{"id":244223,"date":"2023-01-09T15:59:08","date_gmt":"2023-01-09T14:59:08","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/?p=244223"},"modified":"2023-02-02T15:04:52","modified_gmt":"2023-02-02T14:04:52","slug":"krenket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/krenket\/","title":{"rendered":"Krenket"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ custom_margin=»||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»16px|auto||auto||» custom_padding=»60px||24px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» header_font=»Poiret One|||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»40px» header_2_font=»Poiret One||||||||» custom_margin=»190px||12px|||» custom_padding=»||18px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Krenket<\/h1>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» width=»100%» module_alignment=»right» custom_margin=»-7px||-20px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Skrevet av\u00a0<\/h2>\n

Erle B\u00e5rdsdatter S\u00e6ther\u00a0<\/h3>\n

Senter for samiske studier, UiT – Norges Arktiske Universitet<\/p>\n

 <\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/11\/krenka1.png» title_text=»krenka1″ _builder_version=»4.19.4″ _module_preset=»default» custom_margin=»-120px||37px|-192px||» custom_margin_tablet=»-46px|||41px|false|false» custom_margin_phone=»-55px|||-8px|false|false» custom_margin_last_edited=»on|tablet» custom_padding=»35px||0px|0px||» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ custom_padding=»0px|||||» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

«Lettkrenka samer» var en gjenganger i beskrivelsene som ble brukt brukt da det kom kritikk mot Nortura for navnet og logoen til hermetikkmaten «Joika». I NRK-serien Ikke sp\u00f8r om det<\/em>\u00a0blir syv samer invitert til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let «Hvorfor blir samer s\u00e5 lett krenket?». Hva gj\u00f8r at samer som uttrykker seg kritisk, blir beskrevet som «krenka»? Og hva kreves for et bedre debattklima om samiske saker?\u00a0\u00a0<\/strong><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ custom_margin=»-10px|auto||auto|false|false» custom_padding=»0px|||0px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

<\/blockquote>\n

Det er vanskelig \u00e5 definere hva det vil si \u00e5 krenke og \u00e5 v\u00e6re krenket. Dette er begrep som finnes b\u00e5de i fagfelt som jus, psykologi og statsvitenskap. I dagligtalen h\u00f8rer vi det ofte som en beskrivelse av noen blir oppfattet som for «sensitiv» fordi den kritiserer noe. «Krenket» brukes ofte i sammenheng med andre begreper som «woke», «cancel culture» og «politisk korrekt».<\/p>\n

Kulturuttrykk preget av stereotypier<\/strong><\/p>\n

Det kan v\u00e6re mange grunner til at noen reagerer p\u00e5 hvordan noe fremstilles. En grunn kan v\u00e6re at en kultur fremstilles stereotypisk. En stereotypi<\/a> er en forenklet forestilling om hvordan noe er, gjerne basert p\u00e5 fordommer. Eksempler p\u00e5 stereotypier om samer er at alle samer bor i lavvo eller driver med reindrift. Det finnes ogs\u00e5 mer nedsettende stereotypier som historisk har blitt brukt f\u00f8rst som argumenter for assimilering og senere som humor.<\/p>\n

<\/div>\n

Mange av debattene rundt det \u00e5 bli krenket er tett knyttet til kulturell appropriasjon<\/a>. Kulturell appropriasjon betyr at en folkegruppe tar eller l\u00e5ner kulturelle uttrykk fra en annen folkegruppe. Dette er vanlig i m\u00f8ter mellom kulturer, men kulturell appropriasjon har som oftest i dag en politisk betydning, som viser til urettmessig tilegnelse av andres kultur. N\u00e5r det gjelder kulturell appropriering er det ofte et sp\u00f8rsm\u00e5l, i tillegg til om hvordan kulturen blir fremstilt, om hvem som eier kulturen.\u00a0 Dette er ofte knyttet til ujevne maktforhold og tidligere koloniale relasjoner. I forholdet mellom majoritet og minoritet som i Norge hvor den norske stat drev med mange\u00e5rig fornorskning av samer, kan det oppleves som vondt \u00e5 se en tidligere «forbudt» kultur n\u00e5 skulle bli allemannseie. Dette gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r noen profitterer p\u00e5 det som approprieres.<\/p>\n

