Bilde: Postkort, Troms\u00f8 Universitetsmuseum<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}» custom_padding=»5px|||||»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»]
Hvordan samer skrives- og prates om har innvirkning p\u00e5 de bilder som skapes eller videref\u00f8res om samer. Hva l\u00e6rer du p\u00e5 skolen om samer? Hvilke fotografier dominerer p\u00e5 postkort? Hvordan fremstilles samer og samisk kultur p\u00e5 museum og i media?<\/p>\n
I l\u00e6reb\u00f8ker som blir brukt i skolen, er tendensen at samiske forhold \u2013 med visse unntak \u2013 blir beskrevet forenklet, mangelfullt eller tendensi\u00f8st. Dermed forsvinner gjerne mangfoldet og kompleksiteten i S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie.<\/p>\n
V\u00e5ren 2019 ble det gjort en unders\u00f8kelse av omlag 730 fotografiske postkort fra norsk S\u00e1pmi\/S\u00e1bme\/Saepmie i perioden 1867 \u2013 2010. Postkortene var del av Kierulfsamlingen ved Troms\u00f8 Univiseritetsmuseums Fotoportal. Analysen viste at flesteparten av postkortene var fotografert av ikke-samer. Motiver som samer ikledd kofte, l\u00e1vvu, gamme, reinsdyr, hunder, souvenirer, fjell, vidde, og skog var ofte repetert. Av transportmidler var pulk og slede fotografert mer hyppig enn motoriserte kj\u00f8ret\u00f8y, og landlige omgivelser vist langt oftere enn byliv. Betegnelser som \u00ablapp\u00bb, \u00ablappefamilie\u00bb og \u00absame\u00bb printet p\u00e5 postkortene er med p\u00e5 \u00e5 objektifisere samer, mens det ensidige fokuset p\u00e5 samer som et folk med \u00abf\u00f8r-moderne\u00bb levesett bidrar til \u00e5 essensialisere samisk kultur.<\/p>\n
P\u00e5 Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Troms\u00f8 museum) finner vi utstillingen \u00abSamekulturen\u00bb. Den har st\u00e5tt siden 1973, og var i sin tid satt opp for \u00e5 dokumentere og feire samisk kultur. Prosjektets form\u00e5l var \u00e5 gj\u00f8re det samiske folk stolt av sin kultur. I ettertiden har utstillingen blitt kritisert for \u00e5 fremstille samisk kultur som en statisk, uforandelig kultur, samt til \u00e5 objektifisere det samiske folket. Nesten 30 \u00e5r senere, i \u00e5r 2000, blir utstillingen \u00abS\u00e1pmi, en nasjon blir til<\/a>\u00bb \u00e5pnet. Denne var rettet mot voksne, utdannede mennesker, og omhandler tematikk som spr\u00e5k, skole, politisk rettighetskamp, sj\u00f8samisk fiske, festivaler, musikk, klesdrakt og kunst, for \u00e5 nevne noe.\u00a0Denne utstillingen lar ulike, individuelle samiske r\u00f8ster komme frem, og synliggj\u00f8r det samiske mangfoldet, og fungerer p\u00e5 den m\u00e5ten som et motsvar til \u00abSamekulturen\u00bb.<\/p>\n Stereotypisk representasjon av samer kan i en historisk og politisk kontekst ses i lys av\u00a0sosialdarwinismen<\/a>\u00a0og senere\u00a0fornorskningen<\/a>. Selv om dette for lenge siden er over i Norge, henger den koloniale tenkningen igjen i mange sammenhenger. Fortsatt produseres postkort som fremhever samer med et\u00a0\u00abtradisjonelt\u00bb levesett<\/a>, og fortsatt produseres\u00a0l\u00e6reb\u00f8ker<\/a>\u00a0som er kritikkverdige i sin presentasjon av det samiske. Hvem som representerer er viktig i denne sammenheng. N\u00e5r fortellinger om samer fortelles av ikke-samer som mangler kjennskap til kulturen, blir det andreh\u00e5ndsfortellinger. Historisk har det versert andreh\u00e5ndsfortellinger i litteratur, p\u00e5 fotografi, i forskning, i reiseskildringer og i andre kilder. N\u00e5r det er utenfrablikket som skal fortelle hvem samene er, blir disse fortellingene fargelagt av fortellerens persepsjon. I de senere ti\u00e5rene har flere og flere samer tatt til orde for \u00e5 representere seg selv. Det v\u00e6rt en stor vekst av samiske forskere, og utdanning fra et samisk- eller urfolksperspektiv har kommet til. Samiske aviser er etablert, samiske kunstnere, musikere og samiske festivaler n\u00e5r stadig et st\u00f8rre publikum.