{"id":244215,"date":"2022-11-16T13:32:46","date_gmt":"2022-11-16T12:32:46","guid":{"rendered":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/?p=244215"},"modified":"2024-02-06T08:45:41","modified_gmt":"2024-02-06T07:45:41","slug":"nims-rapport-om-holdninger-til-samer-og-nasjonale-minoriteter-i-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/nims-rapport-om-holdninger-til-samer-og-nasjonale-minoriteter-i-norge\/","title":{"rendered":"NIMs rapport om holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»-3px|||||» custom_padding=»||14px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» min_height=»705.7px» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»0px||-10px||false|false» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»||0px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» header_font=»Poiret One|||on|||||» header_font_size=»40px» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

NIMs rapport om holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge<\/h1>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/11\/holdninger-og-hatprat-NIM.png» title_text=»holdninger og hatprat NIM» _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Illustrasjon: NIMs rapport om holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» custom_margin=»|auto|-13px|auto||» custom_margin_tablet=»|auto|-13px|auto||» custom_margin_phone=»-100px|auto|-13px|auto|false|false» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding=»||9px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.0″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» width=»100%» module_alignment=»right» custom_margin=»-7px||-20px||false|false» custom_padding=»||2px|||» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Skrevet av<\/h2>\n

Helene Ajuna Olsen<\/h3>\n

Senter for samiske studier, UiT – Norges Arktiske Universitet<\/p>\n

 <\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»15px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» min_height=»346px» custom_padding=»10px||0px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»wpc-fw-menu» _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

I 2022 kom Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut med en rapport om holdninger i det norske samfunnet til samer og nasjonale minoriteter<\/a>. Resultatet av rapporten viser at store deler av Norges befolkning har lite og\/eller d\u00e5rlig kunnskap om samer og nasjonale minoriteter, noe som leder til negative holdninger og hets\/hatprat mot disse gruppene. Viktige grep i arbeidet mot negative holdninger er \u00f8kt kompetanse p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5.\u00a0<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_video src=»https:\/\/vimeo.com\/722139567?embedded=true&source=vimeo_logo&owner=135296225″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» min_height=»260.7px» custom_margin_tablet=»» custom_margin_phone=»||-35px||false|false» custom_margin_last_edited=»on|phone» custom_padding_tablet=»» custom_padding_phone=»||0px||false|false» custom_padding_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_video][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» custom_margin=»-27px|auto||auto||» custom_padding=»0px||||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.19.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text module_class=»orange-link wpc-fw-menu» _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» text_font_size=»15px» text_line_height=»1.8em» text_orientation=»justified» custom_margin=»|||-26px|false|false» custom_padding=»10px|0.3%|40px|25px|false|false» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

NIMs h\u00e5p er at rapporten vil \u00abbidra til \u00e5 l\u00f8fte befolkningens kunnskap om samer og nasjonale minoriteter\u00bb som et steg i \u00e5 \u00abbeskytte disse gruppene mot diskriminering og hatprat\u00bb (1)<\/span><\/a>. Resultatet av rapporten er basert p\u00e5 kvantitative sp\u00f8rreunders\u00f8kelser, utf\u00f8rt av over 2600 personer over 18 \u00e5r.<\/p>\n

Noen av hovedfunnene i rapporten kan oppsummeres gjennom at \u00abunders\u00f8kelsen viser at mange i befolkningen oppgir at de l\u00e6rte lite eller ingenting om samer og nasjonale minoriteter p\u00e5 skolen, og at mange fortsatt har lite kunnskap om og kontakt med gruppene i dag\u00bb (2)<\/a><\/span><\/a> og \u00abHatprat\/hets rettet mot samer er i betydelig grad observert av personer bosatt i Nord-Norge (33%) og i omr\u00e5der assosiert med s\u00f8rsamer (24%)\u00bb (3)<\/a>. Definisjonen NIM har brukt om hatprat\/hets er \u00abytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende, og er rettet mot et individ eller en gruppe p\u00e5 grunnlag av gruppekarakteristikker (som for eksempel etnisitet).\u00bb (4)<\/a>. Hatprat\/hets mot samer og andre nasjonale minoriteter har blitt et alvorlig problem i Norges samfunn i dag, og er noe som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 svekke samfunnsdeltakelse. Flere og flere personer \u00f8nsker ikke \u00e5 delta i debatter eller v\u00e6re aktive p\u00e5 nett p\u00e5 grunn av mengden med hets og hatefulle ytringer dette medf\u00f8rer<\/a> (5)<\/a>. <\/em><\/strong>\u00a0FNs menneskerettskomite og FNs komite mot rasediskriminering har begge uttrykt bekymring overfor Norge om hatefulle ytringer mot samer og nasjonale minoriteter (6)<\/a>.<\/p>\n

