[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ custom_margin=»||||false|false» custom_padding=»0px||||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_margin=»16px|auto||auto||» custom_padding=»60px||24px|||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.5″ text_font=»||||||||» header_font=»Poiret One|||on|||||» header_text_align=»left» header_font_size=»40px» header_2_font=»Poiret One||||||||» custom_margin=»190px||12px|||» custom_padding=»||18px|||» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» custom_margin_last_edited=»on|tablet» custom_margin_tablet=»-16px||||false|false» sticky_enabled=»0″ custom_margin_phone=»-16px||||false|false»]<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.16″ text_font=»||||||||» text_text_color=»#7e7f93″ text_font_size=»13px» text_line_height=»1.2em» header_font=»||||||||» header_text_color=»#000000″ header_2_font=»Poiret One|||on|||||» header_2_text_align=»center» header_2_font_size=»15px» header_3_font=»|700|||||||» header_3_text_color=»#000000″ header_3_font_size=»18px» header_3_line_height=»1.2em» background_color=»RGBA(255,255,255,0)» width=»100%» module_alignment=»right» custom_margin=»-7px||-20px||false|false» hover_enabled=»0″ locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
Senter for samiske studier, UiT – Norges Arktiske Universitet<\/p>\n
<\/p>\n
[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/10\/QS_logo_WEB.jpg» title_text=»QS_logo_WEB» _builder_version=»4.19.5″ _module_preset=»default» custom_margin=»-128px|||||» custom_padding=»0px|||||» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″ custom_margin_last_edited=»on|tablet» custom_margin_tablet=»0px|||135px|false|false» module_alignment_last_edited=»on|tablet» module_alignment_tablet=»right» custom_margin_phone=»0px|||135px|false|false» module_alignment_phone=»right»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.16″ custom_padding=»0px|||||» hover_enabled=»0″ locked=»off» global_colors_info=»{}» sticky_enabled=»0″]<\/p>\n
«V\u00e5ren 2011 var det f\u00e5 som hadde h\u00f8rt det blitt snakket om eller tenkt p\u00e5 samiske LHBTQ-personer (Lesbisk, homofil, bifil, trans, queer\/skeiv). (…) Ikke at S\u00e1pmi er noe mer eller mindre homofobisk enn andre samfunn, men mer at det er et utsatt samfunn som p\u00e5 grunn av kolonisering og diskriminering har blitt hardere og mer avhengig av et tett samhold. Mye tydet p\u00e5 at noe m\u00e5tte skje, men veldig lite skjedde, hverken fra LHBTQ-organisasjoners side eller i det samiske samfunnet. Mange lurte fortsatt p\u00e5 om ikke-hetereoseksuelle samer virkelig fantes; «I s\u00e5fall burde jeg vel ha truffet noen?». Det fantes ogs\u00e5 stemmer som mente at «skeive samer» bare «er p\u00e5 moten» og at det fantes «viktigere sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 jobbe med i S\u00e1pmi».» (Queering S\u00e1pmi, s. 14)<\/strong><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_blurb title=»Hva er queering s\u00e1pmi?» image_icon_width_tablet=»60px» image_icon_width_phone=»60px» image_icon_width_last_edited=»on|tablet» admin_label=»Teaser» module_class=»pa-bullet-list-1 orange-link» _builder_version=»4.18.0″ header_font=»Poiret One|700||on|||||» header_text_align=»center» header_font_size=»22px» header_line_height=»1.8em» body_text_color=»#000000″ body_font_size=»14px» body_line_height=»2em» body_link_text_color=»#000000″ body_ul_text_color=»#000000″ body_ol_text_color=»#000000″ background_color=»#ffffff» width=»91.4%» max_width=»100%» module_alignment=»center» custom_margin=»55px|75px|55px|75px|true|true» custom_padding=»30px|30px|30px|30px|true|true» animation_style=»zoom» animation_intensity_zoom=»10%» border_radii=»off||1px|1px|1px» border_width_all=»1px» box_shadow_style=»preset1″ box_shadow_vertical=»10px» box_shadow_blur=»67px» box_shadow_spread=»21px» box_shadow_color=»rgba(1,33,92,0.1)» icon_font_size=»36px» image_max_width_tablet=»60px» image_max_width_phone=»» image_max_width_last_edited=»on|tablet» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n [\/et_pb_blurb][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»2_5,3_5″ _builder_version=»4.16″ custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»22px||10px|0px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.5″ _module_preset=»default» width=»100%» custom_margin=»175px|-16px||||» custom_padding=»|0px||||» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» custom_margin_last_edited=»on|tablet» custom_margin_tablet=»-43px|-16px|||false|false» sticky_enabled=»0″ custom_margin_phone=»-43px|-16px|||false|false»]<\/p>\n Det er 9 \u00e5r siden utstillingen og boken «Queering S\u00e1pmi» ble sluppet. Vi tok en prat med en av prosjektlederne, Elfrida Bergman.<\/em><\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/10\/Picture8-scaled.jpg» title_text=»Picture8″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» width=»100%» custom_margin=»-24px||-73px|-6px||» custom_padding=»5px||52px|0px||» global_colors_info=»{}» src__hover_enabled=»on|hover» src__hover=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/10\/Picture8-scaled.jpg»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»20px|-3px|0px||false|false» custom_padding=»13px|13px|10px|||» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Sara Lindquist<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ custom_margin=»-10px|auto||auto|false|false» custom_padding=»0px|||0px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Hva tenker du om prosjektet n\u00e5 10 \u00e5r senere?<\/strong><\/p>\n Jeg er veldig stolt over prosjektet og s\u00e5 glad for at skeive samer har arbeidet s\u00e5 hardt siden det. Men den raske utviklingen gj\u00f8r ogs\u00e5 at man iblant glemmer bort hvor annerledes det var da prosjektet begynte for over 10 \u00e5r siden. Da fantes det en f\u00f8lelse om at det var et umulig prosjekt. En jente p\u00e5 norsk side sa: \u00abAt dere skal gj\u00f8re det her, det er livsfarlig. Men dere m\u00e5 gj\u00f8re det, for ingen andre vil gj\u00f8re det. Og ingen vet hvordan dette blir \u00e5 p\u00e5virke, men det vil sl\u00e5 ned som en bombe.\u00bb Den nerv\u00f8siteten og spenningen som fantes b\u00e5de hos oss, v\u00e5re deltakere, Saminuorra, Noereh, skapte en nerve. Vi visste heller ikke selv hva vi kunne forvente og vi passet p\u00e5 \u00e5 ikke g\u00e5 glipp av noe av det som ble delt. Vi m\u00e5tte ta ansvar for det vi satte i gang. Det gjorde ogs\u00e5 at intervjuene og m\u00f8tene med folk ble spesielle. At det var s\u00e5 utrolig viktig og s\u00e5rbart. Det gjorde at vi jobba som faen, under ekstremt h\u00f8yt stressniv\u00e5. Det kan h\u00f8res overdrevet ut, men vi visste jo at det verste ville v\u00e6re at noen ble utsatt for hatprat p\u00e5 grunn av dette, at noen tok livet sitt, at det ble verre for dem. Flere som vi var i kontakt med ble truet av folk n\u00e6r dem, av kj\u00e6re eller familiemedlemmer, og ble redd, og det stilte h\u00f8ye krav til oss rent etisk.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Men ogs\u00e5 at vi ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved fordi vi var ikke-samer, og det var helt rett \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved. Vi l\u00e6rte at vi ikke var samer og arbeidet hardt for \u00e5 ta ansvar for v\u00e5r koloniale arv. Og vi anstrengte oss for \u00e5 forst\u00e5 kompleksiteten og maktbalansene i det samiske samfunnet, om reindrift mot ikke-reindrift, om sj\u00f8samer mot fjellsamer, om hvordan kolonialismen har p\u00e5virket og f\u00f8rt til indre konflikter som selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 p\u00e5virket de vi snakket med. Vi arbeidet interseksjonelt for \u00e5 utfordre enhver maktorden som fantes, inkludert de som p\u00e5virket oss selv. Det var viktig for oss at det ikke ble som skallem\u00e5linger, at vi kom og gjorde forskning p\u00e5 samer for v\u00e5r egen del og s\u00e5 dro igjen. Vi ville at alt vi gjorde skulle styrke skeive samiske personer og arbeidet for dem. S\u00e5 vi jobbet mye med v\u00e5r egne koloniale arv og v\u00e5re egne maktposisjoner.