{"id":244486,"date":"2022-12-14T13:09:25","date_gmt":"2022-12-14T12:09:25","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/?p=244486"},"modified":"2022-12-14T13:15:47","modified_gmt":"2022-12-14T12:15:47","slug":"samiske-juletradisjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/samiske-juletradisjoner\/","title":{"rendered":"Samiske juletradisjoner"},"content":{"rendered":"\n\n[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» custom_padding=»||7px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2019\/04\/AdobeStock_164139209.jpeg» title_text=»Reindeer Nose» _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» min_height=»205px» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|||on|||||» global_colors_info=»{}»]

Samiske juletradisjoner<\/h1>[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.19.2″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» link_font=»|700|||||||» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» custom_margin=»-7px||50px||false|false» hover_enabled=»0″ locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]

Skrevet av<\/h2>\n

Helene Ajuna Olsen<\/strong><\/h3>\n

Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-50px||false|false» custom_padding=»26px|||||» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» min_height=»300px» custom_margin=»-20px|-14px|4px|-25px|false|false» custom_padding=»10px|1.8%||25px|false|false» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]

P\u00e5 samisk er desember juovlam\u00e1nnu – javllam\u00e1nno – j\u00e5vleaske, som direkte oversatt betyr julem\u00e5ned. Man skulle da tro at jula var en viktig samisk h\u00f8ytid, med spesielle og egenartede m\u00e5ter \u00e5 feire den p\u00e5. Men i dag er samisk julefeiring stort sett det samme som norsk julefeiring.\u00a0\u00a0Som resten av landet spiser mange svineribbe eller pinnekj\u00f8tt p\u00e5 julaften, setter opp og pynter juletre, og ser p\u00e5 \u00abGrevinnen og hovmesteren\u00bb p\u00e5 lille julaften. Kanskje er det noen som tar p\u00e5 seg kofta hvis de g\u00e5r i kirka, eller som lager pinnekj\u00f8tt av reinkj\u00f8tt i stedet for lam, men det er f\u00e5 ting som skiller seg merkbart ut. De st\u00f8rste forskjellene i julefeiring er ofte mer forankret i familien eller lokalsamfunnet, heller enn at det er noe som er unikt \u00absamisk\u00bb.<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Funfact» image=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2021\/10\/rein1.png» image_icon_width=»29%» image_icon_width_tablet=»130px» image_icon_width_phone=»124px» image_icon_width_last_edited=»on|desktop» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.19.2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» image_icon_custom_margin=»||-15px||false|false» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»15px|75px|30px|10px|false|false» custom_padding=»30px|25px|30px|25px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» hover_enabled=»0″ border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»1px» box_shadow_blur=»20px» box_shadow_spread=»-1px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]

Reinbukken feller geviret sitt i brunsttiden, som er i september-oktober, mens reinsimlene mister geviret sitt etter kalving p\u00e5 v\u00e5ren. Det er dermed kun reinsimler som har gevir i juletida. Rudolf og julenissens andre reinsdyr m\u00e5 derfor v\u00e6re simler!<\/p>[\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» min_height=»2209.3px» custom_margin=»-6px|auto||auto|false|false» custom_padding=»40px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» min_height=»737px» custom_margin=»-16px|||-26px|false|false» custom_padding=»16px|7%|23px|25px|false|false» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]

I f\u00f8rkristen tid ofret man til diverse guder i (det som i dag er) juletida, s\u00e5nn som til Bieggaalm\u00e1i (Vindguden) eller S\u00e1r\u00e1hkk\u00e1. Juovlahearra (l\u00e5neord fra norsk, direkte oversatt Juleherre) var ogs\u00e5 en gud man ofret til. Tradisjoner for hvordan man har feiret eksisterte allerede i denne tiden, med lokale variasjoner. Noen plasser ofret man reinblod og brennevin, mens andre plasser la de julemat i sm\u00e5 neverb\u00e5ter som de plasserte h\u00f8yt i tr\u00e6rne. Noen forskere argumenterer for at dette er tradisjoner som ligner veldig p\u00e5 de gamle norr\u00f8ne tradisjonene i forbindelse med jul\/midt-vinter<\/a>, og at det er noe som stammer i fra m\u00f8tene mellom de forskjellige folkegruppene.<\/p>\n

Etter at kristendommen fikk feste blant samene er det spesielt verdt \u00e5 nevne den l\u00e6stadianske julefeiringen. Selv om l\u00e6stadianismen verken er en eksklusivt samisk tradisjon, eller noe som alle samer f\u00f8lger, s\u00e5 er det noe som er utbredt blant samer. Som en streng luthersk tradisjon er det Jesu f\u00f8dsel som er i fokus under h\u00f8ytiden, og noen symboler som ikke-l\u00e6stadianere ser p\u00e5 som en essensiell del av jula blir ansett som avgudsdyrkelse av l\u00e6stadianere<\/a>. Dette gjelder for eksempel juletre og julestjerne, og mange l\u00e6stadianere har derfor ikke dette som en del av deres feiring. I stedet, for \u00e5 skape julestemning, pynter noen heller huset med blomster og juleband.<\/p>\n

