”) og én undervisningsteknologi (studentresponssystemer). Begge er gode startsteder for å bevege undervisningen i retning av mer studentaktivitet.

Hvordan er kurset organisert?

Kurset er organsiert som et åpent nettkurs. Alle læringsressurser som finnes i dette kursrommet er fritt tilgjengelige for alle interesserte. uDig er organisert slik at det i tillegg til de åpne læringsressurser er mulig å bestille skreddersydde workshops hos Result tilpasset behovene i de ulike fagmiljøene. For deltakere i workshops vil det også være mulighet for å få tildelt et kursbevis knyttet til innlevering av et refleksjonsnotat. Hjelp og støtte Selv om denne modulen i første omgang er ment som selvstudium, vil Result til enhver tid være tilgjengelig for hjelp og støtte.

Hvordan er kurset organisert?

Hvordan få best utbytte av videoene i denne modulen?

Mye av lærestoffet i denne modulen kommer i form av videoforelesninger. Hvordan kan du som følger opplegget få mest mulig utbytte av dem? Her følger noen konkrete råd som vil øke sannsynligheten for at noe av det som formidles i videoene fester seg godt og kommer til nytte senere.

Se videoene i små doser over tid – og ikke mye på en gang i lange økter. Vi lærer bedre når vi sprer øktene ut i tid enn når vi klumper dem sammen.

Bruk et minutt eller to før du ser en video til å minne deg på hva læringsmålene med modulen er, og hva du selv håper å få ut av den.

Bruk pause/play og spole-slideren flittig! Stopp når du får behov for å notere eller fordøye et poeng, eller når du får behov for å gå tilbake fordi konsentrasjonen glapp et øyeblikk.

Ta gode notater. Notér stikkordsmessig ned viktige begreper eller poenger. Notér også ned dine egne spørsmål, reaksjoner eller kommentarer til videoene. En god måte å få gjort begge deler på er å føre doble notater (en variant av den såkalte Cornell-metoden): Del arket i to, før poenger, stikkord o.l. til venstre, og tilhørende spørsmål, kommentarer og reaksjoner til høyre.

Dersom vi foreslår et spørsmål til refleksjon i forbindelse med videoen, så bruk noen få minutter til å tenke litt igjennom videoen i lys av det.

Anbefalt litteratur

I tillegg til videoforelesningene og tekstene som ligger her på uDig-plattformen, så anbefaler vi også at du leser litt faglitteratur ved siden av. Vi har gjort et lite utvalg av kilder vi tror kan fungere som fin støttelitteratur. (Merk: Du kan selv søke opp kildene i UiTs eller din egen institusjons Biblioteksøk (Oria). Tilgang til tidsskriftartikler og e-bøker krever tilhørighet til en institusjon med gyldig tilgang, samt pålogging med VPN-klient dersom du ikke sitter på campus.)

Om “flipped classroom”

Sams, A., & Bergmann, J. (2012). Flip your classroom: Reach every student in every class every day. Eugene, OR: International Society for Technology in Education.

Denne boka regnes gjerne som beretningen om hvordan det snudde undervisningsrommet ble til, til tross for at ideen nok har eldre røtter. Boka er en lettlest innføring i hva flipping er, og gir en god beskrivelse av hvordan flipping kan fungere (for naturfag på high school-nivå). Den er vel entusiastisk i stilen, men samtidig full av kloke råd og praktiske tips som kan ha god nytte uansett fag eller nivå.

Abeysekera, L., & Dawson, P. (2015). Motivation and cognitive load in the flipped classroom: Definition, rationale and a call for research. Higher Education Research and Development, 34, s. 1-14. doi: 10.1080/07294360.2014.934336

Denne artikkelen forsøker å gi en pedagogisk begrunnelse for flipping. Den tar utgangspunkt i to veletablerte teoretiske rammeverk; ‘self determination theory’ (motivasjonsforskning) og ‘cognitive load theory’ (kognisjon og læring), og forklarer ved hjelp av disse hvordan flipping kan stimulere studenter til bedre læring.

Garver, M. S., & Roberts, B. A. (2013). Flipping & clicking your way to higher-order learning. Marketing Education Review, 23(1), 17-22. doi: 10.2753/MER1052-8008230103

Denne artikkelen er nokså typisk for mye av litteraturen på flipping. Den forteller om implementeringen av et flip’et undervisningsopplegg. Artikkelens verdi ligger ikke i dens bidrag som forskning – det er det vel egentlig slett ikke – men i at den gir et eksempel på en variant av flipping som kan være interessant å forsøke å etterligne for mange. Opplegget baserer seg på ideer fra “peer instruction” (Eric Mazur) og benytter et studentresponssystem.

Om studentresponssystemer

Bruff, D. (2009). Teaching with classroom response systems: Creating active learning environments. San Francisco: Jossey-Bass. Denne boka er et skattekammer.

Her presenteres vi for ulike undervisningsmetoder som benytter studentresponssystemer (SRS). Det forklares blant annet hvordan (og hvorfor) SRSer kan brukes til å stimulere diskusjoner og hvordan de kan fungere som verktøy til formativ studentvurdering. Boka er full av eksempler i form av små case-vignetter fra ulike lærere og fag, de aller fleste fra høyere utdanning. Her kan man høste masse ideer til egen undervisning.

Strømsø, H. I. (2014). «Klikkere» i forelesningen: Bidrar det til læring eller er det bare morsomt? Uniped, 37(2), 20-32. doi: 10.3402/uniped.v37.22465

Strømsø gir oss en svært lesbar og god gjennomgang mye av forskningen som kan belyse bruk av studentresponssystemer, særlig som et aktiviserende element i forelesningen.

Imazeki, J. (2014). Bring-Your-Own-Device: Turning cell phones into forces for good. The Journal of Economic Education, 45(3), 240-250. doi: 10.1080/00220485.2014.917898

Denne artikkelen tar for seg fordeler og ulemper ved responssystemer som baserer seg på at studentene har med seg sine egne dingser (Bring Your Own Device – BOYD). Den formidler erfaringer fra forfatterens egen bruk av studentrespons-systemer, og gir noen konkrete råd om hva man bør tenke på når man vurderer å bruke et slikt system i undervisningen.

Krumsvik, R. J. & Ludvigsen, K. (2012). Formative e-assessment in plenary lectures. Nordic Journal of Digital Literacy, 7(1), 36-54.

Krumsvik og Ludvigsens artikkel er litt tung å lese, men har mange interessante resultater. De knytter seg ikke til læringseffekten av klikkere, rent objektivt, men til hvordan bruk av responssystemer oppleves og endrer dynamikken i en forelesningssal. Her får vi vite mye om hvordan studentene opplever bruken av slike systemer, hvordan de kan bidra til mer fokuserte og konstruktive diskusjoner mellom studentene, til at studentene opplever nytte av tilbakemeldingene de får fra egen prestasjon på spørsmålene, og til en mer avslappet “det-er-ok-å-svare-feil-stemning”. Og så er det jo litt fint at studien er utført i et auditorium i Norge.