\u00a0<\/em><\/p>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=»3_5,2_5″ _builder_version=»4.16″ custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px|||0px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»3_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.19.5″ _module_preset=»default» width=»100%» custom_margin=»154px|||||» custom_padding=»|0px||||» hover_enabled=»0″ global_colors_info=»{}» custom_margin_last_edited=»on|tablet» custom_margin_tablet=»0px||||false|false» sticky_enabled=»0″ custom_margin_phone=»0px||||false|false»]<\/p>\n Vi forsto tidlig at det eksisterte et stort problem; vi var ikke samer. Uansett hvor skeive vi var s\u00e5 hadde vi som svensker mer makt enn samer i samfunnet. (…) Den koloniale arven og overtaket sitter i v\u00e5re kropper og vi risikerte, til tross for gode intensjoner, \u00e5 gjenskape en rekke d\u00e5rlige strukturer<\/em>. (QS, s. 15)<\/span><\/p>\n<\/blockquote>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»2_5″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/10\/QS3.jpg» title_text=»QS3″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Sara Lindquist<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px|||0px|false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»|||0px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Ville det v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re et lignende prosjekt i dag?<\/strong><\/strong><\/p>\n B\u00e5de ja og nei. Men det vil samtidig bli veldig annerledes. Den akutte f\u00f8lelsen jeg beskrev tidligere ser annerledes ut n\u00e5 sammenlignet med 2011 da vi startet. Det er fremdeles store behov, ikke minst akademisk for \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap, men i dag er det organisering og veldig mange skeive samer som er \u00e5pne. Det er ogs\u00e5 mye st\u00f8rre respekt og kunnskap i samfunnet for \u00f8vrig. S\u00e5 det vil ikke bli et helt likt prosjekt hvis man gj\u00f8r det i dag. Jeg tror imidlertid det er viktig \u00e5 forst\u00e5 at antallet \u00e5pent skeive samer ikke skal leses som at alt er perfekt n\u00e5. Jeg er sikker p\u00e5 at det fortsatt er mye som m\u00e5 gj\u00f8res. Kanskje det trengs et prosjekt tilsvarende Queering S\u00e1pmi, kanskje det er bedre \u00e5 jobbe med andre metoder. Queering S\u00e1pmi var ikke bare en bok og en utstilling. Det st\u00f8rste arbeidet var det vi gjorde rundt omkring, analysene, bygge fellesskapet, f\u00e5 akt\u00f8rer til \u00e5 forst\u00e5 sitt ansvar og si ifra n\u00e5r folk i maktposisjoner stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved prosjektet. Det er mulig \u00e5 gj\u00f8re mange deler av prosjektet igjen, men Queering S\u00e1pmi var ogs\u00e5 noe helt eget som skjedde der og da.