[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/02\/Fornorskningsseminar_-Foto_-\u00d8rjan_Marakatt_Bertelsen_022.jpg» alt=»Svart-hvitt bilde. En dame i kofte st\u00e5r ved et podium og snakker til et publikum.» title_text=»Fornorskningsseminar foto \u00d8rjan Marakatt Bertelsen» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||10px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»-1px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#797367″ text_font_size=»14px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»-1px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Bildet er tatt fra et seminar om fornorskninga<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ custom_margin=»||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» min_height=»426.8px» custom_margin=»16px|auto||auto||» custom_padding=»60px||19px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»||||||||» header_font=»Poiret One|||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»40px» header_2_font=»Poiret One||||||||» custom_margin=»17px||12px|||» custom_padding=»||18px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» width=»100%» module_alignment=»right» custom_margin=»-7px||6px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Senter for samiske studier, UiT – Norges Arktiske Universitet<\/p>\n
<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|-14px|4px|-25px|false|false» custom_padding=»10px|1.8%||25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Sommeren 2023 kommer rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, som siden 2018 har arbeidet med \u00e5 avdekke og kartlegge forholdene og konsekvensene av fornorskningspolitikken rettet mot samer, kvener\/norskfinner og skogfinner. Gjennom \u00e5pne innspillsm\u00f8ter og lukkede intervjuer har kommisjonen arbeidet med \u00e5 samle inn historier fra denne perioden i norsk historie og konsekvensene av dem.<\/p>\n
Det som kommer fram av kommisjonens rapport kommer til \u00e5 ha stor betydning for den videre forsoningen mellom samer, kvener\/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen.<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»15px|auto||auto|false|false» custom_padding=»16px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»wpc-fw-menu» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» min_height=»71px» custom_margin=»1px|-14px|4px|-25px|false|false» custom_padding=»10px|1.8%||25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Fra sannhets- og forsoningskommisjoner gjennomf\u00f8rt i andre land, som i Canada, ser man at skolen har v\u00e6rt sentral p\u00e5 flere m\u00e5ter. P\u00e5 liknende m\u00e5te som \u00abresidential schools\u00bb i Canada har v\u00e6rt sentral i uretten gjort mot urfolk, har det norske skolevesenet hatt en sterk rolle i fornorskninga av b\u00e5de samer, kvener\/norskfinner og skogfinner. Skolen var ofte barns f\u00f8rste m\u00f8te med majoritetssamfunnet, og er hvor store overgrep ble gjort. Men skolen er ogs\u00e5 sentral i arbeidet med forsoning. I den canadiske rapporten er det inkludert 94 \u00abCalls to Actions\u00bb (1)<\/a>, anbefalinger, for \u00e5 hjelp i arbeidet med forsoning. Inkludert i disse anbefalingene er det flere som konkret er rettet mot skolesystemet for \u00e5 heve kunnskapen blant elever om historiske forhold og hvordan dette p\u00e5virker dagens samfunn, og ogs\u00e5 punkter som handler om \u00e5 \u00f8ke l\u00e6rernes evne til \u00e5 inkludere urfolkskunnskaper og -metoder i klasserommet. Andre anbefalinger g\u00e5r ogs\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 heve kunnskap om urfolks historie, rettigheter, o.l. i forskjellige felt og yrker, som helsefag, juss og blant offentlig ansatte.<\/p>\n Det faller ogs\u00e5 innenfor den norske kommisjonens mandat \u00e5 se p\u00e5 og \u00e5 vurdere tiltak for forsning. Som en del av dette skal de se p\u00e5 tiltak for \u00ab\u00e5 informere og \u00f8ke den generelle kunnskapen i samfunnet om samisk og kvensk\/norskfinsk historie og kultur i dag\u00bb (2)<\/a>. Vi kan dermed se for oss at skolevesenet kommer til \u00e5 spille en viktig rolle i den videre forsoningen mellom majoritetssamfunnet og den samiske, kvenske\/norskfinske og skogfinske befolkninga.