N\u00e5r dette er sagt, s\u00e5 har fremdeles over halvparten av befolkningen (52% mot 9% med eksplisitte negative holdninger) positive holdninger og syn p\u00e5 samer. Denne delen av befolkningen peker p\u00e5 at samene er en viktig del av norsk kultur, samfunn og historie, og har en forst\u00e5else for effekten av tidligere assimileringspolitikk og diskriminering. Det blir ogs\u00e5 fremhevet at \u00f8kt forst\u00e5else og toleranse kommer av at samer har v\u00e6rt flinke til \u00e5 fremme sin egen kultur, og har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om samer p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 (7)<\/a>.<\/p>\n

Grunnene som oppgis for negative holdninger til samer begrunnes og forst\u00e5s ofte med utgangspunkt i stereotypiske syn p\u00e5 samer, slik som at samer er for kravstore, eller har for store og urimelige rettigheter (8)<\/a>. En annen stor grunn som oppgis er konflikt over reinbeiteomr\u00e5der (9)<\/a>, og man ser at negative kommentarer ofte har utspring i utbyggingsprosjekter innen vindkraft og gruvedrift (10)<\/a>. Det rapporten da viser til, er en mulig sammenheng med et lavt kunnskapsniv\u00e5 eller oppl\u00e6ring om samers og nasjonale minoriteters kultur, samfunn og historie, og dette reflekteres i hatprat\/hets mot disse gruppene. \u00d8kt kunnskap er noe som kan fungere som tiltak mot hatprat og diskriminering (11)<\/a>, men det er ogs\u00e5 komplekse situasjoner og rapporten fremhever at effektiviteten av tiltak for \u00e5 \u00f8ke kunnskap er varierende og avhengig av tiln\u00e6rmingene som brukes. For eksempel peker de p\u00e5 at \u00abundervisningen er mer effektiv dersom den aktivt utfordrer stereotypier og dekker historisk og aktuell urettferdighet mot gruppene, samt gruppenes egne perspektiver p\u00e5 disse temaene\u00bb (12)<\/a>.<\/p>\n

Dette er ogs\u00e5 videre gjenspeilet i ett av NIMs anbefalinger som baseres p\u00e5 rapporten, nemlig en anbefaling om et nasjonalt kompetansel\u00f8ft. Kompetansel\u00f8ft inkluderer prosjekter som allerede er i gang, blant annet gjennom ordningen Samiske Veivisere, men er ogs\u00e5 noe som m\u00e5 bli gjort p\u00e5 en mer gjennomg\u00e5ende m\u00e5te i hele skolesystemet og ellers i samfunnet. » [Forskning viser at] kunnskap om samer og nasjonale minoriteter ofte nedprioriteres i skolen og l\u00e6rerutdanningen fordi det er for vanskelig \u00e5 finne … ressursene til \u00e5 gjennomf\u00f8re m\u00e5lene og kravene i l\u00e6rerplanene og retningslinjene for l\u00e6rerutdanningen» (13)<\/a>. Til tross for at samiske tema og samfunnsforhold har blitt et mer gjennomg\u00e5ende tema i det nye l\u00e6replanverket er det fremdeles vanskelig \u00e5 finne oppdatert innhold om disse temaene, og gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 arbeide for \u00f8kt kunnskapsheving. Utarbeiding av l\u00e6reverk og ressurser om blant annet samiske tema er dermed et kritisk punk i arbeidet mot hatprat og hets mot samer og nasjonale minoriteter. Unders\u00f8kelser og kartlegginger slik som NIMs rapport understreker viktigheten av oppdaterte l\u00e6ringsressurser, og er ogs\u00e5 data som kan og b\u00f8r bli aktivt brukt i belysningen av problemer knyttet til manglende kunnskap blant befolkningen.<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.19.2″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Norges Nasjonale minoriteter» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.19.2″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»100%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»30px|75px|30px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» border_radii=»off||1px|1px|1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Samer er i dag den eneste anerkjente urfolksgruppen i Norge. Norges nasjonale minoriteter<\/a> er folk som har lang historisk tilknytning til Norge. Gjennom Europar\u00e5dets rammekonvensjom om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspr\u00e5kpakten har Norge forpliktet seg til beskytte disse gruppene.<\/p>\n