<\/p>\n <\/p>\n Hver enkelt deltager vi traff var unik, men det fantes ogs\u00e5 flere r\u00f8de tr\u00e5der som var gjennomg\u00e5ende hos flere av deltagerne. Stillheten de m\u00f8tte. Redselen – iblant un\u00f8dvendig og iblant av reelle \u00e5rsaker. En annen r\u00f8d tr\u00e5d var det fantastiske i \u00e5 tilh\u00f8re to ikke-normative grupper, den samiske og den skeive, og hvordan det kan \u00e5pne d\u00f8rer i livet. (QS, s. 20)<\/em><\/p>\n <\/span><\/p>\n<\/blockquote>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/10\/Picture10.jpg» title_text=»Picture10″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Sara Lindquist<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»|||0px||» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n <\/p>\n Fremfor alt tror jeg at man i dag kunne hatt samisk styresett p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det som var mulig for 10 \u00e5r siden. I 3 \u00e5r var det ingen samiske personer som representerte prosjektet og det var helt n\u00f8dvendig. Vi \u00f8nsket at ingen skulle trenge \u00e5 bli den unike representasjonen p\u00e5 hva den skeive samen er og alene f\u00e5 b\u00e6re den rollen. <\/strong>Vi ville at alle skulle offentliggj\u00f8res som et samfunn der de kunne st\u00e5 sammen, da ble jeg og Sara ansiktet utad lenge. Det fjerde prosjekt\u00e5ret kalte vi derfor «Decolonize it!». \u00c5 avkolonisere prosjektet, fase ut oss selv, overf\u00f8re kompetanse og nettverk til skeive samer selv. Jeg er utrolig takknemlig og glad for at de skeive samene selv valgte \u00e5 ta saken og b\u00e6re representasjonene videre. Jeg beundrer alle skeive samer som fortsetter, som har tatt over. Derfor n\u00e5r alle sp\u00f8r om jeg ikke skal gj\u00f8re et nytt prosjekt, s\u00e5 tror jeg ikke det. For vi eier ikke sp\u00f8rsm\u00e5let lenger. Jeg vet at Queering S\u00e1pmi var veldig viktig for hvordan det skulle utvikle seg og for at det fikk s\u00e5 sterkt gjennomslag, men det hadde aldri skjedd hvis ikke de som var med turte \u00e5 st\u00e5 fram. Hvilket mot de hadde, de som turte \u00e5 st\u00e5 frem. Og til alle de som ikke kunne st\u00e5 frem da; Jeg vet dere hadde gode grunner til det og h\u00e5per ting har blitt bedre for dere n\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Nesten tre \u00e5r senere er mye forandret da vi f\u00f8rst begynte v\u00e5rt arbeid. I dag gir et s\u00f8k p\u00e5 «LHBTQ i S\u00e1pmi» tusentalls av nettreff som henviser til samiske tidskrifter, sametingenes LHBTQ-arbeid, nasjonale medier, skeive bloggger, ungdomsorganisasjoner, romaner, o.l. Flere samiske politikere er i dag \u00e5pne med sine skeive identiteter. LHBTQ-sp\u00f8rsm\u00e5l bevoktes l\u00f8pende av samiske medier. Mange samiske perspner er \u00e5pne med sin legning i sosiale medier. En skeiv samisk bevegelse vokser frem. Alle fremsteg er ikke takket v\u00e6re Queering S\u00e1pmi. De fleste handler om modige mennesker som har bestemt seg for at de har like stor rett til \u00e5 vise hele seg som heterofile; svensker som finner, nordmenn og andre norm-personer. Men vi tror at prosjektet har bidratt til forandringen. Vi har aktualisert sp\u00f8rsm\u00e5let, st\u00f8ttet opp omkring det, m\u00f8tt motstand, og st\u00f8ttet det videre opp igjen. Sammen med v\u00e5re deltagere og samarbeidspartnere har vi flettet det samiske inn i det skeive og det skeive inn i det samiske. Prosjektet har bundet sammen personer, motivert og hyllet dem. Og ikke minst har vi tatt samiske LHBTQ-personer p\u00e5 alvor, lyttet og skapt en plattform der deres stemmer er de som blir h\u00f8rt sterkest<\/em>. (QS, s. 22) \u00a0<\/span><\/p>\n<\/blockquote>\n <\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/result.uit.no\/reaidu\/wp-content\/uploads\/sites\/27\/2022\/10\/QS6.jpg» title_text=»QS6″ _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ text_font=»Poiret One||||||||» text_font_size=»12px» text_line_height=»1em» text_orientation=»right» custom_margin=»10px||10px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Foto: Sara Lindquist<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.18.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n\n
<\/blockquote>\n
<\/blockquote>\n
\n
<\/blockquote>\n
\n
<\/blockquote>\n
\n
<\/blockquote>\n