<\/p>\n Skolens rolle i dag som en plass for forsoning kommer av skolens rolle i barns kunnskap- og dannelsesutvikling. Det er en plass hvor man l\u00e6rer om de faktiske forhold som har v\u00e6rt, og hvordan det p\u00e5virker dagens samfunn. Men det er ogs\u00e5 en plass hvor man l\u00e6rer om empati, forst\u00e5else og kritisk tenking \u2013 ferdigheter som er viktige for et flerkulturelt samfunn.<\/p>\n Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 ga det samiske et viktig l\u00f8ft i skolen og gjorde det mer sentralt enn det noen gang har v\u00e6rt tidligere. Samiske tema har n\u00e5 en forankring i de aller fleste fag i grunnskolen og p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, og dette er allerede en viktig del av arbeidet med forsoning. Men man ser fremdeles potensialer for forbedringer. Et stort problem er for eksempel mangelen p\u00e5 tilgjengelige ressurser for elever, l\u00e6rere og studenter, og undervisningsmateriale er fremdeles mangelfullt \u2013 p\u00e5 alle niv\u00e5er. Dette leder til en ond sirkel hvor l\u00e6rerstudenter ikke f\u00e5r den n\u00f8dvendige bakgrunnskunnskapen for \u00e5 kunne l\u00e6re om samiske temaer, l\u00e6rerne har ikke det n\u00f8dvendige undervisningsmateriale for \u00e5 l\u00e6re elevene sine, og elevene drar ut av skolen med manglende kunnskap om det samiske (3)<\/a>. Dette f\u00e5r igjen konsekvenser for resten av samfunnet (4)<\/a>.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»undervise i kontroversielle tema» url=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/vare-tema\/utdanning\/undervisning\/fosen-aktivisme-og-sivil-ulydighet\/#foseniundervisning» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.21.0″ header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/vare-tema\/utdanning\/undervisning\/fosen-aktivisme-og-sivil-ulydighet\/#foseniundervisning» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Kontroversielle tema kjennetegnes ved at det gjerne er verdi- og interessekonflikter uten enkle svar, det kan v\u00e6re uenigheter om bakenforeliggende fakta, og hvor elevene kan ha sterke meninger og f\u00f8lelser knyttet til saken.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Identitet i endring» url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0NTI1MSIsImVuYWJsZV9odG1sIjoib2ZmIn19@» use_icon=»on» font_icon=»9||divi||400″ icon_color=»#e09900″ icon_placement=»left» module_class=»hover-zoom » _builder_version=»4.21.0″ _dynamic_attributes=»url,link_option_url» header_level=»h2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»left» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_font_size=»14px» background_color=»#f6f4f2″ text_orientation=»center» module_alignment=»center» custom_margin=»20px|3px|20px|3px|true|true» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»» custom_margin_last_edited=»on|desktop» custom_padding=»17px|25px|17px|25px|true|true» animation_style=»zoom» link_option_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI0NTI1MSIsImVuYWJsZV9odG1sIjoib2ZmIn19@» custom_css_blurb_image=»margin-left: 8px;» custom_css_blurb_content=»display: flex;||flex-direction: row-reverse;||» border_radii=»on|5px|5px|5px|5px» border_width_all=»2px» border_color_all=»#e09900″ box_shadow_style=»preset3″ locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Identitet sier noe om hvordan en person ser seg selv og om hvordan den ser seg som en del av en st\u00f8rre gruppe. Samers identitet finnes i like mange versjoner som det finnes samer, og hva som er viktig for en persons identiet er kanskje mindre viktig for en annens.<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link wpc-fw-menu» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» min_height=»71px» custom_margin=»|-14px|4px|-25px|false|false» custom_padding=»10px|1.8%||25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n F\u00f8r den ferdige rapporten har blitt lagt fram har forskningsgruppa TRUCOM, som f\u00f8lger og analyserer den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen, lagt fram forel\u00f8pige grunn. Fra en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjort i 2021 kom det fram at av den totale befolkningen var det bare 22% p\u00e5 landsbasis som hadde kunnskap om kommisjonens arbeid, i motsetning til 42% i Nord-Norge (5)<\/a>. Dette kan ha sammenheng med at de samiske og kvenske\/norskfinske kjerneomr\u00e5dene er i nettopp Nord-Norge, og det da er en st\u00f8rre andel av befolkningen som har personlig tilknytning til kommisjonens arbeid. Men det er fremdeles oppsiktsvekkende og urovekkende at det er lite interesse eller kunnskap om arbeidet i andre deler av landet. Man ser dette ogs\u00e5 reflektert i den manglende medieinteressen for kommisjonens arbeid fra medier utenfor Nord-Norge, og kan gi inntrykk av at tanker som \u00abdette ang\u00e5r ikke oss\u00bb r\u00e5der i de andre landsdelene.