ph.d.-student, UiT – Norges Arktiske Universitet<\/p>\n
<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/09\/L\u00f8vik-3.png» alt=»kulturell appropriering» _builder_version=»4.16″ custom_margin=»-69px|||||» custom_padding=»10px|||||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ custom_margin=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»]
Da finansminister Siv Jensen poserte p\u00e5 Instagram ikledd \u00abindianerkostyme\u00bb h\u00f8sten 2017, skapte det umiddelbart reaksjoner. Sametingspresident Aili Keskitalo kalte det \u00absmakl\u00f8st\u00bb og p\u00e5pekte at urfolks kl\u00e6r og kulturelle symboler ikke er kostymer. Andre ropte ut om krenkehysteri og lurte p\u00e5 om dette i det hele tatt er et tema vi trenger \u00e5 debattere.<\/p>\n
Diskusjonen kan likevel v\u00e6re et godt utgangspunkt for \u00e5 snakke om temaer som relasjoner mellom minoritet og majoritet, representasjon og popul\u00e6rkultur. Selve begrepet kulturell appropriering (eller appropriasjon) er direkte oversatt fra engelsk \u2013 \u00abcultural appropriation.\u00bb Det betyr \u00e5 misbruke eller p\u00e5 urettmessig vis tilegne seg andres kultur. Begrepet har v\u00e6rt diskutert i akademia siden 70- og 80-tallet, men har de siste \u00e5rene ogs\u00e5 vokst fram som et verkt\u00f8y for \u00e5 snakke om popul\u00e6rkultur, massemedia og symbolikk.<\/p>\n
Men hva er egentlig det problematiske? Utveksling av kulturelle tradisjoner, klesplagg og utrykk har foreg\u00e5tt \u00e5rtusener tilbake i tid. Mat, tekstiler, musikk og spr\u00e5k er kilder til inspirasjon og nyskaping. S\u00e5 hvor g\u00e5r grensen? N\u00e5r m\u00e5 vi skille mellom utveksling og tyveri eller overtramp?<\/p>\n
Sentralt er den skeive maktfordelingen i forholdet mellom personen(e) som beg\u00e5r overtrampet og den eller de som blir tr\u00e5kket p\u00e5. Selv om Siv Jensen og en amerikansk urfolkskvinne ikke akkurat har en direkte relasjon, kan det likevel knyttes til den amerikanske konteksten. I USA har det i mange \u00e5r foreg\u00e5tt en debatt omkring bruk av urfolkssymboler og kl\u00e6r av majoritetsbefolkningen. I en hverdag der urfolk fortsatt opplever diskriminering og usynliggj\u00f8ring, ser mange det som et ekstra h\u00e5n at deres kulturelle uttrykk blir redusert til seksualiserende \u00abPocahontas\u00bb-kostymer og hodepryd lagd av plastikk.<\/p>\n
N\u00e5r samiske personer reagerer p\u00e5 Siv Jensen, kan en nettopp sette det i en st\u00f8rre urfolkskontekst, der solidaritet folk imellom f\u00e5r folk til \u00e5 reagere og si ifra p\u00e5 vegne av hverandre. Kulturell appropriering er heller ikke et ukjent fenomen i en norsk-samisk kontekst. I 2010 hadde matvarekjeden Kiwi \u00e5rsfest i Troms\u00f8 og fikk produsert gr\u00f8nne \u00abkofter\u00bb, som p\u00e5 merkelig vis blandet sammen samisk koftem\u00f8nstre og utforming med den gr\u00f8nne Kiwi-fargen. Naturlig nok reagerte mange p\u00e5 dette og oppfattet det som et h\u00e5n mot det samiske.<\/p>\n
Felles for denne hendelsen, diskusjonene i USA og verden over, er hvordan den kulturelle eller religi\u00f8se betydningen strippes vekk og elementet tas i bruk, ofte helt uten tillatelse eller forst\u00e5else for det. Det er ogs\u00e5 problematisk at, der noen kan tjene penger p\u00e5 dette, vil bruk av kulturelle symboler eller plagg for andre f\u00f8re til at de blir diskriminert mot. Den amerikanske forskeren og aktivisten Adrienne Keene har p\u00e5pekt at salg og bruk av sexy \u00abPocahontas\u00bb-kostymer er s\u00e6rdeles problematisk fordi amerikanske urfolkskvinner i mye st\u00f8rre grad enn andre grupper i USA opplever seksuell trakassering og voldtekt.<\/p>\n
N\u00e5r urfolk reduseres til stereotypier i popul\u00e6rkulturen, til kostymer, er dette med p\u00e5 \u00e5 opprettholde undertrykking, annerledeshet og bilder av samer og andre urfolk som eksotifiserte myter og endimensjonale karakterer.<\/p>\n
Debatten rundt Siv Jensens kostyme viser hvor viktig det er \u00e5 ha kjennskap til urfolks historie, b\u00e5de til de lokale, samiske kontekstene, men ogs\u00e5 til det globale fellesskapet som finnes imellom urfolk. Da har vi et bedre utgangspunkt for \u00e5 diskutere kulturell appropriering og for \u00e5 gi vekt til urfolk og minoriteters stemmer.<\/p>[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2018\/09\/pokahontas-siv-1.jpg» alt=»Skjermdump av Siv Jensens instagram, da hun la ut bilde av seg selv i %22indianer-kostyme%22″ title_text=»Skjermdump» _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Da finansminister Siv Jensen poserte p\u00e5 Instagram ikledd \u00abindianerkostyme\u00bb h\u00f8sten 2017, skapte det umiddelbart reaksjoner. Sametingspresident Aili Keskitalo kalte det \u00absmakl\u00f8st\u00bb og p\u00e5pekte at urfolks kl\u00e6r og kulturelle symboler…<\/p>\n","protected":false},"author":1949,"featured_media":29610,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[36],"tags":[],"class_list":["post-39208","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kulturell-appropriasjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39208","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1949"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=39208"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39208\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media\/29610"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=39208"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=39208"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=39208"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}