Krenka-boller<\/strong><\/p>\n

Det er et problem for debattmilj\u00f8et i samfunnet hvis man ikke t\u00f8r \u00e5 ytre seg om det man opplever som urett fordi man ikke \u00f8nsker \u00e5 bli stemplet som krenket. Hvilken side som har de beste argumentene<\/span>, er irrelevant hvis «krenket» brukes som latterliggj\u00f8ring av debattmotstanderne.<\/span> En av gjestene i Ikke sp\u00f8r om det<\/em><\/a> beskriver dette dilemmaet som: «Sier man ifra, blir man stemplet som lett krenket. Sier man ikke ifra, s\u00e5 tror folk det er greit og fortsetter» (NRK, 2021). <\/span>I NRK-podcasten Gozuid alde<\/em><\/a> diskuteres debatten rundt produktet Joika, sp\u00f8kefullt kalt «krenka-boller-saken», og hva som ble opplevd som problemene i debatten. En av programlederene beskriver sin opplevelse av debattene som:<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.18.1″ _module_preset=»default» custom_margin=»-30px|auto|-30px|auto|true|false» custom_padding=»0px|||||» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font=»Playfair Display||||||||» text_text_color=»#eaeaea» text_font_size=»250px» text_line_height=»0em» positioning=»absolute» width=»100%» custom_margin=»150px||||false|false» animation_style=»flip» animation_delay=»300ms» animation_intensity_flip=»200%» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\u201c<\/b><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» header_3_font=»|600|on||||||» header_3_text_color=»#686868″ header_3_font_size=»1.4rem» header_3_line_height=»1.5em» custom_margin=»150px|104px|150px|104px|true|true» custom_margin_tablet=»150px|150px|150px|150px|true|true» custom_margin_phone=»|40px||40px|true|true» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»|0px|||false|false» animation_style=»fade» animation_delay=»800ms» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Jeg synes det er veldig ubehagelig n\u00e5r mine f\u00f8lelser blir brukt mot meg i offentlige debatter. Jeg f\u00f8ler at ordet «krenket» ofte blir brukt som hersketeknikk. Med en gang jeg blir stemplet som krenket, s\u00e5 opplever jeg \u00e5 bli kneblet. Pr\u00f8ver jeg \u00e5 forsvare meg, s\u00e5 blir det brukt til \u00e5 bekrefte argumentene om at jeg er blitt krenket. Jeg f\u00f8ler at dette er en hersketeknikk som blir brukt i debatter for det setter en effektiv stopp for den egentlige debatten.<\/h3>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» text_font=»Playfair Display||||||||» text_text_color=»#eaeaea» text_font_size=»250px» text_line_height=»0em» positioning=»absolute» position_origin_a=»bottom_right» text_orientation=»right» width=»100%» animation_style=»flip» animation_delay=»400ms» animation_intensity_flip=»200%» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\u201d<\/b><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ min_height=»598.9px» custom_margin=»-10px|auto||auto|false|false» custom_padding=»0px|||0px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»||-3px|||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