<\/p>\n Kommisjonens arbeid handler om forsoning mellom samer, kvener\/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen, ikke kun internt blant samer, kvener\/norskfinner, skogfinner og historien. Dette krever en lik forst\u00e5else av arbeidet fra alle parter, hvor majoritetsbefolkningen ogs\u00e5 ser og forst\u00e5r den rollen de har spilt i uretten som har blitt beg\u00e5tt.<\/p>\n Historiene som vil komme ut av kommisjonens rapport, er historier som kan v\u00e6re vanskelige for samiske\/kvenske\/norskfinske\/skogfinske elever \u00e5 h\u00f8re, ettersom de vil kunne gjenoppleve den uretten deres forfedre har v\u00e6rt utsatt for. Men disse historiene kan ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelige og ubehagelige for majoritetsbefolkningen. Fra land som Canada har man sett at realiteten av uretten gjort mot urbefolkningen er noe som bryter med den l\u00e6rte historien og den felles nasjonale selvforst\u00e5elsen (6)<\/a>. Det betyr ikke at majoritetsbefolkningen skal unng\u00e5 \u00e5 l\u00e6re om temaet.<\/p>\n I den gr\u00f8nlandske sannhets- og forsoningskommisjonen tok ikke Danmark del i arbeidet (7)<\/a>. Dette er en av faktorene til at folk har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l med hensikten av den gr\u00f8nlandske kommisjonens arbeid. For hvem er det da det skal forsones mellom? Skal ansvaret for forsoning kun havne p\u00e5 ofrenes skuldre? For den norske kommisjonens arbeid er det derfor viktig at majoritetsbefolkningen ogs\u00e5 er med og ser sannheten i sin rolle i hva som har skjedd og hva som fortsetter \u00e5 skje, selv om det kan rokke med en norsk nasjonsforst\u00e5else. Uten engasjement fra majoritetsbefolkningen, eller med forventinger om at det kun er samer\/kvener\/norskfinner\/skogfinner som skal forsone seg med historien, vil det da komme noen framskritt?<\/p>\n N\u00e5r Sannhets- og forsoningskommisjonen legger fram sin rapport 1. juni 2023 er det mange \u00f8yne som f\u00f8lger med dem, og dette m\u00e5 ogs\u00e5 inkludere majoritetsbefolkningen.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» min_height=»166px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_toggle title=»Referanser» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_id=»referanser» module_class=»orange-link» _builder_version=»4.24.0″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_text_align=»left» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» body_link_line_height=»1.6em» body_ul_line_height=»1.6em» body_ol_line_height=»1.7em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»left» width=»95%» module_alignment=»center» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»10px||10px||true|false» hover_enabled=»0″ use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n (1)\u00a0Truth and Reconciliation Commission of Canada: Calls for Action<\/a>.<\/p>\n (2)\u00a0Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat (hentet 15.05.2023)<\/a>.<\/p>\n (3) Evju, K., Olsen, T., 2022, «Undervisning om samiske temaer i skolen \u2013 betydninga av kompetanse og urfolksperspektiv for en inkluderende praksis»,\u00a0Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk<\/em>, 8: 219-232.<\/p>\n (4) NIM, 2022,\u00a0<\/a>Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge<\/a>.<\/em><\/p>\n (5) Olsen, K., 2023, «Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?», Samisk senters skriftserie<\/em>, 23: 16-20.<\/p>\n (6) Miles, J., 2018, «Teaching history for truth and reconciliation: The challenges and opportunities of narrativity, temporality, and identity», McGill Journal of Education<\/em>, 53(2): 294-311.<\/p>\nMajoritetsbefolkningas ansvar<\/h3>\n