<\/p>\n Hva skjer n\u00e5r samene selv produserer postkort? Eksempel p\u00e5 dette kan ses i\u00a0kapittel 5 i denne masteroppgaven om postkort med samiske motiver<\/a>. Her fremheves fire postkort laget av Riddu\u00a0Ri\u0111\u0111u\u00a0i 2007, hvorav en av dem viser to samiske menn ikledd sj\u00f8samisk Lyngenkofte ligge p\u00e5 panseret og taket av en r\u00f8d sportsbil, mens to samiske kvinner sitter bak rattet. Dette er et postkort som tar tak i flere stereotyper: Den f\u00f8rste er den \u00e5penbare; at kj\u00f8nnsbalansen er snudd p\u00e5 hodet. Riddu\u00a0Ri\u0111\u0111u\u00a0rokker ved de typiske fotografier av lettkledde kvinner som poserer p\u00e5 bilpanser. De mindre \u00e5penbare overraskelser postkortet har \u00e5 by p\u00e5 er at de fremhever Lyngenkoften. Dette er en kofte som mer eller mindre \u00abforsvant\u00bb som f\u00f8lge av fornorskningen og andre verdenskrig. Den viser et motorisert kj\u00f8ret\u00f8y med aktive ungdommer, \u2013 en motsats mot de mer oppstilte bilder av samer med reinsdyr som beskrevet innledningsvis.<\/p>\n Det har ogs\u00e5 blitt mer vanlig at samer selv henter frem andre fortellinger enn de narrativene som eksisterer rundt eksempelvis hva postkortene viser. Mens forskere tidligere i st\u00f8rre grad har fokusert p\u00e5 den essensialiserende og objektifiserende effekten stereotypiske fremstillinger av samer har, har flere n\u00e5 tatt til orde for at samer selv ikke fokuserer p\u00e5 \u00abgrand narratives\u00bb. Samer tenderer mer mot \u00e5 v\u00e6re opptatt av hvem personene p\u00e5 postkortene er og hvilke relasjoner de har til hverandre, de sm\u00e5 og personlige historier. N\u00e5r slike f\u00f8rstefortellinger tas frem i lyset, fungerer det ogs\u00e5 som en motvekt mot andreh\u00e5ndsfortellingene, og det bidrar til \u00e5 \u00abav-objektifisere\u00bb, til \u00e5 navngi, og til \u00e5 sette individed i forkant. Les hva\u00a0Veli-Pekka Lehtola, forsker p\u00e5 samisk kultur ved Universitetet i Oulu, har\u00a0skrevet om tematikken (2018)<\/a>.<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Relevante forskning» use_icon=»on» font_icon=»||divi||400″ image_icon_width=»36px» image_icon_width_tablet=»36px» image_icon_width_phone=»36px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.16″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»95%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»] Hvordan samer skrives- og prates om har innvirkning p\u00e5 de bilder som skapes eller videref\u00f8res om samer. Hva l\u00e6rer du p\u00e5 skolen om samer? Hvilke fotografier dominerer p\u00e5 postkort? Hvordan fremstilles samer og samisk kultur p\u00e5 museum…<\/p>\n","protected":false},"author":1949,"featured_media":33747,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-39332","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorised"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39332","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1949"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=39332"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39332\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media\/33747"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=39332"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=39332"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=39332"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n
\n