<\/blockquote>\n

Sitatet viser hvordan en del av diskusjonen rundt «krenking» handler om det er plass til f\u00f8lelser i samfunnsdebatten. <\/span>En av gjestene i Ikke sp\u00f8r om det<\/em> forklarer: «Jeg insisterer p\u00e5 retten til \u00e5 bli krenket. Jeg insisterer p\u00e5 at hvis noen krenker meg, s\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 gr\u00e5te. For det er smertefullt \u00e5 bli krenket.» (NRK, 2021).<\/span>\u00a0I tillegg er det ingen hemmelighet at k<\/span>onflikter kombinert med sterke f\u00f8lelser lager gode nyhetssaker som f\u00e5r mye oppmerksomhet. Som ene programlederen i Gozuid alde<\/em> beskriver det: «Det blir ikke til en stor sak f\u00f8r noen retter kritikk tilbake. De som gjorde (joika-)saken st\u00f8rre enn n\u00f8dvendig, slik jeg ser det, er de som anklaget meg for \u00e5 v\u00e6re krenket og som mente jeg burde rette fokus p\u00e5 viktigere ting.» (NRK, 2022). At det bl\u00e5ses opp som en st\u00f8rre sak enn det som kanskje var \u00f8nskelig, kan f\u00f8re til nok en utfordring i debatten; at en hel gruppe tildeles meninger basert p\u00e5 enkeltpersoners kritikk.<\/span><\/p>\n

Uttale seg uten \u00e5 representere hele gruppa<\/strong><\/p>\n

Gjesten i Gozuid alde<\/em> sier i episoden at han var lei av at samer alltid skal fremst\u00e5 som krenket. Han hadde et behov for \u00e5 vise at det ikke var en sak alle samer sto bak, og utdyper at det er problem n\u00e5r noen blir krenket p\u00e5 vegne av andre. Dette beskriver et problem med mange debatter hvor uttalelsene til enkeltmennesker blir fremstilt som meningene til en hel gruppe.\u00a0<\/span>Satt p\u00e5 spissen: «Hvis \u00e9n same mener noe, s\u00e5 mener alle samer det.» <\/span>Selv ikke uttalelser gjort av Sametinget, Samer\u00e5det eller noen samiske organisasjoner vil snakke p\u00e5 vegne av alle samer. Derfor vil fremstillinger som at «samene er krenka» dekke over mye uenighet innad i de samiske samfunnene. Dette er ogs\u00e5 typisk for andre minoritetsgrupper, hvor enkeltpersoners uttalelser representerer alle. Et kritisk blikk p\u00e5 hvordan ytringer til enkeltmennesker presenteres, vil ansvarliggj\u00f8re media og samtidig sette et fokus p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke meningsmangfoldet for hvem som f\u00e5r ytre seg om saker som engasjerer.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.19.4″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» width=»100%» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Publisert: 09. januar 2023<\/span><\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_4,1_2,1_4″ disabled_on=»off|off|off» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»46px|auto||auto||» custom_padding=»0px||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blog fullwidth=»off» posts_number=»1″ include_categories=»36″ meta_date=».» excerpt_length=»176″ show_more=»on» show_author=»off» show_date=»off» show_categories=»off» _builder_version=»4.19.1″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_font_size=»21px» meta_font_size=»12px» read_more_text_color=»#e09900″ read_more_font_size=»13px» background_color=»rgba(0,0,0,0)» custom_margin=»||||false|false» custom_padding=»0px|0px|0px|0px|true|true» custom_css_read_more=»color: #e09900;||display: block;||text-align:center;||margin-top: 10px;||border: 1px solid #ccc;||padding: 5px;||letter-spacing: 1px;» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_blog][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_4″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ custom_padding=»60px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_toggle title=»Referanser» icon_color=»#e09900″ open_icon_color=»#e09900″ module_class=»orange-link» _builder_version=»4.18.0″ title_level=»h1″ title_font=»Poiret One|700||on|||||» title_font_size=»14px» closed_title_text_align=»left» closed_title_font_size=»14px» body_font=»||||||||» body_text_align=»left» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»12px» body_line_height=»1.6em» body_link_line_height=»1.6em» body_ul_line_height=»1.6em» body_ol_line_height=»1.7em» background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat» text_orientation=»left» width=»95%» module_alignment=»center» custom_margin=»||50px||false|false» custom_padding=»10px||10px||true|false» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n