En samisk juletradisjon som derimot skiller seg fra \u00abdet norske\u00bb, er fortellingene om Juovlast\u00e1llu. P\u00e5 julaften s\u00e5 kommer han med museraiden hans, og til da m\u00e5 alt v\u00e6re klart for julefeiringen. Man m\u00e5 v\u00e6re ferdig med husarbeid, som \u00e5 sy eller \u00e5 hugge ved senest innen formiddagen p\u00e5 julaften. S\u00e5 m\u00e5 man passe p\u00e5 \u00e5 rydde ordentlig rundt huset slik at raiden til Juovlast\u00e1llu ikke setter seg fast i noe. Man m\u00e5 ogs\u00e5 huske \u00e5 legge ut vann til Juovlast\u00e1llu slik at han kan slukke t\u00f8rsten sin. Gj\u00f8r man ikke det m\u00e5 han finne andre m\u00e5ter \u00e5 slukke t\u00f8rsten \u2013 som \u00e5 drikke blodet til alle i hjemmet!<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 viktig at barna ikke lager mye st\u00f8y i juletida. Dersom barna g\u00e5r p\u00e5 ski eller aker p\u00e5 julaften eller 1. juledag, s\u00e5 kan det hende at Juovlast\u00e1llu st\u00e5r klar i enden av bakken for \u00e5 fange barna i sekken sin! Disse fortellingene om Juovlast\u00e1llu har blitt gjenfortalt av b\u00e5de Johan Turi og Anders Larsen i deres verk<\/a>, og kommer ogs\u00e5 fram i teksten til julesangen \u00abVuordit juovlaruohta\u00bb (her er en versjon av Alit Boazu<\/a>), og fortsetter \u00e5 sette spor i samiske barns julefeiringer til den dag i dag.<\/p>[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/12\/oddabeaigalla1.jpg» title_text=»oddabeaigalla1″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» max_width=»93%» module_alignment=»left» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.19.2″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»13px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» custom_padding=»|54px|||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]

Foto: Henrik Olsen<\/p>\n

Fra O\u0111\u0111abeaig\u00e1ll\u00e1t i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi-Manndalen, K\u00e5fjord.<\/p>[\/et_pb_text][et_pb_text module_class=»orange-link» _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»0px|7%|34px|25px|false|false» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]

I juleperioden har man tradisjoner som er landsdekkende (som \u00e5 se \u00abReisen til Julestjernen\u00bb eller \u00abTre n\u00f8tter til Askepott\u00bb p\u00e5 julaften), som er lokalt forankret, eller som kanskje bare du og din familie driver med (som hva man spiser p\u00e5 julaften, eller om man kler p\u00e5 seg kofte eller bunad til feiringen). Julebukk er en tradisjon man finner mange steder i landet, med lokale variasjoner. Er man i Nord-Troms i jula, kan det hende noen kommer og banker p\u00e5 d\u00f8ra og sp\u00f8r om Daban er hjemme. \u00c5 g\u00e5 Daban er den lokale versjonen av julebukk i Nord-Troms, hvor man kler seg ut og g\u00e5r fra hus til hus. Dersom man svarer at Daban ikke er hjemme, vil de g\u00e5 videre. Men hvis man svarer at Daban er<\/em> hjemme, f\u00e5r man kanskje en sang i bytte mot litt godteri eller noe annet, f\u00f8r de g\u00e5r videre.<\/p>\n

En annen spesiell tradisjon som tar sted i juletider i Nord-Troms, n\u00e6rmere bestemt i Olmm\u00e1ivaggi\/Manndalen i K\u00e5fjord, er o\u0111\u0111abeaig\u00e1ll\u00e1t\/nissetog<\/a>. Denne tradisjonen p\u00e5 nytt\u00e5rsaften finner du kun i denne bygda. Gamle og unge g\u00e5r gjennom bygda i hjemmelagde, fryktinngytende masker, laget av skinn, ull, bein og hva mer man kan finne for \u00e5 skremme vekk onde \u00e5nder (og de som t\u00f8r se eller f\u00f8lge etter toget), og for \u00e5 f\u00e5 en god start p\u00e5 det nye \u00e5ret. Man vet ikke n\u00e5r denne tradisjonen ble oppstartet, eller hvor den kom fra, men det skal ha blitt gjennomf\u00f8rt i hvert fall siden tidlig p\u00e5 1900-tallet, og er fremdeles en viktig del av feiringa for folk i bygda.<\/p>\n

Folk og familier har sine m\u00e5ter \u00e5 feire h\u00f8ytider, og ofte er hvordan det feires unikt for hver enkelt person, og hvordan man f\u00e5r julestemningen til \u00e5 sette inn er forskjellig for alle. Men mens du venter p\u00e5 at julestemningen kommer (eller for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 den) kan du jo h\u00f8re p\u00e5 Jan Olsen fortelle om den samiske jula i L\u00f8nsj<\/a>. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 se en julefilm, vil du b\u00e5de se og h\u00f8re det samiske i filmen «Klaus» (p\u00e5 Netflix)<\/a> hvor karakteren Margu snakker nordsamisk uansett hvordan spr\u00e5k filmen er dubbet til. Eller s\u00e5 har NRK S\u00e1pmi satt sammen en spilleliste med samiske julesanger<\/a>, b\u00e5de nye og gamle, for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 komme deg gjennom juleforberedelsene.<\/p>\n

Buorit juovllat ja buorra o\u0111\u0111a jahki – Buorre javlla ja buorre \u00e5d\u00e5jahke – L\u00e6hkoe j\u00e5vhl j\u00efh buerie orre japeie!\u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n

(H\u00e5per Juovlast\u00e1llu ikke kommer og tar deg!)<\/p>\n

<\/strong><\/em><\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 samisk er desember juovlam\u00e1nnu \u2013 javllam\u00e1nno \u2013 j\u00e5vleaske, som direkte oversatt betyr julem\u00e5ned. Man skulle da tro at jula var en viktig samisk h\u00f8ytid, med spesielle og egenartede m\u00e5ter \u00e5 feire den p\u00e5. Men i dag er samisk julefeiring\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":1966,"featured_media":35744,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-244486","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-sapmi-i-dag"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/244486","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1966"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=244486"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/244486\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media\/35744"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=244486"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=244486"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=244486"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}